Individualterapi

MBT-behandling består av kombinert individualterapi og gruppeterapi. Her vil du se video-opptak av to individualterapi timer.


Demostrasjonsvideo 1 av MBT Individualterapi


Presentasjon av "pasienten" Lise

I Demonstrasjonsvideo 1 og Demonstrasjonsvideo 2 møter du Lise (27).

Lise har følgende bakgrunn

  • Hun har en deltidsjobb (20-30 %) i butikk (NAV-støttet), og forsøker å ta noen fag på BI. 
  • Hun bor sammen med en venninne i leid leilighet på Torshov. 
  • Hun har hatt problemer siden tenårene med perioder av nedstemthet, selvusikkerhet, selvskading, spiseforstyrrelse og blandingsmisbruk av alkohol og stoff.
  • Hun falt ut av skolen, men fikk fullført videregående som del av et attføringstiltak. I voksen alder har hun hatt mange kortvarige jobber i butikk- og restaurantbransjen. Hun drømmer om eget firma med kostholdsprodukter.
  • Hun holder avstand til foreldrene som bor på Oppegård. Far har alkoholproblemer og mor er ganske følelsesmessig ustabil. En bror, bosatt i Trondheim, er behandlet for hasjavhengighet.
  • Lise føler seg ofte utilpass, med en opplevelse av å ikke høre til noe sted. Hun vet heller ikke helt hva hun vil. I perioder er det greit «å drive med». Andre ganger er det «pyton», og atter andre ganger gir hun «blanke faen» og «tar den helt ut». I kjølvannet av slik utagering har hun gjort flere selvmordsforsøk.
  • Lise har hatt draget på menn. Forholdene har fort gått i vasken, ofte på en dramatisk måte. Hun blir sjalu og mistenksom i nære forhold og flere ganger har hun endt opp i basketak med kjærestene.
  • Hun har droppet ut av tidligere behandlingsforsøk. Et halvt år er rekorden hittil.

Demonstrasjonsvideo MBT Individualterapi 1

Transkript MBT Individualterapi demo video 1

Transkripsjon av timen i Demonstrasjonsvideo 1, med skåringer
av MBT Kvalitetslaboratorium, Oslo universitetssykehus
Terapeut: Psykiater Sigmund Karterud (T)
Pasient: "Lisa": Skuespillerinne Linda Hverven (P)
• Når den ene snakker og den andre kommer med innskutte setninger eller kommentarer står disse i parentes.
De uthevede tallene til venstre er konsensusskåringer fra MBT-kvalitetslaboratorium (Sigmund Karterud, Espen Folmo og Kjetil Bremer)    
 
Transkripsjonsfil pdf video 1

Terapeutens kommentar demo video 1

Terapeutens kommentar til Demonstrasjonsvideo 1



Klinisk tilbakemelding demo video 1

Klinisk tilbakemelding fra MBT Kvalitetslaboratorium på Demonstrasjonsvideo 1

Terapeut: Sigmund Karterud                  
Time nr: X     
Institusjon: APP


Terapitimen ble vurdert på grunnlag av video-opptak, i henhold til Manual og vurderingsskjema for MBT. Skåring og tilbakemelding ble foretatt på grunnlag av konsensus mellom bedømmerne Sigmund Karterud, Kjetil Bremer og Espen Folmo.
For at denne tilbakemeldingen skal være til mest mulig nytte, oppfordres terapeuten til å se igjennom timen i sammenheng med gjennomlesning av denne. Det er viktig å understreke at den kliniske tilbakemeldingen kun er basert på denne ene timen med denne ene pasienten. Terapeutarbeidet vil kunne variere med ulike pasienter og over tid. Denne kliniske tilbakemeldingen kan altså ikke nødvendivis generaliseres til andre terapiforløp.
 
