Hvordan kan helsetjenesten bistå pårørende under en pandemi? Dette er et spørsmål til deg om å delta i en spørreundersøkelse. Alle personer som er pårørende til en med psykose- eller bipolar lidelse kan delta.

REACT- NOR er en nettbasert verktøykasse for avstandsoppfølging av pårørende i tidlig fase av en psykoseutvikling. Programmet er supplert med veiledning fra familiebehandlere.

De siste 20-30 årene har det blitt samlet mye kunnskap om hva som er gode tidlig intervensjonstiltak for psykoselidelser. Her er noen viktige faktorer for å lykkes:

På kort tid har Forsknings- og innovasjonsavdelingen (FIA) samlet relevante publikasjoner som omhandler telemedisin, også omtalt som avstandsbehandling, på psykisk helse og rusavhengighet i ett dokument.

Erfaringer fra tidligere epidemier kan gjøre oss bedre rustet til å takle forekomster av symptomer på stress i forbindelse med den pågående Covid-19-pandemien.

Er det sammenhenger mellom kondisjon og kognisjon blant personer med schizofreni? Og kan ulike former for aktivitet bidra til bedret kognitiv fungering og reduksjon i andre symptomer?

Hovedmålet med denne studien er å få mer kunnskap om hvor mange personer med psykoselidelse som blir bedre over tid, på hvilken måte de blir bedre, og hva personer med psykoselidelse selv synes har vært viktig i denne prosessen.

Forskning viser at stigmatisering fører til forsinkelse i hjelpsøking og behandling, og det har negative konsekvenser for bedringsprosessen. Stigmatisering fører til økte psykiske plager, dårligere fungering og dårligere livskvalitet.

Har vi mistet troen på at tidlig oppdagelse ved psykose virker? TIPS Sør-Øst ser med bekymring på at tidligere godt etablerte TIPS tilbud i Helse Sør-Øst bygges ned.

Denne metodeboken gir en innføring i psykoedukativt familiesamarbeid i enfamiliegruppe. Den er tilpasset norske forhold og er i tråd med nasjonale faglige retningslinjer, Pårørendeveilederen og Pakkeforløp for psykisk helse og rus.

For å bedre samarbeidet om å oppdage personer med mulig psykose så tidlig som mulig, møttes TIPS-tjenesten ved Oslo universitetssykehus, TIPS Sør-Øst og Ung Arena til temakveld om psykose og tidlig oppdagelse ved psykose.

Aleksander Heltne er utdannet psykolog fra Universitetet i Bergen og jobber nå som stipendiat ved SEB under prosjektet Supporting specialized psychiatric care in remote areas: A computer adaptive diagnostic interview for personality patholo...

Idépanelet er en gruppe unge mennesker med erfaring med psykose- og bipolar lidelse, og bidrar til forskning og fagutvikling med utgangspunkt i brukerkunnskap.

NAV gir for kortvarig hjelp og har for dårlig opplæring i å få alvorlige psykisk syke personer ut i jobb, skriver kronikkforfatter Erik Falkum, professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Nær sju av ti personer med en psykotisk lidelse...

Hva opplever ungdom som hjelpsomt i terapi? Mange ungdommer opplever å få alvorlig depresjon, og det er viktig å kunne tilby relevant og god hjelp til ungdommer som opplever dette. Depresjon påvirker livskvalitet i stor grad, og mange opple...

Et viktig mål for forskerne i TOP-prosjektet ved NORMENT er å finne svar på hvorfor det går bra med noen med schizofreni. En ny behandlingsstudie viser at trening av sosialkognitive funksjoner kan ha positiv effekt.

Beskrivelsen av pakkeforløpet gir ikke tydelige føringer for hvordan man skal utrede og vurdere tilstander der det foreligger mistanke om psykoseutvikling.

Har du gjennomført profesjonsstudiet eller mastergrad innen medisin eller psykologi og kan tenke deg å jobbe med å utvikle et diagnostisk instrument, som kan gjøre en stor forskjell for pasienter med personlighetsproblematikk?

Kristin Romvig Øvergaard, forsker i seksjon forskning psykisk helse barn og ungdom var en av seks vinnere av halvårets fremragende forskningsartikler for første halvår 2018. Prisen ble delt ut 7. desember 2018, og forskningsmiljøet fikk til...

En forskergruppe fra Folkehelseinstuttet og OUS har sett på forekomst av diagnosen Hyperkinetisk forstyrrelse i Norsk pasientregister. I tillegg har en gått gjennom journalene fra 549 barn diagnostisert med Hyperkinetisk forstyrrelse for å...

Hvordan vi forstår personlighetsforstyrrelse er i endring. Lær mer om hva personlighetsforstyrrelse er, fremveksten av nyere forståelsesmodeller og hvorfor dette er viktig for å hjelpe pasienter på veien ut av lidelsen.

