Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Seksjon for behandlingsforskning (psykiske lidelser hos voksne)

Seksjon for behandlingsforskning (SEB) undersøker effekten av ulike behandlingsmetoder ved angstlidelser, depresjon, personlighetsproblemer, utviklingsforstyrrelser, psykosomatiske lidelser og psykoser. Målet er å bidra til kunnskapsbasert behandling ved psykiske lidelser. Seksjonens tyngste aktuelle satsningsområder er virkningsmekanismer i psykoterapi ved depresjon, effekten av psykoterapi ved psykoser, arbeidsrehabilitering ved psykoser, kort- og langtids gruppeterapi og behandling av personlighetsforstyrrelser. Forskningen skjer i nært samarbeid med kliniske enheter og med arbeids- og velferdstjenesten.

SEB driver en rekke klinikknære prosjekter som tar sikte på å:

• Forbedre og videreutvikle behandlingsmetoder for psykiske lidelser
• Bedre forståelsen av behandlingsmetodenes virkningsmekanismer
• Finne ut mer om hva slags og hvilke behandlingsmetoder som virker for hvem
• Undersøke behandlingsarbeidets ulike strukturelle og sosiale rammefaktorer
• Gjøre kost/nytte-vurderinger av ulike behandlingstiltak
• Undersøke ulike arenaer for behandling av psykiske lidelser
• Utvikling av nye og forbedrede utredningsverktøy

Seksjonen bruker et bredt spektrum av forskningsmetoder, både kvalitative og kvantitative. For tiden er virksomheten i hovedsak rettet mot psykoterapi og psykososial behandling generelt, men i utgangspunktet studerer vi både biologiske, psykologiske og sosiale behandlingstilnærminger.

Personlighetspsykiatri

Gruppeleder: Elfrida Kvarstein

Forskergruppen Personlighetspsykiatri er engasjert i flere kliniske forskningsprosjekter med fokus på personlighetsforstyrrelser, forståelse, diagnostikk og behandling.

Prosjektledere tilknyttet forskergruppen som er ansatt ved SEB er Theresa Wilberg, Benjamin Hummelen, Geir Pedersen og Elfrida Hartveit Kvarstein. Sentrale samarbeidspartnere ved OUS inkluderer Kvalitetslaboratorium for psykoterapi, ved leder Andreas Ekberg og Gruppe og personlighetspoliklinikk, Nydalen DPS ved leder Tone Normann-Eide.

Les mer om forskningsgruppen her (eksterne UiO-sider)

 

Psykoterapi for voksne

Gruppeleder: Jan Ivar Røssberg

Forskergruppen Psykoterapi for voksne undersøker effekten av ulike former for psykoterapi, med mål om å øke kunnskapen om hva som virker best for hvilke pasienter. Selv om vi vet at psykoterapi hjelper mot psykiske lidelser som depresjon, vet vi mindre om hvorfor den virker og hvem som har mest nytte av ulike metoder.

Gruppen sammenligner særlig kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi, og ser på hvilke mekanismer i behandlingen som fører til bedring. Resultatene kan bidra til mer persontilpasset behandling for voksne med psykiske lidelser.

Les mer om forskningsgruppen her (eksterne UiO-sider)

Prosjektleder: Theresa Wilberg 

Med fokus på mentalisering er en studie som undersøker hvordan evnen til å forstå egne og andres tanker og følelser (mentalisering) påvirkes av behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Deltakerne følges gjennom et treårig behandlingsprogram, hvor forskerne ser på hvordan mentaliseringsevnen utvikler seg, og hvordan dette henger sammen med bedring i symptomer og fungering. 

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjektleder: Benjamin Hummelen 

NONSTOP‑GEN er en biobankstudie som kartlegger genetiske faktorer ved personlighetsforstyrrelser. Prosjektet samler spyttprøver og kliniske data fra pasienter i det norske nettverket for personlighetsforstyrrelser, for å undersøke hvordan gener og miljøfaktorer samspiller i utviklingen av personlighetsforstyrrelser. Målet er å bidra til økt kunnskap om genetiske risikoer, sårbarhetsfaktorer og behandlingsrespons. 

