Ny lovende behandling for depresjon

Nå forsøker en gruppe ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo å behandle selektiv oppmerksomhet direkte.​

Vi styrer oppmerksomheten mot de tingene som sinnet vårt opplever som viktige her og nå. Vi har lenge hatt kunnskap om at oppmerksomheten er endret ved depresjon, men det er først i de siste 20 årene at vi har klart å vise objektivt at personer med aktiv depresjon observerer omgivelsene sine på en annen måte enn friske personer.

Personer som sliter med en depresjon, har oftere fokus på det negative i tilværelsen. De husker lettere negative livshendelser i barndommen, tolker omverdenen mer negativt og har et mer negativt syn på fremtiden enn de som ikke har en depressiv lidelse. De har rett og slett et oppmerksomhetsfokus rettet mer mot det negative. 

Det er også interessant at når personer som sliter med en depresjon, blir presentert for bilder av ansikter som har negative uttrykk som tristhet eller avsky, er det på et ubevisst nivå vanskelig for dem å vende blikket bort og mot mer nøytrale og positive bilder. Det samme gjelder negative ord som «dum» og «håpløs». Det samme mønsteret finner vi faktisk også hos personer som har en høy risiko for å utvikle en depressiv lidelse eller nettopp har gjennomgått en depresjon. ​

Personer som rammes av en depresjon behandles i dag stort sett hos fastlegene med både samtaleterapi og antidepressive medisiner. Til tross for at mange har god nytte av slik behandling det også en del som ikke får bukt med plagene sine, eller de får tilbakefall. Kun et mindretall av pasientene blir henvist til psykiater eller psykolog i spesialisthelsetjenesten. De aller fleste pasienter ønsker da også behandling hos fastlegen sin som de kjenner godt. ​

Siden vi nå vet at deprimerte pasienter har en skjevhet i oppmerksomheten sin mot det mer negative, har forskere prøvd å finne behandlingsmetoder som kan påvirke dette direkte. En slik metode er attention bias modfication (ABM) eller oppmerksomhetskjevetstrening. Tanken bak er ganske enkel nemlig å få oppmerksomheten mer over på det positive. 

Metoden går ut på at personer med depresjon gjør oppgaver som har som mål å gjøre den automatiske og ubevisste oppmerksomheten mer rettet mot positive impulser slik at andre deler av omgivelsene blir mer tilgjengelige for bevisstheten. På en dataskjerm vises ansikter som erstattes med prikker som de skal oppdage så raskt som mulig.

 Behandlingen kan gjennomføres på egen data og skal være et tillegg til behandlingen de ellers får. Dette kan også gjennomføres i påvente av inntak til spesialisthelsetjenesten. Behandlinger som kognitiv atferdsterapi har også som mål å endre slike oppmerksomskjevheter, men ved å anvende en enkel digital løsning, altså ABM behandlingen, vil vi i større grad kunne målrette behandlingen direkte mot disse skjevhetene.  

Høsten 2022 startet en forskningsgruppe ved Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo prosjektet DepTreat. Her forsøker vi å finne ut hvordan oppmerksomhetskorrigering fungerer sammen med antidepressive medisiner hos deprimerte pasienter i allmennpraksis. Studier har nemlig også vist at én enkelt dose av vanlige antidepressive medisiner kan rette oppmerksomheten mot mer positive impulser, og spørsmålet er da om ABM og medisiner kan forsterke hverandre. 

I samarbeid med en gruppe ved Universitet i Oxford har forskerne utviklet et forskningsprogram som blir det største i sitt slag med rundt 250 deltakere i alderen 18-65 år. 

I en tidligere studie ved den samme gruppen viste funnene at metoden virker på et av kjernesymptomene ved depresjon, nemlig tap av interesse og skyldfølelse. Hvordan dette henger sammen er fremdeles usikkert, men gruppen håper gjennom prosjektet på å kunne bidra til å øke forståelsen av denne tilstanden som rammer mange.

Depresjon er en av de hyppigst forekommende psykiske lidelsene, og vi antar at nesten 20 % av befolkningen en eller annen gang i livet vil utvikle en depresjon. Personer som blir rammet av en depresjon, sliter med tristhet, mangel på glede, mindre energi, dårligere konsentrasjon, lavere selvfølelse, negative tanker om fremtiden, selvmordstanker, skyldfølelse, mindreverdighetsfølelse og dårligere søvn. Disse symptomene er svært plagsomme for den som rammes og påvirker både funksjonen i dagliglivet og livskvaliteten. Depressive lidelser er da også en av de hyppigste årsakene til sykmelding og uførhet i Norge.

Hvis dette viser seg å være en effektiv behandling, vil det spare mye lidelse for hver enkelt pasient. Dette vil være et godt supplement til verktøykassen fastleger og psykologer i primærhelsetjenesten kan bruke. Det er kjent at tidlig behandling kan være effektivt selv uten kostbare spesialistintervensjoner eller sykehusbehandling. Dette kan derfor potensielt bidra til en enorm mulighet for forbedring av for folkehelsen.