Når døden inntreffer brått og uventet

Tekst av: Ida Kathrine Gravensteen, lege, Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), OUS. Foto: Patrick Da Silva Sæther/Nrk.

Rettslig obduksjon har ofte avgjørende betydning ved dødsfall under uoversiktlige og til dels mistenkelige omstendigheter. Hver dag samarbeider rettsmedisinere og obduksjonsteknikere om å finne svar i kjelleren til A2-bygget på Rikshospitalet.

Samfunnsengasjement, fascinasjon for menneskekroppen og en fremtidsrettet faglig nysgjerrighet er viktige forutsetninger for å trives og bli flink i jobben.

Melder til politiet var nærmeste nabo som oppsøkte avdødes hytte for å låne verktøy og fant ytterdøra stående på gløtt. Det forelå ikke opplysninger om nå avdødes helsetilstand, men i følge naboen likte han å «ta seg en fest».

Et par dager tidligere, om kvelden den 28.12., hadde naboen hørt bråk, hoing og snakk fra flere mannsstemmer på hytta. Han hadde ikke sett avdøde etter dette.

Åstedsundersøkelse

Det ble foretatt åstedsundersøkelse ved kriminalteknikere fra Innlandet politidistrikt med bistand fra rettsmedisiner. Avdøde hadde blåmerker i huden, en sårskade over venstre øyenbryn, og nesen så ut som den kunne være brukket. Temperaturen inne i hytta ble målt til 14 ⁰C. Det var knust glass og blodsøl på gulvet. Det var også blodflekker på kaminen og i snøen utenfor ytterdøra. På stuebordet sto flere glass, tomme ølbokser og spritflasker samt et fullt askebeger.

Basert på klassiske dødstegn: dødsflekker, kroppstemperatur og dødsstivhet samt klinisk-kjemisk undersøkelse av kalium og hypoxanthin i øyevæske (justert for omgivelsestemperatur), ble dødstidspunktet anslått til mellom kl. 1800 den 28.12.20 og kl. 1200 den 29.12.20.

Obduksjon

Avdøde ble etter beslutning av politijurist innbrakt til obduksjon ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Oslo universitetssykehus. Obduksjonen ble utført påfølgende dag, den 31.12.20.

 
Obduksjonsbenk. Foto: Patrick Da Silva Sæther, NRK.

Avdøde var en normalt bygget middelaldrende mann. Dødsstivheten var avtagende. Det var dødsflekker bakpå kroppen, hvilket samsvarte med at han var funnet og transportert i ryggleie.

Det var blodsøl i ansiktet, på venstre hånd og begge knær. Av tegn til skader ble det funnet ferske overhudsavskrap og rødblå underhudsblødninger i pannen samt en knusningsrift over venstre øyebryn. Nesen var skjevstilt mot venstre, men neseskjelettet kjentes stabilt. På venstre side av brystkassen fantes en svakt blålilla underhudsblødning. På bøyesiden av venstre håndledd og i venstre håndflate fantes totalt fem skarpkantede, uregelmessige sårskader med varierende retning, dybde og lengde.

I en av sårskadene fantes en liten avbrukket bit av tynt glass, men det ble ikke funnet skader på underliggende blodkar, sener eller nerver.  På begge albuer og knær fantes skarprød hudmisfarging samt ferske og skorpedekkede sårskader.

 
Foto: Patrick Da Silva, NRK.

Ved innvendig undersøkelse ble det påvist flere både ferske og eldre ribbensbrudd fortil på venstre side. Det var moderat generell åreforkalkning og antydet forstørret hjerte. Magesekken inneholdt litt blodig væske og tallrike rødsvarte slimhinneblødninger av typen som ofte sees ved nedkjøling.  Leveren var lett forstørret, brungul og fast som ved fettinnleiring. Det var normale funn ved skallen, hjernen, halsen samt øvrige bryst- og bukorganer.

Supplerende undersøkelser

CT-undersøkelse viste benpåleiring på neseryggen som ved eldre bruddskade i tillegg til nevnte ribbensbrudd.

Mikroskopisk undersøkelse avdekket fettlever og fettlinnleiring i høyre hjertekammer, noe som blant annet kan sees ved alkoholoverforbruk.

