Frysere

For tiden foreligger det ingen rammeavtale for innkjøp av frysere ved OUS og man må derfor hente inn pristilbud fra 3 ulike leverandører ved anskaffelse.  Det pågår imidlertid arbeid med å få en avtale på plass som skal omfatte normalfrysere, ultrafrysere og kryofrysere samt racks til de ulike fryserne til alle helseforetak i HSØ og FHI.  Hvis alt går etter planen, vil avtalen være klar i november 2025.  En ny rammeavtale for service på ultrafrysere er også under ferdigstillelse og vil være på plass vår 2025.

For spørsmål om frysere, utvalg og priser, kontakt sykehusinnkjøp ved Emilie Kim Hillarøy

En skapfryser har åpning i front og tar opp betydelig mindre gulvplass enn en kistefryser. Det vil si at man får lagret flere prøver per kvadratmeter enn ved bruk av kistefrysere. Skapfrysere har normalt aktive kjøleflater i de tre vertikale veggene, samt i tak og bunn, men passiv isolasjon i døren. Kistefrysere har toppåpning og normalt aktiv kjøleflate i øverste 2/3 av alle fire sideveggene, og passiv isolasjon i bunn og lokk.

Ulempen med skapfrysere er at de er utsatt for såkalt kulderas ved åpning. Kald luft er tyngre enn varm luft slik at luften i fryseren vil "renne ut" ved åpning og føre til en midlertidig temperaturøkning i fryseren. Når den kalde luften renner ut, trenger varm, fuktig luft inn fryseren, noe som gir kondens og ising på prøver og interiør. Ved høy åpne- og lukkefrekvens vil dette være ugunstig. Nyere skapfrysere har riktignok løsninger som minimerer kulderas og temperatursvingninger, men ved langtidslagring av biologisk materiale anbefales bruk av kistefrysere.  

Ved lagring av levende celler har det vært vanligst å benytte nitrogentanker der prøvene enten lagres i flytende nitrogen eller i gassfasen som holder - 196 °C. Nitrogenlagring forutsetter jevnlig bytte av nitrogentanker eller mulighet for tilkobling til sentral nitrogentilførsel. På OUS er dette en utfordring både med tanke på plass og nitrogentilførsel. Derfor er det bestemt at det skal benyttes mekaniske (kompressorbaserte) kryofrysere som er kistefrysere som holder temperatur ned mot - 150 °C, til dette formålet. Kryofrysere er kostbare vil omfattes av rammeavtalen som er under utarbeidelse. 

Det anbefales å bruke tid på kalkyler over antall prøver som kan lagres i fryser, kostnad ved innkjøp av fryser, nedskrivingstid, servicekostnader, strømutgifter mm. Dette vil kunne gi et estimat av hva det koster å ha en fryser i drift per år, og hvor mange prøver (rør) kostnaden kan fordeles på. Dette vil m.a.o. tilsvare en lagringspris (utleiepris) pr rør pr år. Ved OUS benyttes i stor grad kistefrysere eller skapfrysere i størrelsesorden 500-700 liter til langtidslagring av biobanker.

Størrelse og format på frysere avgjøres som regel av hva man har plass til. Prismessig lønner det seg ofte å kjøpe en stor fryser, da de kostbare elementene er kjølesystemene, ikke selve boksen. Det er uansett viktig å sjekke at fryserens dimensjoner er i samsvar med størrelses- og vektbegrensninger på dører og heiser, samt gulvets bæreevne i lagringslokalet. 

Stativene ("racks") som benyttes i kistefrysere og skapfrysere er forskjellige, slik at det kan være en fordel å ha samme format dersom man har flere frysere fra før, eller for eksempel har en reservefryser som skal benyttes ved fryserhavari. Stativer kjøpes ofte sammen med fryserne og utgjør en ikke ubetydelig andel av kostnaden. Det finnes et utall varianter av stativer tilpasset ulike frysere og bokser. Hør med leverandør hva som passer ditt formål.

Det er viktig å tenke på sikkerhet når man skal kjøpe en fryser. Hvis man ikke har mulighet til å oppbevare sin fryser i OUS godkjente lagringslokaler er det viktig å sørge for at fryseren kobles til et overvåkningsanlegg ved sykehuset (SD-anlegg). Det er viktig å ha prosedyre for at adekvat personell varsles ved avvik og at tiltak kan iverksette før materialet går tapt. I henhold til beste praksis bør man ha tomme, operative reservefrysere tilgjengelig i tilfelle fryserhavari.

Frysere avgir mye varme og det er derfor fornuftig å plassere frysere i et rom med kjøling. Det anbefales at romtemperaturen i lagringslokalet ikke overstiger 22 °C. Dette for å forhindre varmgang og fryserhavari ved at kompressorene går i stykker.

Hvis man oppbevarer fryser i egne lokaler er det viktig at man knytter seg opp mot sykehusets rammeavtale for service på frysere slik at fryseren får årlig service og unngår unødvendig driftsstans.  

Biologisk materiale brytes ned med tiden. For å bevare materiale for fremtidig forskning må det lagres på en måte som bremser denne prosessen. Den mest effektive måten å gjøre dette på er nedfrysing og lagring ved lave temperaturer. Jo lavere temperatur, desto bedre. Man sier gjerne at det ikke kan bli for kaldt når man skal lagre biologisk materiale, men lagring ved svært lave temperaturer er kostbart.

Valg av lagringstemperatur vil avhenge av type materiale og eventuelle kjente analytter man ønsker å studere senere. I noen studier vet man ikke alltid ved prosjektstart hvilke analytter man ønsker å studere og det kan derfor være lurt å velge en temperatur som passer flest formål og mulige analyser. Noen typer molekyler degraderes lettere enn andre og krever andre lagringsforhold enn mer robuste molekyler. 

Man skiller gjerne mellom normalfrysere (-20 °C), ultrafrysere (-80 °C) og kryofrysere (< - 136 °C). Mange velger å lagre sine forskningsbiobanker ved -80 °C. Under presenteres temperaturer det er mest vanlig å lagre ulike prøvematerialer på ved langtidslagring. Vær obs på at prøver til spesielle analyseformål kan ha egne krav til måten nedfrysing skal foregå på, for eksempel levende celler.

Prøvetype    Lagringstemperatur ved langtidslagring

• Urin: -80°C
• Plasma: -80°C/-196°C
• Fullblod: -80°C/-196 °C
• DNA: -20°C
• RNA: -80°C
• Vev: -80°C (hurtigfryses på LN2 først, eventuelt bruke FlashFreeze)
• Celler: -196°C
• Feces: -80°C
• Morsmelk: -20°C