Intervensjonsprofilen er som følger:

Skåringsskjema som pdf: Skåringsskjema for demonstrasjonsvideo 1.pdf

  • Intervensjon nr 1, 4,5 og 6 skåres ikke for etterlevelse, kun kvalitet.
  • Helhetlig skåre (skala 1-7) for etterlevelse er 6 og for kvalitet er 6.Dette er vesentlig bedre enn hva som er regnet som ”godt nok” for MBT

Innholdsmessig dreier timen seg om flere ting, det er således mange aspekter terapeuten må forholde seg til og der er lengre sekvenser hvor pasienten snakker utfyllende. Pasienten har uteblitt fra forrige time. Det viser seg at dette har sammenheng med at hun har følt seg bedre da forholdet til kjæresten har vært bra. Det har siden oppstått konflikter i forholdet forbundet med hennes sjalusi overfor ekskona til kjæresten. Pasienten har utagert med å kaste mobiltelefonen på kjæresten og forholdet er nå slutt. Bruddet har resultert i en krise hvor hun har hatt det vondt, forsøksvis søkt støtte hos foreldre uten å lykkes, drukket alkohol og hatt selvmordstanker. Hun har nå vendt tilbake til terapien. Hun har mye på hjertet og er sårbar.
 
Ettersom pasienten har uteblitt, tyder dette på at det er en skjør allianse. Terapeuten gjør en god jobb med å utforske de bakenforliggende forhold, hva som har gjort at hun har uteblitt og hva som gjør at hun nå er tilbake i terapi.
 
Terapeuten fremstår nysgjerrig, utforskende og med en ikke-vitende holdning, hvilket er bra i henhold til MBT-prinsipper. Han utviser vesentlig interesse og undring omkring hva som har skjedd, og ikke minst hvordan hun har oppfattet, følt, tenkt og håndtert det hele. Eksempelvis sier terapeuten ”hva har hendt?”, ” Hva gjør at du kommer i dag?” og ”…for 14 dager siden var du åpenbart i en annen sinnstilstand enn den du er nå…så hvis vi tenker tilbake, er det noe du tenker for din del at du kunne gjort annerledes?..”. 
 
En annen intervensjon som også forekom ofte, var ”sjekke egen forståelse og korrigere misforståelser”. Terapeuten sier hvordan han oppfattet pasienten og situasjonen og undersøker om han har forstått henne riktig eksempelvis i sammenheng med uteblivelse: ”…så det henger sammen, at du har fått deg kjæreste og at du har følt deg bedre og opplevelse av at gruppeterapien ikke gir deg noe særlig…”. Et annet eksempel er: ”..men du brukte selv uttrykket ”egen boble”, slik at…ble det hele litt vel rosenrødt i begynnelsen?”. På denne måten viser terapeuten at han forsøker å forstå henne, at han danner seg hypoteser omkring hennes motiv og at dette er et samarbeidsprosjekt som krever begges innsats.
 
Terapeuten gjør en god jobb med å fokusere på forholdet til terapeuten her-og-nå og bruk av egne motoverføringsreaksjoner. Eksempelvis: ”jeg merker nå at jeg blir litt sånn distrahert av at du sitter sånn og piller med negler eller..”. Slik fokus oppfordres i MBT, men er også krevende og fordrer taktfullhet. Denne kommentaren ble oppfattet som kritikk fra pasientens side og avstedkommer en sekvens hvor terapeuten får beskrevet sin hensikt med kommentaren, at den var motivert av nysgjerrighet på hennes følelser, her og nå. Der er også senere eksempler på bruk av motoverføring da terapeuten sier ”jeg synes det var kanskje litt leit, på dine vegne. For jeg tipper at med det så gikk det kanskje ikke så bra etterpå..” Terapeutens bruk av egne følelser tangerer også intervensjonsleddet ”engasjement, interesse og varme”. Terapeuten er ved flere anledninger selvavslørende og uttrykker følelser overfor pasienten da han sier at han har vært bekymret for henne, har savnet henne og er glad for å se henne.
 
Et annet sentralt aspekt ved MBT som ble observert i denne timen, er håndtering av psykisk ekvivalens og utfordring av uberettigede oppfatninger. Som nevnt opplever pasienten seg kritisert da terapeuten kommenterer på negl pilling. Hun føler at hun ”ikke er bra nok noe sted”, hvilket gjenspeiler en generell opplevelse av å ikke være bra nok (uberettiget oppfatning om seg selv). Terapeuten griper fatt i dette og presiserer at hans intensjon ikke var å kritisere. Videre at dette med å føle seg kritisert fort sidestilles med at andre kritiserer henne, noe de utforsker ytterligere og terapeuten stiller spørsmålstegn ved.
 