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjektleder: Benjamin Hummelen 

De tradisjonelle diagnostiske kategoriene for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 og ICD-11 er i ferd med å fases ut. De erstattes av et system der personlighetsproblemer vurderes ut fra to hoveddimensjoner: personlighetsfungering (alvorlighetsgrad av personlighetsforstyrrelse) og personlighetstrekk (maladaptive varianter av femfaktormodellen for personlighet). Den norske studien om Den alternative DSM-5-modellen for personlighetsforstyrrelser (NorAMP) har som mål å undersøke reliabiliteten og validiteten til den alternative modellen (AMPD – Alternative Model for Personality Disorders), samt å evaluere hvordan modellen kan implementeres og anvendes i klinisk praksis.

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjektleder: Benjamin Hummelen 

NorAMP Junior undersøker hvordan en ny diagnostisk modell for personlighetsforstyrrelser (AMPD) fungerer i ungdomspopulasjonen. Målet er å finne ut om denne modellen gir mer presise, nyttige og mindre stigmatiserende vurderinger enn dagens diagnosesystem. Studien gjennomføres ved Oslo universitetssykehus og Østfold sykehus, i samarbeid med flere nasjonale og internasjonale partnere. 

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjektleder: Benjamin Hummelen

Kroppsfokuserte repeterende atferdslidelser (body-focused repetitive behavior disorders, BFRB) er en gruppe tilstander som omfatter blant annet hudplukkingslidelse og hårnappingslidelse. Til tross for relativt høy forekomst er disse lidelsene lite kjent, og kun et fåtall sykehus i Norge tilbyr spesialisert behandling. Den norske studien av hudplukkingslidelse, hårnappingslidelse og andre BFRB-lidelser har som mål å evaluere, videreutvikle og forbedre behandlingstilbudet for personer som lever med disse tilstandene. Prosjektet skal også bidra til å etablere effektiv og tilgjengelig behandling for disse lidelsene i alle helseregioner i Norge.

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider)

Prosjektleder: Geir Pedersen 

Prosjektet undersøker hvordan terapeuter reagerer følelsesmessig (motoverføring) i møte med pasienter med personlighetsforstyrrelser, og hvordan dette påvirker terapialliansen og behandlingsresultatene. Studien er en prospektiv, longitudinell undersøkelse basert på data fra det norske nettverket for personlighetsforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus. 

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjekleder: Elfrida Kvarstein

Prosjektet kartlegger psykiske vansker og erfaringer med helsetjenestene blant pasienter som har mange eller alvorlige sykehusinnleggelser knyttet til selvskading. Studien er et nasjonalt samarbeid initiert av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri og gjennomføres ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med forskere, klinikere og erfaringskonsulenter fra hele landet. 

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjektleder Elfrida Kvarstein 

TREATPD er en stor, nasjonal studie som undersøker hvordan behandling for personlighetsforstyrrelser fungerer i norsk psykisk helsevern. Studien følger over 1000 pasienter fra flere klinikker i hele landet og kartlegger blant annet behandlingsutbytte, allianse, pasienttilfredshet, samfunnskostnader og kostnadseffektivitet. Målet er å gi kunnskap som kan bidra til bedre og mer tilpassede behandlingstilbud.  

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider) 

Prosjektleder: Jan Ivar Røssberg

MOP-studien undersøker hvordan kognitiv atferdsterapi og psykodynamisk terapi virker ved depresjon. Forskerne ønsker å finne ut hvilke pasientgrupper som har best nytte av de ulike terapiformene, og hvilke mekanismer i behandlingene som bidrar til bedring. Studien består av to deler: MOP I, som følger 100 pasienter over tre år, og MOP II, hvor 200 pasienter randomiseres til ulike behandlingsbetingelser. Målet er å utvikle mer persontilpasset psykoterapi for pasienter med depresjon.

