Ny publikasjon fra TIPS Sør-Øst
Forstyrrelser i selvopplevelse ved risiko for psykose
– sammenheng med symptomer og funksjon ved ett års oppfølging
I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet «Psychiatry Research» beskrives en studie av forstyrrelser i selvopplevelse hos 32 unge personer (15-29 år) med antatt forhøyet psykoserisiko. Deltagerne i studien var pasienter i Oslo, Vestre Viken og A-hus, hvorav de fleste var knyttet til TIPS-team eller andre polikliniske psykoseteam. I denne studien var vi interessert i å undersøke om det var noen sammenheng mellom alvorlighet av forstyrrelser i selvopplevelse og symptomer og funksjon etter ett år.
Deltagerne gjennomgikk en bred utredning av symptomer og funksjon etter inklusjon i studien, som bl.a. inkluderte SIPS (Strukturert intervju for psykoserisikosyndromer) og EASE (Examination of Anomalous Self-Experience) – et intervju for å undersøke forstyrrelser i selvopplevelse. Slike forstyrrelser kan handle om at man opplever seg selv - eller noe ved seg selv (som tanker, følelser, kropp og sanseinntrykk) – som fremmed, kunstig eller uvirkelig. Samtidig opplever man som regel også noe rart, fremmed og uvirkelig ved verden og andre mennesker. Disse forstyrrelsene i selvopplevelse er ikke uvanlige hos personer med risiko for psykose, og er antatt å kunne påvirke utvikling av både positive, negative og desorganiseringssymptomer.
Etter ett år ble deltagerne undersøkt på nytt med blant annet SIPS og GAF (global funksjon). Resultatene viste at høye nivåer av forstyrrelser i selvopplevelse (total EASE-skåre) ved «baseline» hadde en sterk sammenheng med høyere nivåer av positive, negative og desorganiseringssymptomer ved 1 år (målt med SIPS), samt med lavere funksjonsnivå ved ett år. Dette betydde ikke nødvendigvis at de utviklet psykose, men at de fortsatt hadde nærpsykotiske opplevelser etter ett år (kun fire av 32 deltagere utviklet psykose i løpet av oppfølgingstiden).
I tillegg til forstyrrelser i selvopplevelse, hadde også høyere nivåer av negative symptomer og lavere funksjonsnivå ved «baseline» sammenheng med at deltagerne ikke var i bedring fra den psykoserisikotilstanden de var i, etter et år.
Andre undersøkelser tyder på at omtrent halvparten av personer med økt psykoserisiko ikke oppnår bedring fra sine symptomer, har svekket funksjon og andre psykiske lidelser, i flere år etter den første risikoutredningen.
Funnene i vår studie tyder på at undersøkelse av forstyrrelser i selvopplevelse kan bidra til å identifisere personer som har økt risiko for et slik negativt forløp. Disse er det viktig å identifisere, selv om de ikke utvikler psykose, også fordi forstyrrelser i selvopplevelse kan være et viktig fokus i behandlingen.
Studien ble gjennomført i et lite utvalg av pasienter, og det bør undersøkes på nytt i større utvalg av personer med risikotilstander om funnene lar seg replisere.
Sist oppdatert 05.05.2023