ADHD rammer omtrent 5% av skolebarn, og har store konsekvenser for den enkelte. Nøyaktige screeninginstrumenter er viktig for å kunne sette i gang tiltak for barn med ADHD og å unngå unødig bekymring for barn uten ADHD.

Vurdering av motorisk funksjon hører med ved nevropsykologiske undersøkelser. Normene for disse testene var gamle, og det var et ønske i fagfeltet om en ny datainnsamling hvor også kjønn ble vurdert.

Et flertall av barn med autismespekterforstyrrelser (ASD) har tilleggsvansker de sjelden får adekvat behandling for. «Mindre stress» er et behandlingsprogram under utvikling av Jon F. Bjåstad i Stavanger og Tony Attwood, Australia basert på...

Et flertall av barn med autismespekterforstyrrelser (ASD) har tilleggsvansker de sjelden får adekvat behandling for. «Mindre stress» er et behandlingsprogram under utvikling av Jon F. Bjåstad i Stavanger og Tony Attwood, Australia basert på...

Selektiv mutisme er en relativt sjelden angstlidelse med debut i tidlige barneår. Barna snakker hjemme men ikke på skolen, og dette medfører betydelige vansker faglig og sosialt.

ADHD rammer omtrent 5% av skolebarn, og har store konsekvenser for den enkelte. Tidlig intervensjon kan bedre prognosen. Derfor er det viktig å ha gode screeninginstrumenter.

June Ullevoldsæter Lystad og Erik Falkum, begge forskere ved Seksjon for behandlingsforskning, skal bidra på konferansen "Inkluderingskompetanse"/"Supported Employment i Norden - forskning, politikk og praksis" 8.-9. oktober 2018.

Bipolarforeningen og Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) inviterer til temakveld på Rikshospitalet med fokus på bipolare lidelser, arbeid og tilfriskning.

Psykt eller normalt? Hva er myter og hva er fakta om unge og psykiske lidelser. Er generasjon prestasjon på vei mot utenforskap? Sykeliggjør vi naturlige deler av ungdomstiden?

Kunnskap om unnvikende personlighetsforstyrrelse er et felt i langsom utvikling. Seksjon for behandlingsforskning er ett av de få fremtredende internasjonale forskningsmiljøene på dette området og har gode skandinaviske samarbeidspartnere.

Aftenposten hadde i vinter en artikkelserie om psykiske lidelser. Professor og overlege Jan Ivar Røssberg, har sammen med leder ved NORMENT, Ole A. Andreassen skrevet seks kronikker om myter, årsaker, medisinbruk og samtaleterapi relatert t...

Benjamin Hummelen, overlege og forsker ved seksjon for behandlingsforskning, er sisteforfatter på den nye artikkelen: Interrater Reliability of the Structured Clinical Interview for the DSM–5 Alternative Model of Personality Disorders Modul...

En podcast om hva psykiske lidelser er og hvordan de best mulig behandles. Samtalepartnerne i denne serien er førsteamanuensis og lege Unn H. Haukvik, professor og undervisningsleder i psykiatri Jan Ivar Røssberg og klinisk stipendiat og le...

Trikotillomani, eller hårnappingslidelse, er en psykisk lidelse som typisk rammer i ungdomsårene og har et kronisk forløp. Tilstanden er ofte ledsaget av betydelige begrensninger i livsutfoldelsen. Komorbiditet med depresjon og angstlidelser er vanlig.

Vitenskapelig artikkel om personlighetsfungering som diagnotisk kriterium i april-utgaven av Psykologtidsskriftet med Benjamin Hummelen, overlege ved Seksjon for behandlingsforskning, som sisteforfatter.

Veronica Lockertsen, stipendiat i Seksjon for behandlingsforskning, skal i prosjektet «Mind the gap» undersøke hvilke erfaringer brukere med anoreksi, pårørende og behandlere har med overganger fra barne-og ungdomsbehandling til voksenbehandling.

60 deltakere fra ulike deler av Klinikk psykisk helse og avhengighet var samlet da Forsknings- og utviklingsavdelingen inviterte til forskningsdag i Tårnbygget på Gaustad torsdag 14. juni.

Benjamin Hummelen er overlege og seniorforsker ved SEB. Han er prosjektleder for tre behandlingsstudier ved Poliklinikk for angst- og tvangslidelser, deribant et behandlingsstudie på trikotillomani.

SEB salong er en møteplass for klinikere og forskere. I mini-seminarer fredag ettermiddag  diskuterer vi behandlingsspørsmål med bred klinisk og forskningsmessig betydning.

Seksjon for behandlingsforskning (SEB) ved Oslo Universitetssykehus har startet studien Mechanisms of change in psychotherapy (MOP) som forsker på psykoterapi for depresjon.

Forskning viser at fysisk aktivitet har gunstig effekt på den psykiske helsen i tillegg til den fysiske- og sosiale helsen (Aktivitetshåndboken 2008).