Aktuelt nå

Multisenter prosjektet
Høsten 2017 startet Nettverket det såkalte "Multisenter prosjektet" (TREATPD), der datinnsamlingen ble fullført i 2022. Forskningen vil inkludere delprosjekter av tverrsnittsdata for minst 2500 pasienter henvist til spesialisthelsetjenesten for behandling av personlighetsforstyrrelse, og av langtidsforløp for omkring 1700 pasienter som har mottatt psykoterapeutisk behandling innen Nettverket.

Overgang til digitale flater for kliniske støttesystemer
Med realiseringen av Nasjonale pasientforløp psykisk helse og rus (tidl. pakkeforløp) er vi nå inne i en økende satsing på digitalisering i helsevesenet. I denne forbindelse har Nettverket utredet muligheten for overgang fra sitt egenutviklede kliniske spesialistsystem (DN2000) til digitale flater. Dette ville innebære at nettverkets standardiserte skjemaer og rutiner styres gjennom en integrering av DIPS og verktøy fra CheckWare. Etter et pilotprosjekt ved Lovisenberg Diagonale Sykehus i Oslo ble det konkludert med at forutsettingene for dette ikke var til stede. Nettverkets spesialutviklede støttesystem - DN2000 vil derfor fortsatt benyttes inntil den nødvendige infrastruktur er ferdig, slik at standardiserte data kan overføres på tvers av alle helseforetak.

Nettverkets formål og ledelse

Nettverket driftes av Nettverk for Personlighetsforstyrrelser, ved Seksjon for Personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF - Ullevål. Nettverkets førende organ er medlemsgruppen, bestående av en representant for hver av de tilknyttede behandlingsenhetene. Formålet for nettverket er todelt. På den ene side skal det opprettholde forskningsaktiviteter med fokus på forståelse og behandling av personlighetsrelaterte lidelser, samt på mål og målemetoder som er relatert til dette. Videre skal det med et overordnet fokus på faglig samarbeid yte nettverksenhetene bistand med hensyn til faglig oppdatering og kvalitetssikring, slik at disse kan vedlikeholde og videreutvikle gode behandlingsprogram til sin målgruppe. Nettverket engasjerer seg i samarbeid og fagutvikling på både nasjonalt og internasjonalt plan. Som en samlet helhet har Nettverket et klart empiriorientert brukerperspektiv, og ingen avgrensede teoretiske referanserammer. Årsaken er at de ulike behandlingstilbudene og terapeutiske tilnærminger og teknikker spenner vidt på tvers av behandlingsenhetene. Likevel må hver enhet ha et spisset teoriperspektiv for å kunne begrunne sitt behandlingsprogram. For en helhetlig og konsistent behandling, der staben er enig om mål og metoder, bør enhetene ha gjennomtenkte og kare forventninger til sammenhenger mellom intervensjoner, prosesser og behandlingseffekt. Det vil i hovedsak være gyldigheten av disse forventningene som danner grunnlag for nettverkets ulike engasjementer, diskusjoner og forskningsaktiviteter.
Daglig leder: Geir Pedersen (g.a.f.pedersen@medisin.uio.no / uxgep@ous-hf.no).
Faglig leder: Elfrida Hartveit Kvarstein (e.h.kvarstein@medisin.uio.no / elfkva@ous-hf.no).

Aktuelle hendelser i 2023

MBT inspirasjonsseminar: Neste MBT Inspirasjnsseminar avholdes torsdag 20. april.

Merkantil-seminaret: Neste møte med merkantile i Nettverket er ikke fastsatt.

Nettverksmøtet: Nettverkets neste nettverksmøte vil finne sted torsdag 20. april, på kvelden før Nettverkskonferansen. Møtet vil finne sted på Scandic St. Olavs plass i Oslo.

Nettverkskonferansen: Nettverkets neste kliniske konferanse avholdes fredag 21. april, 2023. Konferansen avholdes på Scandic St. Olavs plass i Oslo.