Ved rettstoksikologisk undersøkelse ble det påvist etanol i blod i en konsentrasjon som vanligvis fører til moderat påvirkning (1,6 ‰), mens konsentrasjonen i urin var høyere (3,0 ‰), noe som tyder på at blodkonsentrasjonen hadde vært høyere noen timer forut for dødstidspunktet. Videre ble det funnet forhøyet nivå av fettsyrenedbrytningsprodukter (ketoner) i blodet.

Konklusjon og etterspill

Det ble antatt at dødsårsaken var nedkjøling og at alkoholpåvirkning kunne ha medvirket til hendelsesforløpet. Ribbensbruddene samt sårskadene over venstre øyenbryn, på albuer og knær skyldtes stump vold, som ved slag/fall mot stump gjenstand/overflate. Det kunne ikke avgjøres om skadene skyldes påført vold eller spontane fall mot interiør i beruset tilstand. Dødsdatoen ble satt til 29.12.20, men ble angitt som usikker.

Politiets taktiske etterforskning avdekket at det hadde vært to menn på besøk på hytta den 28.12.20. De skal ha drukket øl med avdøde og forlatt hytta kl. 21 om kvelden. Nå avdøde skal på det tidspunktet ha vært beruset og lagt seg til å sove under et pledd på sofaen. Gjestene benektet at det hadde vært noe basketak mellom dem og ham. Samtlige påviste blodspor på stedet (på gulvet, kaminen og i snøen utenfor) viste seg ved DNA-analyse å stamme fra avdøde.

Det ble ikke tatt ut tiltale i saken.

På oppdrag for politiet

Den beskrevne saken over er fiktiv, men kunne like gjerne vært reell. Når noen blir funnet uventet død, vil det i de færreste tilfeller være mulig å fastslå dødsårsaken ved liksyning.

Ved Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, OUS foretar vi årlig omkring 1300 rettslige obduksjoner på oppdrag fra politiet. I tillegg bistår vi med rettsmedisinske undersøkelser av levende, både antatte offer for vold og mistenkte gjerningspersoner, samt uttalelser basert på skriftlig dokumentasjon, åstedsundersøkelser og rekonstruksjoner i politiets regi. Vi samarbeider tett med kriminalteknikere, rettstoksikologer, rettsgenetikere, rettsantropologer, rettsodontologer, radiologer, klinikere og andre. I saker med strafferettslig betydning legger vi frem våre vurderinger i retten.

Politiet skal etter lovverket begjære rettslig obduksjon ved alle dødsfall der det er grunn til å tro at døden er forårsaket av en straffbar handling, der likets identitet er ukjent eller ved dødsfall i trafikken (påtaleinstruksen § 13-1, obduksjonslova §7a). I tillegg skal det normalt foretas rettslig obduksjon ved dødsfall i ulykker, selvmord eller når døden har inntrådt plutselig og uventet (påtaleinstruksen § 13-2).

Obduksjoner er viktig for blant annet korrekt dødsårsaksstatistikk, rettssikkerhet og helseovervåkning. For eksempel har undersøkelser av veitrafikkdrepte og barn som dør uventet hatt stor betydning i forebyggingsarbeid som har bidratt til betydelig nedgang i disse typer dødsfall. 

I en arbeidshverdag fylt av tragedie rettes fokus på å finne svar

Ved flertallet av obduksjonene kan en dødsårsak videreformidles til politi og pårørende. I en del tilfeller kan vi også si noe om hvor raskt døden har inntrådt. Når vi ikke kan fastslå dødsårsaken, kan vi likevel ofte utelukke for eksempel vold påført av annen person eller av nå avdøde selv eller sannsynliggjøre at dødsfallet er naturlig.

I tilfeller der lik har ligget lenge, kan rettsmedisinske undersøkelser bidra til å fastslå likets identitet og kaste lys over omstendighetene. Verdien av slik informasjon til politiet, de pårørende og samfunnet bør ikke undervurderes. For den som brått og uventet har mistet noen er uvissheten ofte en tilleggsbelastning, og svar på hva som har skjedd kan skape ro til å bearbeide dødsfallet.

I straffesaker bidrar rettsmedisinske undersøkelser til å sikre offeret et minimum av respekt og oppreising. Dette er noe av det som gjør arbeidet meningsfylt.

Her kan du lese mer om Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!