Les mer om prosjektet her (UiO-nettsider)

Prosjektledere: Jan Ivar Røssberg og June Ullevoldsæter Lystad 

Svært mange personer med psykoselidelser opplever nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrukkenhet, hvilket igjen kan ha negativ innvirkning på både fysisk og psykisk helse. Dette kan henge sammen med angstsymptomer. Internasjonale studier viser at inntil 2 av 3 personer med en psykoselidelse har betydelige angstsymptomer. I VROslo er formålet å prøve ut Virtual Reality (VR) assistert kognitiv atferdsterapi for å adressere angstsymptomer.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: June Ullevoldsæter Lystad 

Arbeid er like viktig for personer med alvorlige psykiske lidelser som for alle andre. Selv om svært mange med en psykoselidelse har ordinært lønnet arbeid som ønske og mål, står en betydelig andel utenfor arbeidslivet. Kun mellom 5 % - 10 % er i lønnet arbeid. I IPS + prosjektet undersøker vi effekten av å kombinere arbeidsrehabiliteringsmetoden Individuell Jobbstøtte (IPS) med teknikker fra kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: June Ullevoldsæter Lystad

I nasjonale og internasjonale strategier oppfordres det til økt bruk av digitale teknologier og e-helse-tiltak i behandling av psykiske lidelser Virtual Reality (VR) er en av flere teknologier som har vist seg lovende i den forbindelse, men som foreløpig har begrenset utbredelse. Selv om VR-teknologi tradisjonelt har vært forbundet med spill og underholdning, har man i senere tid oppdaget dens store potensial i psykoterapi. Det samme gjelder kunstig intelligens (KI). I RecoVRy prosjektet undersøker vi hvordan Virtual Reality-teknologi og kunstig intelligens kan brukes for å bedre behandlingen av psykoselidelser.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: June Ullevoldsæter Lystad 

Et meningsfylt innhold i hverdagen er like viktig for personer med alvorlige og sammensatte psykiske lidelser som for andre. Deltakelse i arbeidslivet er en sentral verdi i samfunnet og er med på å fremme selvstendighet og er en viktig kilde til opplevelse av anerkjennelse og felleskap. Omfattende forskning viser positive effekter av arbeid og som et ledd i å øke sysselsettingen blant personer med psykiske lidelser er en rekke tiltak igangsatt i regi av Helsedirektoratet og Arbeids- og Velferdsdirektoratet/NAV med det formål å bistå personer med psykiske lidelser ut i arbeid, til tross for helseproblemer. Assertive Community Treatment (ACT) og Flexible Assertive Community Treatment (FACT) og FACTUng er tilnærminger der meningsfylt aktivitet, arbeid og utdanning kan innlemmes i behandlingen.

Formålet med prosjektet er å undersøke utformingen og implementeringen av arbeids- og utdanningsstøtte i norske FACT, FACTUng og ACT team.

Les mer om prosjektet her

Prosjektleder: Toril Dammen

Insomni forekommer hyppig hos pasienter med koronar hjertesykdom (CHD) og er forbundet med negativ kardiovaskulær prognose. Kognitiv atferdsterapi for insomni (CBT-I) er anbefalt behandling for insomni, men er hittil ikke undersøkt i en randomisert kontrollert studie i denne pasientgruppen. TreatSleep CHD undersøker effekten av kognitiv atferdsterapi på subjektive og objektive insomnisymptomer hos pasienter som får CBT-I i tillegg til vanlig behandling og pasienter som får vanlig behandling kombinert med informasjon om søvnråd. Målet er å utvikle mer effektiv og persontilpasset behandling for hjertepasienter med insomni.

Les mer om prosjektet her

Nettverket er et nasjonalt samarbeid mellom behandlingsenheter som tilbyr psykoterapi for pasienter med personlighetsforstyrrelser. Formålet er å fremme forskning, fagutvikling og kvalitetssikring av behandlingstilbudene. Nettverket drives fra Oslo universitetssykehus og samler klinikere og forskere fra hele landet. Det har et klart brukerperspektiv og legger vekt på praktisk nytte i klinisk hverdag, uten å være knyttet til én spesifikk behandlingsmodell. Gjennom felles forskningsprosjekter og faglige samlinger styrker nettverket kunnskapen om hva som virker i behandling av personlighetsforstyrrelser, og bidrar til utvikling av bedre tjenester.

