Fysisk aktivitet i Klinikk psykisk helse og avhengighet
Fysisk aktivitet fremmer helse, gir overskudd og er et viktig og veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander. Det foreligger overbevisende dokumentasjon om en rekke helsegevinster ved regelmessig fysisk aktivitet i alle aldersgrupper.” (Helsedirektoratet, 2016).
Mennesker med psykiske lidelser har en forventet levealder som er 10 – 20 år lavere enn befolkningen for øvrig – rusavhengig opp mot 25 år lavere. Årsaken kan spesielt tilskrives somatiske lidelser som hjerte- og karsykdommer, diabetes type 2, overvekt/fedme og andre livsstilsrelaterte lidelser blant annet knyttet til rusavhengighet og svekket immunforsvar.
I Pakkeforløp for psykisk helse og rus inngår Ivaretakelse av somatisk helse og levevaner. Fysisk aktivitet, har fått eget fokus og anbefales som et integrert behandlingstilbud der pasienter får veiledning og tilbud om individuelt tilpasset fysisk aktivitet (Helsedirektoratet, 2018). Skal vi få til det, bør fysisk aktivitet sidestilles med annen behandling.
Departementene (2020), fremhever at det er et mål at helsepersonell har nødvendig kunnskap om fysisk aktivitet, som benyttes som tiltak for å fremme helse, samt forebygge og behandle sykdom. Som helsepersonell må vi tenke helhetlig og kombinere ulike elementer for å oppnå bedre og et mer langsiktig resultat.
Regelmessig fysisk aktivitet som behandling kan hjelpe pasienter/brukere til å ivareta sin fysiske, psykiske og sosiale helse. Aktivitetshåndboken (2009) gir råd og veiledning i bruk av fysisk aktivitet som behandlingsmetode. Øvrige nordiske aktivitetshåndbøker kan også være aktuelle som: Fysisk træning som behandling (2018) og Fyss 2017.
Målet er at pasienter/brukere i spesialisthelsetjenesten skal opprettholde og på sikt bedre sin fysiske form.
Høgskolen i Innlandet tilbyr utdanningen Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid. Studiet er aktuelt for helsepersonell som ønsker å arbeide med tilrettelegging av fysisk aktivitet innen psykisk helse- og rusarbeid.
Samarbeidsavtale mellom Oslo universitetssykehus HF og Oslo Maraton
Oslo universitetssykehus HF (OUS) og Oslo Maraton (OM) inngikk i juni 2015 en samarbeidsavtale. Intensjonen med avtalen er et samarbeid om fysisk helse og økt livskvalitet gjennom fysisk aktivitet.
Foranledningen til avtalen var at Gaustadløpene ved OUS gjennom 30 år skulle avvikles. Toril Moe som var ansvarlig for løpet inngikk et samarbeid med Jack Waitz i OM og gjennom en samarbeidsgruppe ble 3-kilometersløpet «3 for alle» opprettet. 3 for alle ble frem til 2017 arrangert fredag ettermiddag før selve OM.
I april 2018 ble avtalen utvidet med å innbefatte løpet OsloMila som ble arrangert i Frognerparken juni samme år. Oslo Maraton flyttet 3 for alle fra fredag under Oslo Maraton over til OsloMila. I 2019 besluttet Oslo Maraton å ikke videreføre OsloMila.
Samarbeidsavtalen gjelder alle distanser i Oslo Maraton. Ansatte og pasienter omfattes av avtalen og får rabatt ved deltakelse.
Kontaktperson i OUS er Merete Holen Rimstad.
Foto: Oslo Maraton
Oslo Maraton
Oslo Maraton er et gateløp bestående av ca. 20.000 deltagere. Arrangementet er arrangert hvert år, nest siste helgen i september og går gjennom Oslos gater. Oslo Maraton er ett av Norges største gateløp.
Arrangementet består av flere distanser og er et løp for alle:
- Barnas Maraton (500 m og 150 m)
- 10 for Grete (10 km)
- Halvmaraton (21 km)
- Maraton (42 km)
- Oslotrippelen (73 km)
- Racing (11 km)
- Funkis (10 km, 21 km of 42 km)
Oslo Maraton legger vekt på verdier med fokus på løperen og ønsker å gi deltagerne en følelse av; livskvalitet, mestring, glede, trygghet, profesjonalitet og fellesskap.
Oslo Maraton samarbeider med Friskis&Svettis om løpegrupper. Løpegruppene er gratis og åpent for alle deltakere. Les mer om løpegruppene på oslomaraton.no.
Som ansatt ved OUS finner du mer om samarbeidsavtalen på intranett.