Forskningsnettverket for unnvikende PF: Neste Workshop er satt til fredag 20. januar 2023, Søsterhjemmet, Oslo universitetssykehus, Ullevål.

MBT Nordisk Forskernettverk: Tidspunkt for det årlige møtet i MBT Nordisk Forskernettverk er ikke fastsatt.

NAPP konferansen: Neste årlige konveranse i regi av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) er ikke fastsatt.

Nettverkets historiske utvikling

Initiativet til "Prosjekt DagavdelingsNettverk" ble tatt av dagavdelingen ved daværende psykiatrisk avdeling B ved Ullevål sykehus. Denne dagavdelingen hadde eksistert siden 1978 og siden 1982 hadde alle pasientene blitt fulgt opp med systematisk datainnsamling. Etterhvert ble det tydelig at for å komme videre trengte man bedre sammenligningsgrunnlag, et større pasientmateriale og utfordringer fra sammenlignbare avdelinger. Dette førte til drøftelser med andre dagavdelinger som var interessert i den forsknings- og evalueringskompetanse som var utviklet på Ullevål sykehus, som igjen førte til en søknad til Den norske lægeforenings kvalitetssikringsfond. Legeforeningen valgte å støtte prosjektet, hvorved det kunne ansette en daglig leder med kompetanse i prosjektledelse og systemutvikling, og med erfaring fra psykologi og psykiatri. Prosjektet ble også forelagt den regionale etiske komité og datatilsynet, som ikke hadde innvendinger mot en sentral database med anonymiserte data. Prosjektfasen varte så fra 1993 til 1996. Med støtte fra Statens helsetilsyn ble nettverkets hjemmesider utformet første gang i 1997.

I perioden 1997-2007 var nettverket en selvstendig prosjektorganisasjon drevet av en styreleder, daglig leder, og et styre bestående av en representant fra hver tilknyttede behandlingsenhet. Mot slutten av denne perioden endret nettverket navn til "DagbehandlingsNettverk" (DN). Årsaken var at det etter hvert var færre som betegnet seg som "Dagavdeling". Trenden ble å kalle seg "Gruppepoliklinikk", "Gruppeenhet" , "Personlighespoliklinikken", o.l.

Fra og med 2008 gikk DN fra å være en selvstendig prosjektorganisasjon til å bli driftet av Enhet for DagbehandlingsNettverk, under Seksjon for Personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker ved Oslo universitetssykehus. Etter hvert ble det klart at navnet "Dagbehandlingsnettverk" ikke var dekkende for nettverkets aktiviteter og fokus, så i 2018 endret nettverket navn til "Nettverk for Personlighetsforstyrrelser" (Nettverket).

Behandling og behandlingsenheter i nettverket

Behandlingsenheter som er tilknyttet Nettverket representerer et bredt spekter av metoder og tilnærminger, både psykodynamiske og kognitive. I hovedsak tilbys kombinasjoner av gruppe- og individualbehandling over kortere og lengre tid. Behandlingstilbudene kan altså variere med hver enhet. Noen har et mer spisset tilbud, som for eksempel Mentaliseringsbasert terapi (MBT), Dialektisk adferdsterapi (DBT), Skjematerapi (ST), Metakognitiv Interpersonlig Terapi (MIT), og/eller mer tradisjonell Dynamisk gruppepsykoterapi. I hovedsak vil behandlingstilbudene være individualiserte, med for eksempel kombinasjoner av Billed/Kunst/Uttrykksterapi, Stabilisering ved traumekurs, Psykoedukativ gruppe, for å nevne noen. Likevel er hovedfokuset rettet mot lidelsen (personlighetsforstyrrelse), og ikke metoden eller tilnærmingen i seg selv.

