Forsvinner fokuset på psykososiale behandlingsformer i behandlingen av psykoselidelser?

Det er alvorlig at man avpubliserer retningslinjene for psykologisk og psykososial behandling ved psykoser, og står igjen med en anbefaling kun ved medikamentell behandling. Vi er sterkt kritiske til, og uenige i, den begrunnelse som er kommet. Faren er stor for at vi igjen skal få et ensidig medikament fokus i behandlingen av personer som sliter med schizofreni og lignende psykoser.

All kunnskap som møysommelig er bygget opp i feltet viser at optimal behandling for denne pasientgruppen er en både- og tilnærming. De psykososiale og psykologiske behandlingsanbefalingene står seg fremdeles godt, og vil lett, med kun mindre endringer, kunne justeres og oppdateres der hvor der er kommet til ny kunnskap
og metode. Lovverket er selvsagt noe endret siden innføring av retningslinjen i 2013, og bør oppdateres løpende. Det var også forutsetningen i 2013 at retningslinjen skulle bli elektronisk, og oppdateres med regelmessige mellomrom. Det er underskrivernes oppfatning at det er uproblematisk.

Den utredning, behandling og oppfølgning som personer med psykose og deres pårørende får i dagens helseNorge, er meget varierende og tildels svært mangelfull. Sentrale aspekter ved denne variasjonen er godt beskrevet i forskningslitteraturen (Tidsskrift for norsk psykologforening, "Psykoselotteriet").

Riksrevisjonens rapport 3–13 (2020–2021) fastslår at «Befolkningen får mer behandling for psykiske plager og lidelser i noen helseregioner enn i andre. Riksrevisjonen rettet i rapporten sterk kritikk om at Helsedirektoratet anbefaler flere behandlingsformer, men ikke alle får tilbud om den behandlingen som anbefales ut fra dagens kunnskapsgrunnlag. Mange i tjenestene savner nasjonale faglige retningslinjer og veiledere innenfor psykisk helse, og eksisterende
retningslinjer og veiledere oppdateres sjelden.

Videre anbefalte Riksrevisjonen at departementet burde vurdere hvordan de kan legge bedre til rette for kunnskapsbasert praksis i tjenestene, blant annet ved å styrke arbeidet med å utvikle og oppdatere faglige retningslinjer og veiledere på området. Forestående Nasjonalt Kvalitetsregister for behandling i Psykisk Helsevern voksne, vil ha et særlig mål om å kunne bidra med mer kunnskap om hva som er effekten av helsehjelp og spesifikke intervensjoner og terapiformer i psykisk helsevern.

Vi har svært lite kunnskap om i hvilken grad evidensbaserte kliniske retningslinjer er implementert i den daglige rutinen i klinisk praksis i psykisk helsevern. Et av registerets formål er at alle pasienter som får poliklinisk behandling eller er innlagt ved psykiatrisk klinikk/divisjon, gjennomgår systematisk kartlegging og behandling i henhold til nasjonale retningslinjer for psykisk helse området. Registeret vil dermed kunne bidra til å øke kunnskapen om grad av implementering av aktuelle retningslinjer, og om hvilken behandling som virker best for hvilke pasienter, en informasjon som er sterkt etterspurt, ikke minst fra pasientene selv.

Å avpublisere den nasjonale retningslinje for psykosebehandling vil medføre at nye sentrale kvalitetsindikatorer med fokus på resultat og effekt av behandling ikke kommer på plass, og at kritikken som Riksrevisjonen påpekte i ovenfornevnte rapport vil bli ytterligere forsterket.

Retningslinjen skal sikre likeverdige, bærekraftige tjenester, og prioritering basert på kunnskapsbasert behandling. Den understreker også viktigheten av brukerdeltakelse, "shared decision making", og sikrer brukernes rett til opplysning om tilgjengelig og effektiv behandling. Vi vet, for eksempel, at et evidensbasert familietilbud fremdeles tilbys kun i enkelte helseforetak.

Tilbud til personer med psykoselidelser om kunnskapsbaserte metoder som psykoterapi, miljøterapi, musikkterapi, kognitiv trening, tidlig oppdagelse og behandling tilbys i liten grad. De opprinnelige retningslinjene for optimal psykosebehandling vektlegger i svært stor grad ikke bare farmakologiske behandlingstilnærminger, og bygger på en biopsykososial forståelse av psykoselidelser. Retningslinjen samler de vesentlige utrednings- og behandlingstilnærminger i ett dokument, og er blitt et "standardverk" i norsk psykiatri/psykisk helsearbeid i forhold til psykoselidelser.

Retningslinjen er også et viktig redskap for pårørende; den gir informasjon til pasienter og pårørende om hvilken behandling de har krav på/bør etterspørre. Å spre informasjon om viktige sider ved det helhetlige tilbudet i flere dokumenter, slik Helsedirektoratet tilsynelatende delvis begrunner avpubliseringen med, vil gjøre feltet vanskelig tilgjengelig og uoversiktlig for såvel behandlere som pasienter og pårørende. Å overlate ansvaret for dette til det enkelte helseforetak vil også innebære en fortsatt forskjellbehandling i behandlingstilbudet avhengig av bosted, det enkelt behandlingssteds faglige preferanser, og økonomi.

Man aner også en diskriminerende holdning i forhold til somatiske helsetjenester, hvor fokus på retningslinjer for evidensbasert utredning og behandling blir stadig mer sentralt. Vi anmoder med dette Helsedirektoratet om å reversere sin beslutning, og sammen med de sentrale kliniske- og forskningsmiljøene, pasient- og pårørendeorganisasjoner, igangsette et arbeid for oppdatering av Retningslinjen i et elektronisk format, og la den eksisterende være gyldig inntil ny versjon foreligger.

Jan Olav Johannessen, Overlege Poliklinikk for unge voksne med psykose/nærpsykose, Helse Stavanger HF. Professor em., Universitetet i Stavanger
Ingrid Melle, Professor, Avdelingsleder voksenspykiatri. Klinikk psykisk helse og avhengighet, Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo
Jan Ivar Røssberg, Professor og overlege ved Universitetet i Oslo
Else-Marie Løberg, Fagsjef, divisjon psykisk helsevern, Haukeland Universitetssykehus, Professor, Universitetet i Bergen
Inge Joa, Leder nasjonalt kvalitetsregister psykisk helsevern Voksne, Helse Stavanger HF. 1ste Amanuensis, Universitetet i Stavanger, Det helsefaglige fakultet
Wenche Ten Velden Hegelstad, Leder TIPS Stavanger. Helse Stavanger HF. 1.amanuensis Universitetet i Stavanger
Lars Lien, Professor dr med, Universitet i Innlandet, Leder, Norsk psykiatrisk forening
Torleif Ruud,Professor emeritus, Klinikk for psykiatri og helsetjenesteforskning, Universitetet i Oslo, Forsker 1, Divisjon psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
Roger Hagen, Professor Universitet i Oslo/NTNU, forsker Modum Bad
Nina Mørkved, Forsknings og innovasjonssjef, førsteamanuensis, PhD, psykologspesialist, Helgelandssykehuset HF/UIT Norges Arktiske Universitet
Kristin Lie Romm, Leder Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose TIPS Sør-Øst. Førsteamanuensis Universitetet i Oslo
Erling Inge Kvig, Psykologspesialist/PhD, Nordlandssykehuset, Spesialpsykiatrisk avdeling, Regional enhet for psykoser og Sikkerhetsenheten. Førsteamanuensis II, UIT Det arktiske universitet i Norge, Institutt for psykologi