Det skal være trygt å delta i forskning og å bidra med sine opplysninger i helseregistre. Vi behandler alle opplysninger strengt konfidensielt. Alle som arbeider med opplysningene har tautshetsplikt.
Les under hvordan dine data blir oppbevart og behandlet.
Slik behandler vi dine opplysninger
1. Lagring av data
Opplysningene i PHA-registeret vil bli trygt ivaretatt i en sikker database fra leverandøren Medinsight. Det er et godkjent registerverktøy. Vi behandler dine opplysninger behandlet etter gjeldende lover og retningslinjer. Bare autorisert personell med taushetsplikt har tilgang til databasen.
2. Samtykkelagring
For forskningsregisteret er det frivillig om du ønsker å delta. Da kreves det et samtykke fra deg. Samtykket du gir lagrer vi i et elektronisk samtykkeregister i en godkjent og sikker løsning. Samtykkene blir lagret et annet sted enn dine forskningsdata.
I noen spesielle tilfeller er det en verge eller en pårørende som gir samtykke for en annen person (for eksempel barn).
3. Koblingsliste
I forskning erstattes din identitet med en kode. Det kalles avidentifisering. En koblingsliste forteller hvilken kode som hører til hvilken deltaker i forskningen.
Dine forskningsdata holdes adskilt fra koblingslisten. Bare personer med godkjent tilgang kan koble sammen disse, og kun etter strenge lover og regler.
4. Forskningsresultater
Norske lover stiller strenge krav for å beskytte personvernet ditt. Opplysninger fra registeret blir avidentifisert.
Forskerne undersøker informasjon fra mange personer samtidig for å se etter sammenhenger og et større bilde. De gjør dette for å øke kunnskapen om psykiske lidelser, rus- og avhengighetslidelser og for å gi bedre behandling.
Det vil ikke være mulig å gjenkjenne personer i formidlingen av resultatene av forskning, for eksempel i en forskningsartikkel. Forskeren kjenner normalt ikke deltakerens identitet, bortsett fra i spesielle tilfeller.
5. Informasjon om vevsprøver
Når du har vært på sykehuset kan helsepersonell ta prøver av deg, for eksempel urinprøver, blodprøver eller spyttprøver. Det gjør de for å komme frem til best mulig behandling av deg.
Hvis du samtykker til det, kan slike prøver også brukes i forskning på psykiske lidelser- og rus- og avhengighetslidelser. Det er oftest restmateriale fra disse prøvene vi spør deg om å få analysere for å bruke opplysningene i forskning.
Forskerne analyserer altså ikke disse for å finne sykdom hos deg nå eller i fremtiden. Forskerne undersøker prøver fra mange personer samtidig for å se etter sammenhenger og et større bilde.
Når slike prøver brukes i forskning, registrerer vi informasjon om vevsprøvene. Det er for eksempel datoen en blodprøve blir tatt og hvordan prøven blir oppbevart. Denne informasjonen om prøvene lagres i et godkjent sporingssystem som heter eBiobank. Kun autorisert personell har tilgang til sporingsløsningen. Informasjonen om vevsprøvene og informasjonen om hvem prøvene kom fra oppbevares i ulike godkjente systemer. Slik kan forskere analysere prøvene uten å vite hvem de kom fra.
6. Lagring av vevsprøver
Når en person har godkjent at en prøve kan brukes til forskning må prøvene tas, transporteres og oppbevares etter gjeldende lover og regler.
På selve prøvebeholderen, for eksempel et blodprøveglass, fester vi en kode i stedet for at det står informasjon om hvem prøven er fra.
Vi lagrer prøvene på en godkjent måte på Oslo universitetssykehus. Blodprøvene fra alle som har samtykket til det, oppbevarer vi i egne frysere og i sikrede lokaler. Det kalles en biobank. Det er kun autorisert personell som har tilgang. Prøven lagres på et annet sted enn informasjonen om hvem den kom fra.
Det er bare forskningsprosjekter som først er godkjent av Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) som får benytte prøvene til forskning på psykiske lidelser, rus- og avhengighetslidelser.
Du kan lese mer om biobanken på denne nettsiden: https://oslo-universitetssykehus.no/norsmi-biobank