Med behandlingsprogrammer menes at behandlingen består av flere komponenter (mest typisk kombinasjon av en eller flere gruppeterapier og individualterapi) som inngår i et planlagt forløp.

Med personlighetsfokusert menes at behandlingsprogrammet er fokusert på pasientens personlighets-dysfunksjon (f.eks. sviktende affektregulering, dårlig mentaliseringsevne, dårlig selvsammenheng, interpersonlige problemer).

Som en samlet helhet har DN et klart empirifokusert brukerperspektiv, men ingen avgrensede teoretiske referanserammer. Årsaken er at de ulike behandlingstilbudene og terapeutiske tilnærminger og teknikker spenner vidt på tvers av enhetene i DN. Likevel må enhetene i DN ha et spisset teoriperspektiv for å kunne begrunne behandlingsprogrammet. For en helhetlig og konsistent behandling, der staben er enig om mål og metoder, bør enhetene ha gjennomtenkte og kare forventninger til sammenhenger mellom intervensjoner, prosesser og behandlingseffekt. Det vil i hovedsak være gyldigheten av disse forventningene som danner grunnlag for DNs diskusjoner og forskningsaktiviteter.

Formålet for DN er todelt:

"På den ene side skal DN opprettholde forskningsaktiviteter med fokus på forståelse og behandling av personlighetsrelaterte lidelser, samt på mål og målemetoder som er relatert til dette. Videre skal DN formidle samarbeid og yte nettverksenhetene bistand med hensyn til faglig oppdatering og kvalitetssikring, slik at disse kan vedlikeholde og videreutvikle gode behandlingsprogram til sin målgruppe. DN skal også engasjere seg i samarbeid og fagutvikling på et nasjonalt plan og søke internasjonale kontakter med andre fremtredende behandlings- og forskningsvirksomheter."

DN driftes av Enhet for DagbehandlingsNettverk, under Seksjon for Personlighetspsykiatri, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF - Ullevål. Nettverkets førende organ er medlemsgruppen, bestående av en representant for hver av de tilknyttede behandlingsenhetene. Medlemsgruppen møtes en gang i halvåret til det såkalte "Nettverksmøtet".

Enhetsleder: Geir Pedersen
Fagleder: Elfrida Hartveit Kvarstein

Hvem kan ha nytte av medlemskap i DagbehandlingsNettverk?

DN er beregnet på behandlingsenheter eller team som driver minst et personlighetsfokusert behandlingsprogram og som består av minst tre fagpersoner.

Hva gir et medlemskap?

I korthet gir medlemskap i DN følgende:

• Rådgivning i forbindelse med organisering og oppstart av personlighetsfokuserte behandlingsprogrammer
• Eierskap, implementering, opplæring og brukerstøtte til et klinisk kvalitetssikringssystem 
• Kurs i forståelse og bruk av nettverkets standardiserte tester og måleinstrumenter 
• Kurs i helhetlig personlighetsvurdering 
• Kontroll på egen datakvalitet 
• Årlig rapport om egne virksomhetsdata sammenlignet med nettverket som helhet 
• Brukerstøtte til egne presentasjoner og eventuelle lokale forskningsprosjekter 
• Innflytelse på nettverket og fagutviklingen gjennom deltakelse under nettverksmøter 
• Deltakelse i utprøving av nye behandlingsmetoder, og mål og målemetoder 
• Deltakelse i og initiering av forskningsprosjekter i samarbeid med Enhet for DagbehandlingsNettverk 
• Muligheter for å være med i forfattergruppe for publikasjoner 
• Kreditt for forskningspublikasjoner der egne data inngår 
• Informasjon og tilgang til viktige publikasjoner innenfor feltet 
• Informasjon om andre nasjonale og internasjonale hendelser innenfor feltet 
• Kjennskap til og kontakt med tilsvarende behandlingsenheter i Norge
• Adgang til nettverkets årlige fagkonferanse

Hva kreves for medlemskap?

Behandlingsenhetene i DN har felles datasett , rutiner og et datasystem som utgjør selve kvalitetssikringssystemet. I dag gjenspeiler dette en utredningsfase, etterfulgt av et mer eller mindre fleksibelt og tilpasset behandlingsprogram av kort eller lengre varighet. Til daglig krever dette rutiner for diagnostikk og klinisk evaluering, samt innsamling og registrering av informasjon. Erfaringen har vist at selve registreringen av det totale datasettet i gjennomsnitt tar ca. en time pr. pasient. I tillegg kommer diagnostiske intervjuer (ca. 2-3 timer pr. pasient), samt evaluering av tester og behandlingsresultater. Med ett års mellomrom sender behandlingsenhetene inn sine data i anonymisert form. Dataene underkastes så en kvalitetskontroll, det utarbeides en periodisk rapport for hver enkelt enhet, og deretter samles all data i en større felles database.

Hvert år avholdes en klinisk konferanse for alle tilknyttede behandlingsenheter. Her vil også observatører fra andre enheter eller institusjoner bli invitert. Konferansen avholdes vanligvis på våren/forsommeren. Her deltar hele staben fra alle behandlingsenhetene, slik at enheten da er stengt denne dagen.

Spesielt i etableringsfasen vil det være behov for en del undervisning i diagnostiske prosedyrer, bruk av tester, bruk av datasystemet og rutiner for innsamling og evaluering av informasjon. Dette avtar etter hvert som man blir kjent med systemet, men det vil likevel være behov for sporadiske gjennomganger av problemstillinger som måtte oppstå. Enheten må da holde stengt, og erfaringen viser at dette dreier seg om ca. 3-4 ganger de første par årene.

