Når katastrofen rammer

​Tekst av: Arne Stray-Pedersen, overlege og førsteamuensis, Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisin og Marguerethe Stenersen, seksjonsleder og spesialrådgiver, Seksjon for rettsgenetisk, slektskap og identitet, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), Oslo universitetssykehus. Foto: Arne Stray-Pedersen og Marguerethe Stenersen, OUS, Therese Moe Frøystad, Politiet.

Om identifisering av omkomne med bidrag fra OUS

Vi gikk inn i det nye året med bilder fra en dramatisk og omfattende jordskredulykke på netthinnen, tett etterfulgt av nyheter om en tragisk hyttebrann hvor flere menneskeliv gikk tapt.

Til sammen 15 personer hadde status som savnet i disse sakene. Alle 15 er senere funnet omkommet og identifisert. 

Den nasjonale ID-gruppen ved Kripos

Når nødetatene får melding om en ulykke der flere mennesker kan være skadet eller omkommet, varsles også leder for den nasjonale identifiseringsgruppen ved Kripos. Denne gruppen ble opprettet i 1975 og har som oppgave å bistå lokalt politi med identifiseringsarbeidet (Kgl.res. 25.04.1975).

Gruppens leder varsler videre til oppnevnte Kripos-ansatte og eksterne fagansvarlige innen rettsodontologi, rettspatologi og rettsgenetikk.

I Avdeling for rettsmedisinske fag er det fagområdene rettsgenetikk og rettspatologi som er involvert i dette arbeidet. Med utgangspunkt i analyser og undersøkelser er oppdraget å legge frem funn og sammenligninger slik at ID-gruppen i fellesskap kan fastsette identiteten til hver av de omkomne.

Informasjonsinnhenting

Forberedelsene starter umiddelbart med å legge en plan for en raskest mulig identifisering. Allerede før det er gjort funn på åstedet, starter politiet med å innhente informasjon fra pårørende som savner ett eller flere familiemedlemmer.

Dette omtales som AM-informasjon¹. Det dreier seg om beskrivelse av utseende, høyde og vekt, nedtegnelser om spesielle kjennetegn, klær og tatoveringer, og om det er gjort kirurgiske inngrep som for eksempel innsatt proteser.

Det kan være innhenting av savnedes tannjournal (røntgenbilder eller beskrivelser av fyllinger og tannstilling), sikring av fingeravtrykk eller gjenstander fra savnedes bopel og det kan være DNA-prøver fra nære familiemedlemmer av den savnede.

Det fremstilles DNA-profiler fra savnedes personlige effekter og familiemedlemmer ved seksjon for rettsgenetikk - slektskap og identitet. Disse blir så sammenlignet med DNA-profiler fra de omkomne så snart prøver er tilgjengelige.

Undersøkelser av de døde

Døde kropper som hentes ut fra åstedet bringes til det nærmeste rettsmedisinske fagmiljøet for en PM-undersøkelse². For østlandsregionen vil det si til Seksjon for rettspatologi og klinisk rettsmedisins lokaler på Rikshospitalet på Gaustad.

På obduksjonssalen gjøres først CT-undersøkelse. Deretter undersøkes påkledning og kroppsoverflate, før det gjøres obduksjon. Skader og sykelige forandringer registreres og det tas prøver til DNA-undersøkelser og andre analyser.

Når rettsmedisinerne er ferdige med sitt arbeid, blir tannsettet undersøkt i detalj av tannleger som har særlig kompetanse innen rettsodontologi. Til sist sikres hånd- og fingeravtrykk, noe som egne politieksperter fra Kripos utfører.

Standard for identifiseringsarbeidet

Interpol har utarbeidet en standard for hvordan DVI-arbeid³ skal utføres og norsk politi følger denne standarden. Interpol har også utviklet et IT-system for registrering av AM- og PM-informasjon og som også foretar sammenligninger og viser treff.

Systemet håndterer ikke DNA-sammenligninger. Dette utføres derfor i forbindelse med analysene i en egenutviklet programvare, Familias, med en DVI-modul spesielt beregnet på å håndtere en større ulykke og sammenligninger mellom et stort antall AM- og PM-profiler.

Det er ikke rom for å gjøre feil i et DVI-oppdrag. Interpolstandarden slår derfor fast at det skal legges til grunn konsistente konklusjoner i minst to uavhengige «sikre» undersøkelsesmetoder for å konkludere med en sikker identitet.

For eksempel DNA-analyse og fingeravtrykk, eller DNA-analyse og rettsodontologiske funn. Taktiske opplysninger og medisinske kjennetegn brukes oftest som ekstra kontroll, men er sjeldent presise nok til å vektlegges i stor grad.

Rettsodontologiske undersøkelser er særlig verdifulle når det dreier seg om omkomne etter branner, da både medisinske funn, fingeravtrykk og i noen tilfeller også DNA-profilering kan være vanskelig.

1. AM av Ante-mortem - informasjon om den savnede
2. PM av Post-mortem - informasjon om den døde kroppen
3. DVI – Disaster Victim Identification

 Lenker:

Disaster Victim Identification (DVI) (interpol.int)

Home | Department of Forensic Services, Oslo University Hospital (familias.no)

Her kan du lese mer om Avdeling for rettsmedisinske fag ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset her!