Pasienter ved enheter tilsluttet Nettverket vil i første rekke få en grundig utredning av sine psykiske problemer og utfordringer. Dette skjer gjennom en rekke standardiserte samtaler og spørreskjemaer, der pasienten er aktivt deltagende i diskusjoner og gjensidige tilbakemeldinger. Under veis i behandlingen vil det med jevne mellomrom gjennomføres standardiserte samtaler og utfylling av spørreskjemaer. Resultatene av disse diskuteres deretter med tanke på bedring, forventninger og allianse i behandlingsprosessen.  

Det er for tiden (2023) 20 enheter tilknyttet nettverket:

Valdres – Stiftelsen Fekjær - Fekjær psykiatriske senter.

Kongsvinger – Gruppeterapiteamet, DPS Kongsvinger, Akershus universitetssykehus.

Jessheim – Enhet for gruppeterapi ved Øvre Romerike DPS, Akershus universitetssykehus.

Lillestrøm – Enhet for gruppeterapi ved Nedre Romerike DPS, Akershus universitetssykehus.

Groruddalen (Oslo) – Enhet for gruppeterapi ved DPS Groruddalen, Akershus universitetssykehus.

Ullevål (Oslo) – Spesialpoliklinikk for Personlighetsforstyrrelser ved Seksjon for personlighetspsykiatri, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus.

Lovisenberg (Oslo) – Seksjon Gruppebehandling ved Lovisenberg DPS, Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Vinderen (Oslo) – Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet sykehus.

Ski – Enhet for gruppeterapi ved Follo DPS, Akershus universitetssykehus.

Fredrikstad – Gruppepoliklinikken, DPS Fredrikstad.

Sandefjord – Allmennpsyiatrisk poliklinikk B, MBT-team ved DPS Vestfold.

Arendal – Enhet for Intensiv Gruppebehandling ved DPS Aust-Agder, Sørlandet sykehus.

Kristiansand – Gruppeenheten ved Psykiatrisk poliklinikk, DPS Strømme, Sørlandet sykehus.

Farsund – Psykiatrisk poliklinikk ved DPS Lister i Farsund.

Stavanger - Gruppepoliklinikken - Stavanger DPS

Voss DPS – Allmennpsykiatrisk poliklinikk, NKS Bjørkeli.

Kronstad (Bergen) – Seksjon for gruppebehandling, Kronstad DPS, Helse Bergen.

Haukeland universitetssjukehus – MBT Team, Avdeling for rusmedisin.

Ålesund – Gruppebehandlingsteamet ved Psykiatrisk poliklinikk, Ålesund.

Tromsø - PP/Team Sørslettveien, Universitetssykehuset Nord-Norge HF.

Tilslutning til nettverket

Nettverket er ikke noe man melder seg inn i, men snarere noe man slutter seg til. Her er det slik at enhetene har besluttet å slå seg sammen rundt en bestemt type kliniske problemstillinger. Dels for å utveksle erfaringer, dels for å kvalitetssikre behandlingstilbudet, og dels for å bidra med anonymiserte data for forskning. Det vil typisk være behandlingsenheter eller team som driver minst ett personlighetsfokusert behandlingsprogram, og som består av minst tre fagpersoner, som kan tenkes å slutte seg til netverket med sitt bidrag.

Hva vil det innebære å slutte seg til nettverket?

Behandlingsenhetene har felles datasett, rutiner, og et datprogram (Klinisk spesialistsystem) som til sammen utgjør selve kvalitetssikringssystemet. I dag gjenspeiler dette en utredningsfase, etterfulgt av et mer eller mindre fleksibelt og tilpasset behandlingsprogram av kort eller lengre varighet. Til daglig krever dette rutiner for diagnostikk og klinisk evaluering, samt innsamling og registrering av informasjon. For diagnostisering av personlighetsforstyrrelser benyttes SCID-5-PF. Det innebærer at alle enheter/team som er tilknyttet Nettverket må gå til innkjøp av samme antall SCID-5-PF protokoller (pakker) tilsvarende det antall klinikere som skal gjennomføre diagnostikken. Det er Gyldendal som har rettighetene til SCID-5-PF i Norge, og denne kan bestilles via deres nettside. Det vil etter hvert dukke opp andre løsninger på dette. Enten gjennom at de ulike helseforetak tegner egne avtaler, eller at dette ivaretas gjennom tilretteleggingen av datainnsamling via digitale flater.