Terapeuten har tidvis en direkte og konfronterende stil som trigger pasientens opplevelse av å bli kritisert og avvist. På den annen side fremstår han engasjert, interessert og med vesentlig autentisitet og lekenhet, hvilket innebærer en villighet til å granske seg selv, eget bidrag i relasjonen og bruk av humor og ”som-om-tenkning”. Det virker altså til å være en god balansegang mellom empati og støtte på den ene siden, og utfordring og ansvarliggjøring på den andre.
 
Det kan sies å være en meget god tilpasning til mentaliseringsnivå, og følelsestemperaturen reguleres på en slik måte at pasientens mentaliseringsvne utfordres, men ikke kollapser. Overordnet lykkes terapeuten i å balansere på kanten mellom alliansebygging og konfrontering på en utmerket måte, og det virker som om alliansen styrkes gjennom timen. Generelt vurderes timen å være vesentlig bedre enn hva som er regnet som ”godt nok” i henhold til MBT prinsipper.

Demonstrasjonsvideo 2 av MBT Individualterapi

Demonstrasjonsvideo MBT Individualterapi 2


Hos MBT-terapeuten del 2, i videoen under møter du Lise (27) i individualterapi


Transkript MBT Individualterapi demo video 2

Transkripsjon av timen i Demonstrasjonsvideo 2, med skåringer
av MBT Kvalitetslaboratorium, Oslo universitetssykehus
Terapeut: Psykiater Sigmund Karterud (T)
Pasient "Lise": Skuespillerinne Linda Hverven (P)
• Når den ene snakker og den andre kommer med innskutte setninger eller kommentarer står disse i parentes.
De uthevede tallene til venstre er konsensusskåringer fra MBT Kvalitetslaboratorium (Sigmund Karterud, Espen Folmo og Kjetil Bremer)

Transkripsjonsfil pdf video 2

Terapeutens kommentar demo video 2

Under kan du se terapeutens og MBT-labens kommentarer til Demonstrasjonsvideo 2



Klinisk tilbakemelding demo video 2

Klinisk tilbakemelding fra MBT Kvalitetslaboratorium på Demonstrasjonsvideo 2

Terapeut: Sigmund Karterud
Time nr: X     
Institusjon: APP


Terapitimen ble vurdert på grunnlag av video-opptak, og i henhold til Manual og vurderingsskjema for MBT. Skåring og tilbakemelding ble foretatt på grunnlag av konsensus mellom bedømmerne Sigmund Karterud, Kjetil Bremer og Espen Folmo.
For at denne tilbakemeldingen skal være til mest mulig nytte, oppfordres terapeuten til å se igjennom timen i sammenheng med gjennomlesning av denne. Det er viktig å understreke at den kliniske tilbakemeldingen kun er basert på denne ene timen med denne ene pasienten. Terapeutarbeidet vil kunne variere med ulike pasienter og over tid. Denne kliniske tilbakemeldingen kan altså ikke nødvendigvis generaliseres til andre terapiforløp.

Skåringsskjema som pdf: Skåringsskjema for Demonstasjonsvideo 2.pdf

  • Intervensjon nr 1, 4,5 og 6 skåres ikke for etterlevelse, kun kvalitet. 
  •  Helhetlig skår (skala 1-7) for etterlevelse er 6 og for kvalitet er 6.Dette er vesentlig bedre enn hva som er regnet som "godt nok" for MBT.

Pasienten har siden sist "gjort det hun skal" og refererer til at hun har gjort praktiske ting og vært i gruppeterapi, "for terapeutens skyld". Hun har der følt seg kritisert for at at hun var der "på trass". Det viser seg at hun har det litt bedre enn forrige time, men er "irritert på systemet" fordi hun ikke liker deltagelse i gruppeterapien. Terapeuten snakker pedagogisk omkring hensikt med kombinasjonsbehandlingen. Det utforskes i store deler av timen hva som skjedde i gruppa. Hvilke følelser som ble trigget der, hvordan hun tolket de andre og hvordan det er annerledes der enn hos individualterapeuten. Motivasjonsarbeid for videre gruppeterapi vies også vesentlig oppmerksomhet gjennom timen.


