MBT Kvalitetslaboratorium

Vi kvalitetssikrer mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Kvalitetslaboratoriet for mentaliseringsbasert terapi (MBT-lab) er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) ved Oslo universitetssykehus (OUS). MBT-laben ble opprettet i januar 2013, og er lokalisert på Seksjon for personlighetspsykiatri.

Les mer om MBT Kvalitetslaboratorium

MBT Kvalitetslaboratorium




Laboratoriets formål


Vi vil bidra til kvalitetssikring av pågående mentaliseringsbasert terapi i psykisk helsevern i Norge. MBT er en evidensbasert behandlingsform som har god effekt på dårlige pasienter når terapien utføres i henhold til retningslinjene. Av forskjellige grunner er ikke dette alltid like lett i praksis.

Prosjektet går ut på at terapeuter kan sende inn video-opptak av egne terapier, og få disse skåret og vurdert i henhold til MBT etterlevelse- og kompetanseskala. Denne skalaen er vitenskapelig validert, og alle fagpersoner ved kvalitetslaboratoriet har gjennomgått grundig opplæring for å sikre god skåringskompetanse. Det utarbeides en skåringsprofil som danner grunnlaget for en skriftlig klinisk tilbakemelding til terapeuten om etterlevelse og kompetanse i den timen som er vurdert, og med eventuelle råd for videre psykoterapeutisk arbeid. Det gis også anledning til at terapeuten kan konferere med bedømmer per telefon. Bedømningen fra laboratoriet vil kvalitetssikres ved at den bygger på konsensus mellom to av våre skårere, og at den er godkjent av veileder.

Laboratoriet vurderer både individual- og gruppeterapi.

Målgruppene våre er både MBT programmer, og programmer under etablering. En mulig arbeidsrutine kan være at alle individualterapeuter i MBT team sender inn video-opptak til vurdering to ganger årlig.

Hva er mentalisering?

Mentalisering er et nytt ord for kjente fenomener, og er et samlebegrep om implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv . Mentalisering er evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver. Dette må kunne antas å være helt grunnleggende for hverdagslig fungering, og redusert mentaliseringevne er vist å være sentral for utvikling av psykopatologi. Mentalisering spiller også en nøkkelrolle i organisering av selvet og i utvikling av affektregulering (Fonagy, Gergely, Jurist & Target, 2002).

I følge disse forskerne dannes det psykologiske selvet gjennom å kjenne mentale tilstander, og at denne kapasiteten, utover genetikk og biologi, oppstår og utvikles gjennom samhandling med omsorgsgiveren via en prosess av speiling, og til slutt at denne kapasiteten kan bli hemmet midlertidig eller mer omfattende som svar på relasjonelle konflikter eller mangler, akutt stress eller traumer hos sårbare individer. Selvet utvikles fra å observere seg selv via andre. Ved å internaliserere persepsjoner fra andre om en selv, lærer barnet at sinnet ikke speiler verden, men at sinnet tolker verden. Sikker tilknytning fremmer mentaliseringsevnen, mens usikker tilknytning svekker eller hemmer den. I dag er empirisk kunnskap om tilknytning relativt robust, ikke minst hvordan henholdsvis sikre og usikre tilknytningsmønstre er en prediktor for mental helse.

Den terapeutiske relasjonen vil aktivere tilknytningssystemet, og det er derfor et spesifikt fokus på selve den terapeutiske relasjonen I MBT. En effektiv psykoterapeutisk relasjon er den beste analogen til en sikker tiknytning, og en slik relasjon med terapeuten kan fostre mentalisering. Ved å utforske verden sammen med en annen trygg figur som man stoler på har sann kunnskap om verden ("epistemic trust"), vil man få avdekket og reparert mentaliseringssvikt. Den terapeutiske holdningen i MBT er derfor ikke-vitende, nysgjerrig, leken, aktiv (i dialog med pasienten), og med hovedfokus på å "minding minds". Mentaliseringsbasert terapi retter fokus mot prosess mer enn innhold, og er altså en prosess av felles oppmerksomhet hvor pasientens mentale liv er i fokus.