Les mer her

Seksjon for behandlingsforskning har i dag 16 ansatte. Flere av våre ansatte har kombinerte stillinger ved universitetet i Oslo og har derfor en egen presentasjonsside ved UiO sine nettsider.

  1. Toril Dammen

    Seksjonsleder, overlege og professor dr.med

    tordam@ous-hf.no

  2. Theresa Wilberg

    Overlege og professor dr. med.

    theresa.wilberg@ous-hf.no

  3. Benjamin Hummelen

    Overlege og forsker

    benjamin.hummelen@ous-hf.no

  4. Ole Klungsøyr

    Forsker 2

    ole.klungsoyr@ous-hf.no

  5. Jan Ivar Røssberg

    Overlege og professor

    uxjars@ous-hf.no

  6. June Ullevoldsæter Lystad

    Psykolog, PhD

    juully@ous-hf.no

  7. Elfrida Hartveit Kvarstein

    Overlege, Professor

    e.h.kvarstein@medisin.uio.no

  8. André Løvgren

    Forskningssykepleier, PhD

    andlov@ous-hf.no

  9. Anders Malkomsen

    Legespesialist

    anmalk@ous-hf.no

  10. Andre Filip Antonio Pekkola Pacheco

    Stipendiat

    andpek@ous-hf.no

  11. Espen Walderhaug

    Forskningskoordinator

    espwal@ous-hf.no

  12. Geir Arild Feigum Pedersen

    Seniorforsker

    UXGEPE@ous-hf.no

  13. Kjetil Bremer

    Stipendiat

    UXBRKP@ous-hf.no

  14. Kritoffer Joe Tunheim

    Lege i spes. 2-3 (2020)

    k.j.tunheim@medisin.uio.no

  15. Olivia Schjøtt-Pedersen

    Psykolog og stipendiat

    olivia.schjott-pedersen@medisin.uio.no

  16. Thomas Bjella

    Forskningskoordinator

    UXBJTF@ous-hf.no

Kontakt

Telefon

Telefontid: 08.00-15.30 (man-fre)

Postadresse

Oslo universitetssykehus HF
Klinikk psykisk helse og avhengighet
Forskning- og utviklingsavdelingen
Seksjon for behandlingsforskning
Postboks 4959 Nydalen
0424 Oslo

E-post

forskning.psykiskhelse@ous-hf.no

Slik finner du fram

Oppmøtested

Gaustad sykehus, Sognsvannsveien 21, bygg 12, 1.etg inngang A
Hovedbygget på Gaustad

Gaustad sykehus

Sognsvannsveien 21

0372 Oslo

Finn frem

​Kollektivtrafikk til Gaustad sykehus

Det går både trikk, buss og T-bane til Rikshospitalet.

Trikken stopper rett utenfor Rikshospitalets hovedinnganger. Derfra er det ca. 8 minutters gange til Gaustad sykehus.  

Bussen stopper på Ring 3. Derfra er er det ca. 15 minutters gange til Gaustad sykehus.

T-banen stopper på Forskningsparken og Gaustad. Derfra er det hhv ca. 10 og 15 minutters gange til Gaustad sykehus. 

Se ruter.no for ruteopplysninger.

Les mer om pasientreiser på nettsidene våre.​

Praktisk informasjon

Café Årstidene er et spisested for pasienter, ansatte og andre gjester. Kaféen er arbeidstreningssted for pasienter på sykehuset og en del av det ergoterapeutiske behandlings- og rehabiliteringstilbudet ved OUS, Klinikk psykisk helse og avhengighet.

Åpningstider​​​​

Tirsdag til torsdag kl. 11.00 til 13.00.

På mandag og fredag holder kaféen stengt.

Kontakt​​​

Telefon: 22 92 35 69 eller 22 92 35 70  

Besøksadresse​

Sognsvannsveien 21

Gaustad sykehus, bygg 7

0320 Oslo

​​Kart over Gaustad sykehus i PDF (ehandboken.ous-hf.no).​ 

​Alle parkeringsplasser på Oslo universitetssykehus HF er avgiftsbelagte. Kart over Gaustad sykehusområde.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Sengepostene har trådløst nettverk. Du kan ta med egen PC og mobiltelefon.

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre i sosiale medier uten å spørre dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.