Ekspertsykehuset

Bedret diagnostikk av plante- og soppforgiftninger

Diagnostikk av plante- og soppforgiftninger kan være utfordrende. En ny analysemetode vil snart kunne påvise en rekke plante- og soppgifter, i følge «Kompetansegruppe for plante- og sopptoksiner» ved Oslo universitetssykehus/Folkehelseinstituttet. Metoden vil bedre diagnostikk og kunnskap om slike forgiftninger i Norge.
Giftplanten liljekonvall (venstre) og den populære løkplanten ramsløk (høyre) er veldig like utenom blomstring. Giftstoffet konvallatoksin i liljekonvall kan gi alvorlige hjertesymptomer. Foto: Shutterstock.

​Tekst av: Merete Vevelstad, overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM) og Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Shutterstock, Giftinformasjonen og privat.

Du har kanskje lurt på hvorfor man bør gå kurs før sanking og servering av viltvoksende planter som ramsløk? Svaret finner du nedenfor!

Bilde av Merete Vevelstad

Merete Vevelstad, overlege, PhD, spesialist i klinisk farmakologi. Foto: Privat.

Mange forvekslingsmuligheter

Ville du ha tenkt på plantegifter, dersom du fant din friske bestefar bevisstløs i godstolen hjemme? Han, som bare 90 minutter tidligere koste seg med luking i hagen. Ved sykehuset mistenkte man hjerneslag, men han ble likevel forsøksvis behandlet med motgift basert på symptomer – og ble da raskt helt frisk igjen!

Heldigvis visste en venn at mannen hadde smakt på en rot, for å demonstrere hvordan mennesker brukte planter som mat i gamle dager.

Takket være rotrester, hagebesøk og toksikologiske analyser, kunne Giftinformasjonen senere identifisere planten som galnebær (også kalt galneurt, se foto).  

 Bilde av Galnebær
Galnebær (Scopolia carniolica), en giftplante som inneholder hyoscyamin og skopolamin. Foto: Mari Tosterud, Giftinformasjonen.

Når viltvoksende planter brukes som mat

Det er økende interesse for spiselige viltvoksende planter. Etter korte kurs, eller kanskje bare tips i sosiale medier, legger folk ut på tur og sanker inn det de antar er spiselig. Imidlertid finnes det mange forvekslingsmuligheter med til dels svært giftige planter, og Giftinformasjonen får jevnlig henvendelser om feilidentifiseringer.

- Dette bekymrer oss, sier forgiftningseksperter både ved Giftinformasjonen og ved Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus (OUS).

Visse planteforgiftninger vanskelig å oppdage

Ved alvorlige og dødelige plante- og soppforgiftninger har man ofte hverken forhistorie eller planterester. Riktig diagnose beror da på observerte symptomer og funn, og effekt av eventuell motgift. Er man heldig, finnes det et laboratorium som kan gi fasitsvar ved å analysere for mistenkte giftstoffer i blod eller plante-/sopprester. Ved ukjent giftstoff har slike analyser imidlertid vært svært ressurskrevende frem til nå.

Samlet ekspertise om plante- og sopptoksiner

For å bedre analysetilbud og fagkompetanse har vi opprettet en kompetansegruppe for plante- og sopptoksiner. Gruppen utvikler nå analysemetode og database med tanke på de mest aktuelle plante- og soppgifter hos mennesker.

Gruppen er tverrfaglig sammensatt av legespesialister i farmakologi og anestesi, kjemikere, og veterinær, fra Oslo universitetssykehus og Giftinformasjonen ved Folkehelseinstituttet (Merete Vevelstad, Henrik A. Torp, Marianne M. Hagesæther (LIS), Åse Marit Øiestad, An-Magritt Haneborg, Unni Johansen, og Anita von Krogh). Kompetansegruppen samarbeider også med andre kunnskapsenheter innen fagfeltet.

Bilde fra TV 2-sending
Her kan du se direkteinnslag fra God morgen Norge, mandag 31. mai, 2021, da Merete Vevelstad og Anita von Krogh var med reporter og plukket farlige vekster i veikanten.

Se innslaget i lenken her: https://www.tv2.no/v/1659918/

Bedret analyse av plante- og sopptoksiner

Den nye analysemetoden vil kunne undersøke for et stort utvalg av plante- og soppgifter i biologiske prøver, som blod eller urin. Til dette benytter man ny avansert teknologi, LC-QTOF/MS (væske-kromatografi kvadrupol time-of-flight/massespektrometri). For mange av giftstoffene vil man også kunne gjøre mengdebestemmelse i prøven.

Metodene er under utvikling ved Avdeling for rettsmedisinske fag, OUS. Avdelingen har nasjonalt ansvar for analyser og sakkyndighet ved forgiftninger i rettslig og sanksjonær sammenheng.

For hvem?

Ved mistanke om akutt forgiftning bør man som tidligere kontakte Legevakten, eller ringe Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00 (døgnåpen telefon).

Ved ønske om analyse av plante- eller sopptoksiner i blod eller urin, eventuelt også i plantemateriale, kan helsepersonell og politi kontakte Avdeling for rettsmedisinske fag, vakttelefon lege 23 01 30 02, for aktuell spesialanalyse. Når den nye analysemetoden er ferdig utviklet, vil vi også kunne tilby mer rutinemessig analyse med bred kartlegging av plante-/sopptoksiner.

Lenker og referanser:

Avdeling for rettsmedisinske fag, Oslo universitetssykehus

Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!
 

Fant du det du lette etter?