Kravene til teknisk utstyr (PC) ligger ikke over det som i dag (2015) er standard. Datasystemet til DagbehandlingsNettverk fungerer under alle Windows plattformer. Siden det registreres personopplysninger kreves at systemet ligger på en sikker server. Dette avklares med den lokale IT seksjon / IKT før installasjon.

I forhold til den daglige drift må hver enhet ha en kontaktperson til nettverkets daglige leder. Denne personen vil ha ansvaret for de lokale rutinene, innsamling og registrering av data, og for å legge til rette i forbindelse med kurser, møter, og evt. endringer av rutiner og datasett. Dette betyr ikke at kommunikasjonen bare skal gå via denne personen, det betyr kun at det skal være en person som har dette ansvaret.

Hver avdeling skal ha en fast representant i DN's medlemsgruppe. Det avholdes to nettverksmøter i året; ett på vårparten, og da gjerne i forbindelse med årskonferansen, og ett i november/desember. Møtet på høsten holdes på Seksjon for Personlighetspsykiatri, Klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo universitetssykehus HF - Ullevål. Formålet med medlemsgruppens møter er å drøfte nettverkets aktuelle status, hvordan det fungerer i forhold til sin målsetting, forbedre dets rutiner, fange opp og posisjonere seg i forhold til fagpolitiske trender, planlegge kurs og konferanser, etc.

Hva med all den data som registreres?

De data som registreres lokalt ved hver enhet vil i det daglige benyttes til fordel for enheten selv. Hver enhet eier selv sitt datasystem og de data de registrerer, men må ved tilknytning til nettverket også være villig til å la sine data, i anonymisert form, underkastes jevnlig kontroll og kvalitetssikring.

Med jevne mellomrom vil data fra alle tilknyttede enheter anonymiseres og samles til et større register. Disse dataene er således av forskningsmessig interesse. Problemstillinger som ønskes belyst via denne sentrale databasen vil bare skje etter spesielle avtaler og retningslinjer. All forskning vil tilfredsstille kravene til sikkerhet og personvern i henhold til person- og helseregisterloven, samt retningslinjer fra Regional Etisk Komité og Datatilsynet.

I forbindelse med den forskningsvirksomhet som drives i nettverket er det ønskelig at spesielt interesserte skal delta i de ulike forskningsprosjektene. Forutsetningen er at vedkommende arbeider ved en av de tilknyttede enhetene, og at vedkommende fyller kravene til medforfatterskap ved publiserte arbeider i følge Vancouverkonvensjonen. For å bli regnet som medforfatter, må en forsker ha bidratt vesentlig til a) planlegging, utforming, innhenting av data eller analyse og tolking av data, b) utarbeidelse av selve manuskriptet eller kritisk revisjon av innholdet og c) godkjenning av endelig manuskriptversjon.

Hvordan gå frem for å knytte seg til nettverket?

Det første som må avklares er om et medlemskap vil være nyttig for behandlingsenheten, og om den drives på en måte, og med en målgruppe, som gjør det mulig å implementere nettverkets rutiner. Dette kan avklares på forskjellige måter: 1) Sette seg inn i den informasjon som finnes under nettverkets hjemmesider. 2) Kontakte enheter som er med i nettverket. Kartlegge hvordan de driver og hvilke erfaringer de har som medlem. 3) Kontakte nettverkets enheter med tanke på å hospitere. 4) Kontakte nettverkets faglige leder Elfrida Kvarstein og/eller daglige leder Geir Pedersen. 5) Be om å få være tilstede under neste kliniske konferanse (Avholdes som regel rundt mai/juni).

Medlemskap i DN søkes av faglig administrativ leder for den søkende behandlingsenheten i samarbeid med enhetens ledelse. Etter innvilget søknad undertegnes en skriftlig intensjonsavtale mellom partene om et gjensidig samarbeid.

Ved tilslutning til nettverket betales en engangs sum på kr. 30.000,- for eierskap, implementering og opplæring i nettverkets kvalitetssikringssystem og tilhørende dataprogram.

Medlemmer betaler en årlig avgift, for tiden (2016) kr. 40.000,-

Formel søknad om tilknytning til DagbehandlingsNettverk sendes:
Oslo universitetssykehus HF
Ullevål sykehus
Seksjon for personlighetspsykiatri
Enhet for DagbehandlingsNettverk
 v/Geir Pedersen
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Søknaden bør inneholde informasjon om enhetens organisering, bemanning, kort historikk for enheten, antall pasienter som til en hver tid behandles eller planlegges behandlet, selve behandlingstilbudet (ulike gruppeterapier, individualsamtaler, medikamentell behandling, behandlingslengde etc.), samt pågående og/eller planlagte former for viderebehandling og oppfølging.

Hva skjer i forbindelse med tilknytningen?

Behandlingsenheter som tilknyttes nettverket må som nevnt dekke en etableringskostnad på kr. 30.000,- (2015) i tillegg til den årlige andel av driftsutgiftene. Ved tilknytning gis det kurser i praktiske rutiner, personlighetsutredning, evaluering, psykologiske tester og bruk av datasystemet. Ut over dette følges enhetene opp regelmessig, både i forhold til de administrative, kliniske og tekniske sidene ved gjennomføringen.

Ved tilknytningen får enhetene et originalsett av alle skjemaer, tester og protokoller som benyttes, de får det tilhørende edb-system, samt en metode-/brukerhåndbok. Selve innføringen består av møter med følgende hovedfokus:

1. Felles rutiner og administrering av skjemaer og tester 
2. Bruk og tolkning av et utvalg av DNs benyttede tester 
3. Skåring av GAF (Global Assessment of Functioning) 
4. Koding av informasjon 
5. Helhetlig personlighetsvurdering 
6. Registrering av behandlingsperioder, skjemaer og tester i datasystemet