Mentaliseringbasert terapi (MBT) har fokus på pasientens mentaliseringsevne. De fleste terapiformer fremmer sannsynligvis slike evner, og mentalisering vil i praksis ofte være en kjerne i psykoterapeutisk samhandling. Det spesifikke aspektet ved mentaliseringsbasert terapi er det systematiske fokuset på å fremme nettopp mentaliseringsevnene og å anvende den psykoterapeutiske konteksten for å utvikle dette. På den måten kan mentalisering fungere som overordnet begrep som guider klinisk arbeid, og med fokus på både kognitive og emosjonelle prosesser bygge bro mellom psykoeduaktive, kognitive og psykoanalytiske teknikker. Men til forskjell fra de tradisjonelle kognitive terapiformene, har mentaliseringsbasert terapi ikke bare fokus på egne tanker, men også på både tanker og følelser hos andre.

Gitt den generelle definisjonen av mentalisering, vil de fleste psykiske lidelser kunne beskrives som omfattende eller mer kontekstspesifikk reduksjon i mentaliserende kapasitet. Og mentalisering er en evne med store individuelle variasjoner (Allen & Fonagy, 2006). I den videre utviklingen av mentaliseringsbaserte behandlingsformer vil det kunne bli et sentralt spørsmål ikke hvorvidt mentaliseringsevner er svekket, men hvorvidt dysfunksjonell mentalisering er sentralt i forståelsen av de respektive psykopatologier; og hvorvidt det bør være et terapeutisk hovedfokus å fremme slike evner. For eksempel har det blitt beskrevet mentaliseringsproblemer hos schizofrene pasienter og autister (Frith, 2004), men det er ikke det samme som om at mentaliseringsbasert intervensjon vil være nyttig i slike sammenhenger. Om man skal fokusere på mentalisering i terapi for andre grupper enn borderline-pasienter er nå et sentralt forskningsspørsmål.

MBT er forkortelse for

Forkortelsen MBT står for mentaliseringsbasert terapi. Mentalisering er et nytt ord for kjente fenomener, og er et samlebegrep om implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Eller helt enkelt: Å forstå seg selv utenfra og andre innenfra.

Hvem kan benytte seg av laben

MBT-laben kan benyttes av alle institusjoner i Norge som har implementert (eller er i gang med å opprette) et MBT-program, og hvor nivå 3-leder (avdelingssjef/avdelingsleder) har signert en databehandleravtale med laben/OUS.

Hvordan benytte laben

Så fort avdelingsleder/avdelingssjef på din institusjon har signert databehandleravtale med OUS, kan du som terapeut enkelt sende inn til MBT-laben. Alt du trenger er samtykkeerklæring fra pasient og din egen signatur. På grunn av norsk lov (personvern) benyttes kun Posten som innsendingsmetode. Putt opptaket (minnepinne/DVD) i en konvolutt og send til oss. Det er en fordel å benytte kryptert eller passordbeskyttet minnepinne, men du er uansett beskyttet av postlovens § 9 og 13 (ikke lov for andre enn mottaker av et brev å åpne det).

