Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) er en forskningstung klinikk, med flere internasjonalt anerkjente forskningsmiljø i tett samarbeid med Universitetet i Oslo. De 63 forskningsgruppene er fordelt på klinikkens 7 avdelinger, og har ansvaret for 6 av de regionale kjernefasilitetene for forskning. Her finner du oversikt over alle forskninggruppene i klinikken.
I 2023 innføres det nye nasjonale retningslinjer for HPV primærscreening. Målet er å tilby kvinner i aldersgruppen 25-33 år HPV-screening på lik linje med aldersgruppen 34-69 år.
19. april inviterte Klinikk for laboratoriemedisin til omvisning i Nye OUS sine testarealer på Ullevål sykehus.
Fredag 25. mars ble de nyeste skissene og de siste måneders prosjektutvikling for Nye Aker og Nye Rikshospitalet presentert.
Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) sin ambisjon for 2022-2030 er å finne best mulige løsninger for å imøtekomme dagens og fremtidige behov for laboratorie-medisinske tjenester.
Bioingeniøren melder at risikoen for angrep mot IKT-systemer i helsesektoren øker. Laboratoriene og andre kritiske funksjoner er sårbare. Sykehusene er ikke forberedt.
Avdeling for patologi har for tiden lange svartider og forsinkelser på prøvesvar fra sine laboratorier.
Flere og flere av oss utredes i dag for kreft. I høst starter avdeling for patologi ved Klinikk for laboratoriemedisin med analysering av prøvene fra det nasjonale Livmorhalsprogrammet.
Klinikk for laboratoriemedisin tilbyr nå en felles analyseliste.
Under pandemien har det vært mye fokus på analysering av koronaprøver og korte svartider. Mange dyktige ressurser har bidratt og jobbet for å tilrettelegge for automatisering og digitalisering av driften når vi trengte det som mest.
– God økonomistyring er ingen begrensning, det er en mulighet, sier Kristina Nordskog, økonomileder i Klinikk for laboratoriemedisin.
Oslo universitetssykehus (OUS) får nye forsknings- og laboratorielokaler i Livsvitenskapsbygget, som Statsbygg oppfører for Universitetet i Oslo (UiO). Det ble klart etter styrevedtak hos Helse Sør-Øst (HSØ) i går.
– God kommunikasjon er avgjørende for å oppnå målene våre - uavhengig om det er i dialog med våre pasienter, pårørende, ansatte, rekvirenter, samarbeidspartnere eller politikere, sier Sandra Dale.
Fremtidens byggenæring melder at det nye Livsvitenskapsbygget Oslo skal bli mer innholdsrikt. I tillegg til Universitetet i Oslo planlegges det for at også Oslo universitetssykehus skal holde til i deler av bygget.
Kliniske, diagnostiske og forskningsfagmiljøer ved OUS samarbeider nå for fullt for å etablere avansert molekylær diagnostikk for kreftpasienter.
Klinikk for laboratoriemedisin og Universitetet i Oslo tilrettela med webinar for å informere om pågående prosess og eventuell flytting til Livsvitenskapsbygget.
– Klinikk for laboratoriemedisin har under pandemien vist viktigheten av å kombinere fag og kvalitet i alle ledd, og hva vi sammen kan oppnå for å kunne tilby gode tjenestetilbud til våre pasienter, sier Hanne Akselsen.
Ekspertgruppen skal bidra til bedre utredning og behandlingstilbud for pasienter med pancreaskreft.
Da klinikkleder Andreas Matussek startet sin første arbeidsdag ved Oslo universitetssykehus i januar 2020, visste han ikke at hans virksomhet skulle spille en sentral rolle for å bekjempe en av verdens største pandemier hittil.
Etter regjeringens beslutning om videreføring av prosjektet, har det vært arbeidet på høygir for å utarbeide en ny løsning.
Det sier Guro Marki-Pleym, ny HR-leder i Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Forskningsleder i Klinikk for laboratoriemedisin Lars Eide er stolt av sine kolleger og jobber nå aktivt sammen med klinikkledelsen for å se hvordan forskningsmiljøene kan samles i Livsvitenskapsbygget.
Er du mellom 25-69 år anbefales du å ta livmorhalsprøve regelmessig. Du får påminnelse fra Kreftregisteret på Digipost når det er tid for å ta ny prøve.
Ny studie viser at en spesiell type immunceller kalt «makrofager» i tarmen hos mennesker er avgjørende for om vi holder oss friske.
Ny kunnskap om Tmr-cellers levetid har bidratt til bedre forståelse av immunologisk hukommelse i tarmen og er avgjørende for å kunne utvikle nye immunterapeutiske strategier og nye vaksiner.
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.