Med ett års mellomrom sender behandlingsenhetene inn sine data i anonymisert form. Dataene underkastes så en kvalitetskontroll, det utarbeides en felles periodisk rapport for alle enheter samlet, og deretter samles all data i en større felles anonymisert database. Per i dag er denne databasen verdens største i sitt slag, og underkastes kontinuerlig forskning relatert til diagnostikk, kliniske mål og målemetoder, terapi, og kjerneproblematikk ved personlighetsforstyrrelser.

I forhold til den daglige drift må hver enhet ha en kontaktperson til nettverkets daglige leder. Denne personen vil ha ansvaret for de lokale rutinene, innsamling og registrering av data, og for å legge til rette i forbindelse med kurser, møter, og evt. endringer av rutiner og datasett. Dette betyr ikke at kommunikasjonen bare skal gå via denne personen, det betyr kun at det skal være en person som har dette ansvaret.

Nettverket driftes ikke gjennom statlige midler, men er et spleiselag der medlemmene bidrar med en årlig avgift for daglig drift. For tiden (2022) er dette bidraget kr. 45.000,- Dette er kun ment å dekke driftsutgifter og lønn til daglig leder.

Hvert halvår møtes lederne (representantene) fra hver enkelt enhet til et såkalt "Nettverksmøte". Her diskuteres aktuelle problemstillinger i forhold til terapi, kjerneproblematikk ved personlighetsforstyrrelser, forskning, samt strategi og andre relevante utfordringer.

Hvert år avholdes en klinisk konferanse for alle tilknyttede behandlingsenheter. Her vil også observatører fra andre enheter eller institusjoner være velkommen. Konferansen avholdes vanligvis på våren/forsommeren. Her deltar som regel hele staben fra alle behandlingsenhetene, slik at enhetene da er stengt denne dagen.

En til to ganger per år avholders et såkalt MBT-inspirasjonsseminar. Her møtes representanter fra enheter som har etablert MBT-programmer for å diskutere metoder og teknikker gjennom veiledning basert på egne videoopptak av terapisesjoner. Det arbeides nå med å etablere tilsvarende samlinger for andre mer spissede behandlingsprogrammer.

I korthet vil en tilslutning til nettverket gi følgende:

• Gjennom det brede erfaringsgrunnlaget som Nettverket representerer ligger det godt til rette for diskusjoner i forbindelse med organisering og drift av personlighetsfokuserte behandlingsprogrammer, og ikke minst ulike kliniske utfordringer

• Eierskap, implementering, opplæring og brukerstøtte til et klinisk verktøy og kvalitetssikringssystem 

• Kurser og veiledning i forståelse og bruk av nettverkets standardiserte tester og måleinstrumenter 

• Kurser og veiledning i helhetlig personlighetsvurdering 

• Periodiske rapporter om egne virksomhetsdata
  

• Brukerstøtte til egne presentasjoner og eventuelle lokale forskningsprosjekter 

• Innflytelse på Nettverket og fagutviklingen gjennom deltakelse under nettverksmøter 

• Deltakelse i utprøving av nye behandlingsmetoder, og mål og målemetoder 

• Deltakelse i og initiering av forskningsprosjekter i samarbeid med Forskergruppe for Personlighetspsykiatri ved Universitetet i Oslo

• Muligheter for å være med i forfattergruppe for publikasjoner 

• Kreditt for forskningspublikasjoner der egne data inngår 

• Informasjon om, og tilgang til viktige publikasjoner innenfor fagfeltet 

• Informasjon om andre nasjonale og internasjonale hendelser innenfor fagfeltet 

• Kjennskap til, og kontakt med tilsvarende behandlingsenheter i Norge

Hvordan slutte seg til nettverket?

