Kan det faktisk skje - at du ikke blir kvitt din gonore?

Tekst av: Linn Merete Brendefur Corwin, Stipendiat ved Turning the Tide of Antimicrobial resistance (TTA), legespesialist Avdeling for mikrobiologi, Rikshospitalet, OUS. Foto: OUS og Shutterstock.

Hvem får gonoré?

Gonoré er en av de vanligste kjønnssykdommene i verden. Blant kjønnssykdommer som er forårsaket av bakterier, er gonoré den 2. mest vanlige i verden. Ifølge verdens helseorganisasjon (WHO) er det cirka 78 millioner nye tilfeller av gonoré hvert år i aldersgruppen 15-49 år.

I Norge er heldigvis ikke gonoré så vanlig, men over de siste 10 år har vi sett en økning i forekomsten. Det er særlig i gruppen menn som har sex med menn (MSM) gonoré øker, og for denne gruppen har forekomsten 10-doblet seg de siste 10 årene.

Det er også en økning av gonoré blant heteroseksuelle kvinner og menn. I 2019 var det 1705 som fikk gonoré i Norge.

Hvordan merker du at du er smittet?

Hos menn fører gonoré til betennelse i urinrøret og cirka 90% får symptomer i form av utflod og svie ved vannlatning. Kvinner kan få betennelse i livmorhalsen og urinrøret, og cirka 50% vil få symptomer. Du kan også få gonoré i halsen og endetarmen. Fra disse stedene vil du ofte ikke få symptomer og dermed merker du ikke at du er smittet med gonoré.

Antibiotikabehandling og resistens

Dersom du blir smittet av gonoré i Norge i dag, får du behandling med antibiotika og blir høyst sannsynlig kvitt bakterien og plagene. Dette er ingen selvfølge i andre deler av verden.

Gonoré-bakterien har et dårlig rykte: Opp igjennom tidene har gonoré-bakterien vist at den kan utvikle resistens mot alle antibiotika som har vært brukt i behandlingen mot gonoré.

Og dette er ikke få midler; sulfonamider, penicillin, tetracyklin, spectinomycin, ciprofloxacin, azitromycin, cefexim og ceftriaxon. Den sistnevnte inngår i dagens behandling, og dette er svært bekymringsverdig da det snart ikke finnes flere alternative midler å gi.

For å hindre at bakterien utvikler resistens, har man de siste årene valgt å behandle med 2 antibiotika samtidig; ceftriaxon og azitromycin. Dette har imidlertid vært mye omdiskutert. Og i februar  2018, i England, ble det påvist en gonoré-bakterie som var høygradig resistent for både ceftriaxon og azitromycin. Noen har valgt å kun behandle med ceftriaxon de siste årene.

Hva kan skje?

En resistent gonoré-bakterie vil fortsette å være i kroppen din selv om du får behandling med antibiotika. For kvinner kan dette føre til infeksjon i bekkenet som igjen kan føre til infertilitet. Kvinner kan også oppleve svangerskap utenfor livmoren og kroniske magesmerter.

Dersom en kvinne har gonoré under fødsel, kan den nyfødte få øyebetennelse. Dette kan i verste fall føre til blindhet.

Hos menn kan ubehandlet gonoré føre til striktur i urinrøret, betennelse i bitestiklene eller kronisk betennelse i prostatakjertelen.

Er du ekstra uheldig, kan du også få gonoré-bakterier i blodet med feber og eventuelt leddbetennelse og betennelse på hjerteklaffene.

Hvor er det mest resistens?

Den første gonoré-bakterien som var høygradig resistent for ceftriaxon ble påvist i Japan i 2009. I 2011 ble dette også påvist i Frankrike og Spania. Senere har ceftriaxonresistente gonoré-bakterier blitt påvist i Kina, Australia, Singapore, Argentina og i flere Europeiske land.

WHO har satt opp en prioriteringsliste over resistente bakterier som det er ekstra viktig å forske på og få utviklet nye antibiotika mot. Gonoré-bakterien er på denne listen sammen med blant annet meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og vankomycinresistente enterokokker (VRE).

I Norge er det heldigvis kun rapportert om enkelte tilfeller av ceftriaxonresistens. Men nordmenn reiser mye til utlandet, og mange fra andre land reiser til Norge. Teoretisk sett er det bare et spørsmål om tid før vi også har et resistensproblem for gonoré i Norge.

Hva kan vi gjøre?

Det første du kan gjøre er å unngå å få gonoré: Bruk kondom!

Kondom bør brukes ved alle typer sex der slimhinner kan komme i direkte kontakt med hverandre, det vil si også ved oral og anal-sex. Tenk alltid på gonoré dersom du har mistanke om kjønnssykdom etter utenlandsreise.

Dersom du tilhører en gruppe som har større risiko for å få gonoré er det viktig å ta regelmessige screeningprøver for å fange opp infeksjoner som ikke gir symptomer.

Gonoré er også en allmennfarlig smittsom sykdom. Dette innebærer blant annet at du er pålagt å spore opp alle dine seksualpartnere de siste 3 måneder. Dette er for å bryte smittekjeden.

I kampen mot antibiotikaresistens er det viktig med overvåkning. Med dette mener vi at vi må følge med på resistensmønsteret til gonoré-bakteriene som florerer i Norge og i verden. For å få til dette er vi avhengig av god mikrobiologisk diagnostikk og at vi får gonoré-bakteriene til å vokse slik at en resistensbestemmelse kan utføres.

Utvikling av nye antibiotika og en vaksine mot gonoré er også viktig forskning i kampen mot resistent gonoré.

Referanser:

«Gonoré» - veileder for helsepersonell», Smittevernveilederen, Folkehelseinstituttet.

«Gonorrhoea», Magnus Unemo, Francis Ndowa, H Steven Seifert , Edward W. Hook III and Jo- Anne R. Dillon.

Les om behandling av gonoré ved Olafiaklinikken, Oslo universitetssykehus.

Pasientinformasjon om gonoré.

Les flere blogginnlegg på Ekspertsykehusets, Oslo universitetssykehus sin blogg om fag, forskning og innovasjon!