Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Nytt fra forskningen

ENIGMA – Clinical High Risk Working Group

Siden 2021 har fire artikler blitt publisert i internasjonale tidsskrift fra den såkalte ENIGMA Clinical High Risk Working Group. Her har flere norske forskere og fagmiljøer vært deltagere og medforfattere, inklusive TIPS Sør-Øst ved psykologspesialist/dr.philos. Tor Gunnar Værnes og andre forskere tilknyttet OUS og UiO.

Et nærbilde av en labyrint
Illustrasjonsfoto: pixabay

ENIGMA er en internasjonal sammenslutning av fagmiljøer innen nevrologi, psykiatri og «imaging genomics» (kombinasjon av genom-analyser og hjerneavbildningsteknikker). Formålet med ENIGMA er å styrke forståelsen av hjernens strukturer og fungering, basert på hjerneavbildningsteknikker som MR og funksjonell MR (fMRI), genetiske data og store pasientutvalg. ENIGMA har mange arbeidsgrupper (nylig opptelling: 35) som bruker disse metodene innen forskjellige diagnostiske grupper som bipolar lidelse, ADHD, schizofreni, spiseforstyrrelser og en rekke andre. Kliniske utvalg og friske kontroller fra studier mange steder i verden blir slått sammen til store datasett, noe som styrker muligheten for å finne betydningsfulle forskjeller mellom og innad i disse gruppene.

Clinical High Risk (CHR)-arbeidsgruppen undersøker endringer i hjernestrukturer hos personer som har blitt vurdert (med SIPS eller CAARMS) til å ha økt psykoserisiko. Gruppens formål er å finne nevrobiologiske markører for økt psykoserisiko De fire studiene som de nevnte artiklene er basert på har inkludert mellom 1165 og 1792 personer med CHR, (gjennomsnittsalder ca 21 år) og mellom 1029 og 1377 friske kontroller (gj.sn. ca 22 år). Dette inkluderer mange utvalg fra hele verden, inklusive et lite utvalg av pasienter fra en tidligere CHR-studie ved TIPS Sør-Øst (en studie av selvforstyrrelser ved CHR, som ble gjennomført av TG Værnes som basis for sin doktorgrad).

Kort gjennomgang av de fire artiklene

Den første studien, publisert i JAMA Psychiatry i 2021, undersøkte tykkelsen på kortikale strukturer ved hjelp av MR-data (Jalbrzikowski et al., 2021). De fant at CHR-gruppen hadde lavere tykkelse på disse strukturene. Lavere tykkelse på noen hjerneregioner (fusiforme, superior temporale og parasentrale regioner) var forbundet med konversjon til psykose. Disse funnene lignet på funn fra ENIGMA-studier av schizofreni.

Den andre studien, publisert i Translational Psychiatry i 2022, ville undersøke heterogenitet og homogenitet av nevroanatomiske karakteristika i CHR-gruppen, primært vedrørende kortikalt overflateområde, subkortikalt volum og intrakranielt volum (Baldwin et al., 2022). Forskerne fant en betydelige høyere variasjon i slike karakteristika innad i CHR-gruppen enn hos friske kontroller. Konversjon til psykose ble ikke funnet å være assosiert med noen mål på heterogenitet.

Den tredje studien, publisert i JAMA Psychiatry i 2024, undersøkte også variasjon i nevroanatomiske karakteristika (kortikal tykkelse, kortikalt overflateområde og subkortikalt volum), både innad i CHR- og friske kontrollgruppene, og mellom disse gruppene (Haas et al., 2024). Det ble funnet betydelig overlapp mellom disse gruppene i distribusjonen av nevroanatomiske karakteristika. I CHR-gruppen var det et relativt lite antall med avvikende karakteristika (11,4%), og dette antallet skilte seg ikke signifikant fra antallet med avvikende karakteristika innad i friske kontroll-gruppen (9,3%). CHR-personer som utviklet psykose hadde høyere nivå av mål på avvik i temporale regioner sammenlignet med CHR-personer som ikke utviklet psykose og friske kontroller. Artikkelen konkluderte med at makroskala nevroanatomiske målinger ikke kan gi en adekvat forklaring på psykoserisiko.

Den fjerde studien, publisert i Molecular Psychiatry i 2024, benyttet en maskinlæringsmodell basert på MR-data for å se om denne modellen kunne skille mellom CHR-personer som senere utviklet psykose, friske kontrollpersoner og CHR-personer med usikker oppfølgingsstatus (Zhu et al., 2024). Ved hjelp av denne modellen fant forskerne at målinger av regionale kortikale overflateområder (særlig innenfor frontale og temporale regioner, og insular korteks) var gode diskriminatorer på å skille personer som utviklet psykose fra friske kontrollpersoner. CHR-personer som ikke utviklet psykose ble kategorisert av modellen som mer like den friske kontrollgruppen enn CHR-personer som utviklet psykose. Denne studien konkluderte med at MR-målinger av CHR-personer kan ha potensiale for å vurdere prognose.

 

Artiklene

Baldwin, H., Radua, J., Antoniades, M., Haas, S. S., Frangou, S., Agartz, I., Allen, P., Andreassen, O. A., Atkinson, K., Bachman, P., Baeza, I., Bartholomeusz, C. F., Chee, M. W. L., Colibazzi, T., Cooper, R. E., Corcoran, C. M., Cropley, V. L., Ebdrup, B. H., Fortea, A.,…Fusar-Poli, P. (2022). Neuroanatomical heterogeneity and homogeneity in individuals at clinical high risk for psychosis. Transl Psychiatry, 12(1), 297. https://doi.org/10.1038/s41398-022-02057-y

Haas, S. S., Ge, R., Agartz, I., Amminger, G. P., Andreassen, O. A., Bachman, P., Baeza, I., Choi, S., Colibazzi, T., Cropley, V. L., de la Fuente-Sandoval, C., Ebdrup, B. H., Fortea, A., Fusar-Poli, P., Glenthøj, B. Y., Glenthøj, L. B., Haut, K. M., Hayes, R. A., Heekeren, K.,…Frangou, S. (2024). Normative Modeling of Brain Morphometry in Clinical High Risk for Psychosis. JAMA Psychiatry, 81(1), 77-88. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2023.3850

Jalbrzikowski, M., Hayes, R. A., Wood, S. J., Nordholm, D., Zhou, J. H., Fusar-Poli, P., Uhlhaas, P. J., Takahashi, T., Sugranyes, G., Kwak, Y. B., Mathalon, D. H., Katagiri, N., Hooker, C. I., Smigielski, L., Colibazzi, T., Via, E., Tang, J., Koike, S., Rasser, P. E.,…Hernaus, D. (2021). Association of Structural Magnetic Resonance Imaging Measures With Psychosis Onset in Individuals at Clinical High Risk for Developing Psychosis: An ENIGMA Working Group Mega-analysis. JAMA Psychiatry, 78(7), 753-766. https://doi.org/10.1001/jamapsychiatry.2021.0638

Zhu, Y., Maikusa, N., Radua, J., Sämann, P. G., Fusar-Poli, P., Agartz, I., Andreassen, O. A., Bachman, P., Baeza, I., Chen, X., Choi, S., Corcoran, C. M., Ebdrup, B. H., Fortea, A., Garani, R. R., Glenthøj, B. Y., Glenthøj, L. B., Haas, S. S., Hamilton, H. K.,…Koike, S. (2024). Using brain structural neuroimaging measures to predict psychosis onset for individuals at clinical high-risk. Molecular Psychiatry. https://doi.org/10.1038/s41380-024-02426-7

Sist oppdatert 28.01.2025