Ekspertsykehuset

Rusrelaterte dødsulykker i trafikken

Ruspåvirkning er medvirkende årsak til en fjerdedel av dødsulykkene i trafikken. Nye data viser hvilke rusgivende stoffer som ofte fører til dødsulykker og hvilke førerfeil ruspåvirkning fører til.

Illustrasjon: Pixabay.

​Tekst av: Hallvard Gjerde, seniorforsker, Seksjon for rusmiddelforskning, Avdeling for rettsmedisinske fag, Klinikk for laboratoriemedisin (KLM), OUS. Foto: Privat og Pixabay (free download).

Bilde av Hallvard Gjerde.

Hallvard Gjerde, seniorforsker.

Ruspåvirkning er en av de viktigste årsakene til alvorlige trafikkulykker. Statens vegvesen har konkludert med at i perioden 2005-2018 var 22 % av dødsulykkene i trafikken relatert til ruspåvirkning, og 546 personer omkom i disse ulykkene.

Siden en tredjedel av dødsulykkene ikke ble undersøkt for ruspåvirkning med blodprøver, er sannsynligvis en del flere enn 22 % relatert til ruspåvirkning.

I perioden 2005-2018 ble 736 omkomne bil- og varebilførere undersøkt for ruspåvirkning ved analyse av blodprøver for alkohol, narkotika, og trafikkfarlige legemidler (beroligende tabletter, sovemidler, og sterke smertestillende tabletter).

Totalt var 31 % av disse ruspåvirket tilsvarende en påvirkning på 0,5 promille alkohol eller høyere. Figuren nedenfor viser hvilke stoffer førerne var påvirket av.

Figur
 

I dødsulykkene var påvirkning kun av alkohol vanligst (46 %). I tillegg var en del (19 %) påvirket av alkohol sammen med narkotika eller rusgivende legemidler (totalt 65 %). Den nest største gruppen var kombinasjon av narkotika med rusgivende legemidler (15 %).

Alkoholpåvirkning medfører størst risiko

Blant førere i tilfeldig trafikk som har rusmidler eller legemidler i blodet over straffegrensene i vegtrafikkloven, utgjør alkoholpåvirkning omtrent en tiendedel. De fleste er lettere påvirket av hasj/marihuana eller legemidler, eller har kanskje bare spor av disse stoffene i kroppen uten å være klinisk påvirket.

Dette medfører relativt liten økning av risiko for trafikkulykker. Alkohol er uten tvil det rusmiddelet som medfører størst ulykkesrisiko. Kombinasjon av narkotika og legemidler medfører også stor risiko.

Nedgang for alkohol og økning for hasj

En positiv trend er at andelen som var påvirket av alkohol har gått ned de siste årene. Blant bilførere som omkom i perioden 2005-2009 hadde 26 % over 0,2 promille alkohol i blodet, men bare 16 % i perioden 2015-2018. Men andelen som var påvirket av hasj/marihuana økte fra 6 % til 10 %.

Ruspåvirkning fører til atferd som resulterer i noen typiske feil i trafikken

Ruspåvirkning fører blant annet til øket reaksjonstid, feilreaksjoner, feilvurdering av risiko, og reduserte evner til å planlegge kjøringen og overvåke trafikkbildet. Noen rusmidler gjør at føreren tar for stor risiko. I en gjennomgang av dødsulykker i perioden 2005-2018 fant vi at ruspåvirkning, spesielt påvirkning av alkohol eller amfetamin, førte til for stor fart, noe som var en av hovedårsakene til disse ulykkene.

Ruspåvirkning var også knyttet til manglende bruk av bilbelte eller motorsykkelhjem, noe som førte til alvorlige skader og død. Andre førerfeil hadde liten eller ingen sammenheng med ruspåvirkning.

Økende kvalitet på data om ruspåvirket kjøring

I perioden 2001-2015 ble en tredjedel av førerne som var innblandet i dødsulykker i trafikken ikke undersøkt for ruspåvirkning med blodprøver. Derfor gir norsk offisiell statistikk om rus i dødsulykken for lave tall. Men de siste årene har andelen som ble undersøkt for ruspåvirkning blitt høyere: I perioden 2016-2018 var det kun 10 % av omkomne førere som ikke ble undersøkt med blodprøver, men fortsatt ble ikke en tredjedel av førere som overlevde dødsulykker undersøkt med alkometer eller blodprøver. For denne perioden viser statistikk for politiet at blant førere involvert i dødsulykker var 26 % omkomne bilførere ruspåvirket, og 4 % av overlevende førere (dersom vi antar at alle de som ikke ble undersøkt var edru, blir andelene ruspåvirket 23 % og 2,5 %).

Mye rus blant omkomne fotgjengere og syklister

I 2016-2018 ble også 87 % av omkomne fotgjengere og syklister undersøkt for ruspåvirkning med blodprøver. Av disse var 43 % av syklistene og 24 % av fotgjengerne ruspåvirket (dette tilsvarer 33 % av alle omkomne syklister og 22 % av alle fotgjengere, dersom vi antar at de som ikke ble undersøkt var edru). Antallet som ble undersøkt var lite, så resultatene er noe upålitelige. Større svenske studier har vist at ca. 15 % av omkomne syklister var alkoholpåvirket, og det er sannsynligvis et riktigere anslag.

Fra 2020 ble det lovbestemt at alle omkomne trafikanter skal obduseres. Dette vil gi gode data om ruspåvirkning blant disse. Men det er også viktig at de som overlever dødsulykker bør undersøkes bedre.

Rapport:

PDF
OUS 02502_RusrelaterteDødsulykker 2020.pdf

Lenker:

Her kan du lese mer om Seksjon for rusmiddelforskning ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

 

Fant du det du lette etter?