  1. Avtale. Brukerne gjør en skriftlig avtale med MBT Kvalitetslaboratorium via e-post om at de kan nytte laboratoriets tjenester.
  2. Samtykkeerklæring. Terapeuten har ansvar for at pasienten underskriver ensamtykkeerklæring før videoopptak. Skjema for samtykkeerklæring lastes ned her (pdf).  Skjemaet beholdes av terapeuten.
  3. Opptak. Terapeuten tar videoopptak av terapien. Det er å foretrekke at pasientens ansikt kommer tydelig frem i videoen, men vedkommende kan også filmes bakfra. Det er en fordel om også terapeutens ansikt kommer frem i videoen.
  4. Videoinnhold. Videoen skal ikke inneholde bruk av fullt navn på pasienten eller pasientens nærmeste, og skal ikke inneholde personalia som fødselsnummer.
  5. Format. Videoen må være i, eller konverteres til, digitalt format. Videoen overføres til DVD eller minnepinne.
  6. Rekvisisjon. Terapeuten fyller ut en rekvisisjon (pdf) med opplysninger som er nødvendig for å kunne gjøre en reliabel vurdering av terapien. Terapeuten signerer en erklæring om at pasientsamtykke er innhentet.
  7. Databehandleravtale. Ved første gangs bruk av MBT kvalitetslaboratorium signeres databehandleravtale av en med myndighet til dette i foretaket (nivå 3-leder eller tilsvarende) og terapeuten som skal sende inn videomateriale. Avtalen er formell og omfattende (7 sider), men er i hovedsak en beskrivelse av juridiske og praktiske forhold knyttet til ivaretagelse av helseopplysninger som MBT kvalitetslaboratorium (databehandler) står for. Se mal for databehandleravtale (pdf). Signert avtale returneres til MBT-lab sammen med videoopptak og rekvisisjon. Ved senere bruk av MBT kvalitetslaboratorium, benyttes kun den forenklede databehandleravtalen: Forenklet databehandleravtale (pdf) . Påse at adressen er korrekt.
  8. Skåring. Videoen skåres vanligvis innen en måned.
  9. Tilbakemelding. MBT-skåreren lager en skriftlig tilbakemelding som inneholder en intervensjonsprofil.
  10. Retur. Tilbakemelding og skåring returneres til bruker sammen med tidligere mottatt DVD eller minnepinne per post.


Video utredning


MBT er først og fremst en behandling for emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse. Utredning krever derfor en personlighetsvurdering. Viktigste instrument i slik personlighetsvurdering er SCID-II intervjuet. Det anbefales at man går på kurs i SCID-II intervjuing. Slike kurs arrangeres av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP). Generelle retningslinjer for klinisk personlighetsvurdering finner man i boken «Personlighetspsykiatri» (Karterud, Wilberg og Urnes, 2010) . I videoen nedenfor kan du se utdrag fra et SCID-II intervju med vår pasient Lise, der intervjuer går gjennom borderline-kriteriene.

Konklusjonen er at hun oppfyller syv borderlinekriterier. SCID-II profilen hennes kan du se her. De horisontale søylene markerer antall fullfylte kriterier og de skraverte feltene til høyre markerer terskelen for hver diagnose. Til sammen oppfyller hun 14 kriterier på personlighetsforstyrrelse. For tolkning av SCID-II profiler, se boken «Personlighetspsykiatri».

Videodemonstrasjon av SCID-II-intervju:  


"Pasienten" Lise fra MBT Individualterapi video demonstrasjonene har følgende SCID-II-profil: 


 

GAF

MBT er en ressurskrevende behandling og forbeholdt pasienter med lavt funksjonsnivå. Funksjonsnivå måles best med skalaen Global Assessment of Functioning (GAF). Vi anbefaler at man foretar et 10-15 minutter langt GAF intervju. Informasjon om GAF, skalaen og treningsprogram finner du på nettsiden Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri (NAPP) under skåringsskjemaer.

Videodemonstrasjon av GAF-intervju

Gaf-intervjuet av Lise. Det viser betydelige symptomer og funksjonssvikt.    

Intervju om mentaliseringssvikt

Utredningen skal også kartlegge forekomst av mentaliseringssvikt. Til dette formålet er det utarbeidet et eget intervju om mentaliseringssvikt, (pdf). Ovenfor ser du intervjuet utført på "pasient" Lise.
 




Kontakt

Oppmøtested
Ullevål sykehus
Kirkeveien 166
Bygg 22
Telefon
92 03 27 32
Telefonen besvares i normal kontor tid 8.00 - 15.30
E-post
Postadresse
Oslo universitetssykehus HF
Ullevål sykehus
Seksjon for personlighetspsykiatri
Personlighetspoliklinikken
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Ullevål sykehus - Bygg 22

Besøksadresse
Kirkeveien 166, 0450 Oslo (Google maps)
Kirkeveien 166, bygg 22, 0450 Oslo
Besøkstider
Alle hverdager mellom Kl. 8:00-15:30
Telefon
22 11 83 75
Alle hverdager mellom Kl. 8:00-15:30