Oversett risiko: kartlegging av alkoholvaner ved sykehusinnleggelser
Alkohol kan skade helsen og helsepersonell bør i større grad kartlegge alkoholbruk, da det er en risikofaktor både for å havne på sykehus og kan gjøre at man blir syk både oftere og lengre. Vi spurte hvordan helsepersonell ved et norsk sykehus synes det er å snakke om og følge opp pasientenes alkoholbruk.
Det ble i 2022 innført nye rutiner for systematisk kartlegging og oppfølging av alkohol- og legemiddelbruk hos pasienter i akuttmedisinske avdelinger ved Oslo Universitetssykehus, Lovisenberg Diakonale Sykehus og St. Olavs Hospital. AlcoTail-studien har som mål å undersøke implementeringen og effekten av disse tiltakene m.h.t. å redusere alkohol- og legemiddelbruk blant norske pasienter innlagt på medisinske avdelinger. Denne delstudien undersøkte helsepersonells erfaringer med implementeringen av de nye prosedyrene.
Audit-C er tre spørsmål om hvor mye og hvor ofte man drikker, utviklet av Verdens helseorganisasjon. De gir en indikasjon på om alkoholbruken man har er skadelig. De som deltok i studien hadde positive erfaringer med å bruke dette verktøyet. Det kan hjelpe til å identifisere pasienter som ellers ikke ville blitt oppdaget, eller ‘flyr under radaren’. Likevel ble kartleggingen ofte ikke fullført hvis alkoholbruk ikke ble sett som relevant for innleggelsen, hvis kartleggingen ble oppfattet som ubehagelig for pasientene, eller hvis pasientene rapporterte lavt alkoholforbruk. For å sikre en systematisk oppfølging av pasienter, bør Audit-C-skårer rutinemessig føres inn i pasientjournalene.
Alkohol, vanedannende legemidler og rusmidler er betydelige risikofaktorer for sykdom, skade og tidlig død, spesielt ved overforbruk eller kombinasjon av disse stoffene. Derfor er det avgjørende å kartlegge og følge opp skadelig alkoholbruk for å redusere alkoholrelaterte skader.
Gjennom kvalitative intervjuer med 13 leger og sykepleiere på akuttmottaket og observasjonsposten ved et norsk sykehus, identifiserte vi tre hovedtemaer:
- Standardisert og klinisk vurdering: Det er en spenning mellom behovet for standardisert kartlegging og helsepersonells kliniske vurderinger. Ofte ble pasienter ikke kartlagt når alkohol ikke ble ansett som direkte relevant for innleggelsen.
- Formelle og uformelle retningslinjer: Det er ulike praksiser for risikovurdering og oppfølging av pasienter, og et behov for mer systematisk pasientoppfølging ble identifisert.
- Opplæring og barrierer: Helsepersonell har ulike erfaringer med opplæring i de nye alkoholprosedyrene, og det er behov for klar og tydelig informasjon.
Studien belyser spenningsfeltet mellom alkoholrisiko og sosiale normer knyttet til alkoholbruk ved kartlegging og oppfølging av skadelig alkoholbruk på et somatisk sykehus. Resultatene tyder på at opplæringen bør fokusere på Verdens helseorganisasjons null-alkohol-anbefalinger, systematisk bruk av kartleggingsverktøy, aksept for screening blant pasienter, samt klare og tydelige alkoholprosedyrer.
Artikkelen kan leses i sin helhet her.