Det første som må avklares er om en tilslutning vil være nyttig for behandlingsenheten, og om enheten drives på en måte, og med en målgruppe (personlighetsforstyrrelser), som gjør det mulig å implementere nettverkets rutiner. Dette kan avklares på forskjellige måter: 1) Kontakte enheter som allerede er tilsluttet. 2) Kontakte nettverkets faglige leder Elfrida Kvarstein og/eller daglige leder Geir Pedersen. 3) Be om å få være tilstede under neste kliniske konferanse (avholdes som regel rundt april-juni). Henvendelser om tilslutning rettes av faglig administrativ leder for den aktuelle behandlingsenheten, i samarbeid med enhetens ledelse.

Formel henvendelse om tilslutning til nettverket sendes til:
Oslo universitetssykehus HF
Ullevål sykehus
Seksjon for personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker
Nettverk for Personlighetsforstyrrelser
 v/Geir Pedersen
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Ved tilslutning undertegnes en skriftlig intensjonsavtale mellom partene om et gjensidig samarbeid. I og med at samarbeidet innebærer innsamling av personopplysninger må det også utarbeides samtykkeerklæring for pasientene, personvernkonsekvensvurdering av spesialistsystemet godkjent av personvernombudet, samt en bekreftelse fra øverste leder på at vedkommende kjenner til enhetens tilknytning til Nettverket. Nettverket er behjelpelig med maler for dette. Det bør også vurderes om eventuelle lokale forskningsavdelinger/forskningsleder bør kontaktes. De ønsker ofte oversikt over forskningsprosjekter og forskningsaktiviteter i foretaket.

Spesielt i etableringsfasen vil det være behov for en del undervisning i diagnostiske prosedyrer, bruk av tester og dataprogrammet (det kliniske verktøyet), samt rutiner for innsamling og evaluering av informasjon. Dette behovet avtar etter hvert som man blir kjent med systemet, men det vil likevel være behov for sporadiske gjennomganger av problemstillinger som måtte oppstå.

Forskning og bruk av data i nettverket

De data som registreres lokalt ved hver enhet vil i det daglige benyttes til fordel for enheten selv. Hver enhet eier selv sitt dataprogram og de data de registrerer. Med jevne mellomrom vil data fra alle tilsluttede enheter anonymiseres og samles i en større database. I denne databasen vil det ikke være mulig å identifisere hvilken behandlingsenhet dataene kommer fra. Disse dataene er således kun av forskningsmessig interesse. Per i dag (2022) utgjør den sentrale anonymiserte databasen data fra over 13.000 pasienter. Problemstillinger som ønskes belyst via denne sentrale databasen vil bare skje etter spesielle avtaler og retningslinjer. All forskning vil tilfredsstille kravene til sikkerhet og personvern i henhold til personopplysnings- og helseregisterloven, samt retningslinjer fra Regional Etisk Komité og Datatilsynet.

I Nettverket er det stort fokus på klinikk-nær forskning. Det vil si et gjensidig, tett, og løpende smarbeid mellom klinikere og forskere. I forbindelse med den forskningsvirksomhet som drives i nettverket er det ønskelig at spesielt interesserte skal delta i de ulike forskningsprosjektene. Forutsetningen er at vedkommende fyller kravene til medforfatterskap ved publiserte arbeider i følge Vancouverkonvensjonen: For å bli regnet som medforfatter må en forsker ha bidratt vesentlig til a) planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data, b) utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet og c) godkjenning av endelig manuskriptversjon.

All forskningsvisksomhet i Nettverket gjøres i samarbeid med Forskergruppe for Personlighetspsykiatri ved Universitetet i Oslo og Seksjon for Personlighetspsykiatri og spesialpoliklinikker ved Oslo Universitetssykehus. Tilknyttede enheter oppfordres til å kontakte sin lokale forskningsavdeling - eller forskningsmiljø og informere om Nettverket og de muligheter for samarbeid dette åpner for.