Terapeuten gjør en meget god jobb med å utfordre pasientens tendens til psykisk ekvivalens og uberettigede oppfatninger. I dette tilfellet at gruppeterapeuten mente at hun var der på trass fordi hun selv "følte det sånn" og "så det på henne". Terapeuten sier blant annet "okay, jeg skjønte ikke umiddelbart at det var det hun mente ved å si det at liksom..". Det fremkommer også at dette med å anta andres intensjoner basert på egne følelser har vært tema tidligere i terapien. At når hun får den opplevelsen av "bare å se det på henne", så gjelder det å koble inn "tolker jeg nå dette i verste mening, er det mulig å forstå dette på en annen måte" etc.
Terapeuten gjør videre en god jobb med å utforske hvilke følelser som vekkes i gruppeterapien. Eksempelvis: "hvilke andre følelser ligger i det tro?". At hun føler seg "helt feil" og redd hvordan de andre tenker om henne. Terapeuten foreslår om det er skam eller skyld hun kjenner på, men pasienten synes ikke å respondere umiddelbart med gjenkjennelse, men gjentar at hun føler seg "helt feil" og at hun derfor ikke ønsker oppmerksomhet i gruppa. Terapeuten undersøker om dette er noe hun kunne sagt noe om i gruppa. Det viser seg at det var et tema, men at pasienten fikk "da- kan- jeg -like –godt- ta- livet- mitt- følelsen" og heller ville trekke seg fra oppmerksomheten. Det viser seg at pasienten selv har vært tilbakeholden i gruppa, da hun har følt seg "dårlig" grunnet uteblivelse og hendelse med ekskjæresten hun skammer seg for. Terapeuten bekrefter pasientens følelse av skam ved flere anledninger og sier blant annet at "det å skamme seg er en jævlig kjip følelse" og pasienten blir tydelig berørt (tårer i øynene). Dette bringer fokus på hvordan det er annerledes å kunne si hva hun vil hos individualterapeuten, versus i gruppa. 


Et sentralt fokus i timen er motivering for videre oppfølging i gruppeterapien. Hva som gjør at det er vanskelig å dele mer "sårbare sider" i gruppa i frykt for å bli avvist. Terapeuten løfter dette opp som en felles problemstilling og undrer seg omkring hvordan angripe dette for at hun skal kunne få noe godt ut av kombinasjonsbehandlingen. 
Terapeuten utforsker om det på et overordnet nivå er et gjentagende mønster som utspiller seg her. At der er et mønster av begeistring som fort veksler til tap av interesse og devaluering. Et mønster som kan synes å gå igjen i jobber, med kjærester og i gruppa. Terapeuten utforsker dette på en interessert og nysgjerrig måte og holder frem at det i dette tilfellet handler om et samspill mellom pasienten og gruppa. Videre at de bakenforliggende prosesser må skjønnes og forstås. Pasienten føler seg kritisert og "skyldig" da dette løftes frem, men terapeuten virker til å håndtere dette på en god måte. Han tar på seg ansvaret for eget bidrag og sier; "det er mulig jeg uttrykker meg litt klønete", men på den annen side fortsetter å tydeliggjøre hvordan uhensiktsmessige samspill alltid har (minst) to parter.


Han benytter en del pedagogiske intervensjoner omkring erfaringer i tidlige tilknytningsforhold, spesielt i forhold til en lite støttende mor, og hvordan dette genererer en mer mistenksom instilling, hvor vennligsinnet interesse fort oppleves som kritikk etc. Underveis i denne utforskningen benytter terapeuten seg av et par noe mer fortolkende intervensjoner, som faller utenfor MBT-modellen.


Overordnet et dette en terapitime med hovedfokus på den parallelle gruppeterapien, hvilke følelser som vekkes der, hvordan hun tolker og forstår de andre i gruppa (spesielt terapeuten) og utfordring av mistenksomme oppfatninger og psykisk ekvivalens. Terapeuten er igjen dyktig til å balansere mellom utforskning og utforskning på den ene siden, og å være empatisk støttende og bekreftende på den andre siden. Alt i alt utføres dette på meget god måte, og dette er vesentlig bedre enn hva som er regnet som "godt nok" i henhold til MBT prinsipper.