Innspill til opptrappingsplanen for psykisk helse

Cirka halvparten av alle psykiske helseproblemer er til stede fra 14-års alder, og psykoselidelsene rammer særlig unge mennesker i tenårene og tidlig i 20-årene. Omkostningene for den enkelte som opplever en psykose, familie og venner og for samfunnet er enorme, fordi et dårlig gjennomført behandlingsforløp kan vare svært lenge, og i verste fall bli kronisk.  

Norsk og internasjonal forskning og erfaring har vist at man gjennom konkrete tiltak kan forbedre prognosen og sterkt øke sjansen for å bli frisk fra en psykoselidelse ved å redusere varigheten av ubehandlet psykose. Forskningsprosjektet Tidlig intervensjon ved psykose (TIPS) har vist at varigheten av ubehandlet psykose kan reduseres dramatisk: Halvparten av pasientene ble oppdaget og startet i behandling innen fire uker, og i gruppen som kom tidlig til behandling var sjansen for å bli helt frisk doblet. 

Metoden har to ledd. Det første er informasjon om alvorlige psykiske lidelser til helsetjenester og publikum. Det andre er tilgang, uten henvisning, på ekspertvurdering og screening gjennom henvendelse på en lokal TIPS-telefon som er åpen for alle.

Feilaktige forestillinger om at psykoselidelser har et livslangt forløp og ikke lar seg behandle uansett hva man gjør, er fortsatt utbredt. Karakteristika ved psykoselidelsene gjør også at mange som får psykose opplever stigma, og kvier seg for å oppsøke hjelp selv. Denne kunnskapen er bakgrunnen for at land vi liker å sammenligne oss med, som Danmark, England, Irland, Hellas, Canada og Australia har etablert nasjonale strategier for tidlig intervensjon ved psykose. Sentralt i strategiene er lokale lavterskeltilbud (Ung Arena/Headspace-sentre), sentre for tidlig intervensjon ved psykose og store befolkningsrettede informasjonskampanjer for å spre kunnskap om tidlige tegn på psykose, senke terskelen for å søke hjelp og også for å forebygge selvmordsatferd. 

Forskningsresultater fra helsetjenestetilbud basert på tidlig oppdagelse og evidensbasert behandling som anbefalt i «Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging ved psykoselidelser» viser at de fleste som får en psykose for første gang, blir symptomfrie innen ett år. Dessverre har sentrale helsemyndigheter ingen regulær oversikt over behandlingsresultatene ved psykose nasjonalt, og heller ikke satt en nasjonal kvalitetsstandard. Vi anbefaler at Opptrappingsplanen tar inn i seg et sterk resultatfokus, med både objektive og subjektive resultatmål. Vi anbefaler Varighet av ubehandlet psykose (VUP) som kvalitetsindikator, i tråd med retningslinjenes anbefaling om at VUP ikke skal være lenger enn 4 uker.

TIPS Sør-Øst og TIPS Stavanger fullfører i disse dager en kartlegging av tilbudet til personer med førstegangspsykose i spesialisthelsetjenesten i Norge. Bare sju helseforetak rapporterte at de hadde noe tilsvarende et TIPS oppdagerteam, og mange av disse kun for deler av sitt opptaksområde. Bare to helseforetak rapporterte at de hadde budsjettmidler til befolkningsrettede opplysningskampanjer om tidlige tegn på psykose og hvor en kan få hjelp. 

Det var også stor variasjon mellom foretak i hvilken grad de hadde spesialiserte tilbud til personer med førstegangspsykose. Det er derfor god grunn til å anta at sjansen for å bli raskt bedre eller frisk av en psykoselidelse i Norge avhenger sterkt av hvor i landet du bor. Vi mener at det er en uholdbar situasjon når vi har kunnskap om hvilke virksomme og kostnadseffektive tiltak som kan iverksettes. De siste års sjeldne, men tankevekkende hendelser om mangler i behandlings- og oppfølgingstilbudet til personer med psykose og voldelig atferd, er med på å underbygge behovet for tjenester som kan bidra til å redusere sannsynligheten for alvorlige destruktive forløp. 

Følgende 3 konkrete tiltak vil øke sjansen for tidlig oppdagelse av psykose i Norge og gi mer like tjenester til alle, uansett hvor du bor. Dette vil gi sårt tiltrengte bidrag til å redusere de betydelige omkostninger psykoselidelser har for den enkelte, familiene og samfunnet: