- Vi skal se alle barna

Tekst og foto av: Eirik Arlov, kreftsykepleier seksjon for lindrende behandling, Kreftklinikken, OUS.

Barnehagebarn, større skolebarn, og større tenåringer kan ha mange forskjellige omsorgspersoner som bør bli involvert i ulik grad. 

Virker det skummelt og uoverkommelig? Her får du første steg i prosessen og mange nyttige trappetrinn videre.

Det er DU som skal kartlegge

Listen av plikter og sjekklister du skal sveipe gjennom i løpet av en arbeidsdag kan virke endeløs, men noen er viktigere enn andre. Oppdager du at din pasient har barn under 18 år må DU passe på at barna er godt kartlagt og ivaretatt.

Hvor starter du?

Prosedyren heter «Barn som pårørende» og er lett å finne i OUS sin E-håndbok. Du har til og med tilgang hjemmefra eller på app hvis du vil tjuvstarte litt. Prosedyren har alle lenker og dokumenter du trenger og en ny versjon er akkurat lagt ut i januar 2021.

Første steg er å opprette og fylle ut dokumentet «Barn som pårørende». Ved å gjennomgå skjemaet sammen med pasienten viser du at du bryr deg om hele familien og åpner en samtale om hvordan barna vil bli informerte og inkluderte.

Familier er ulike, derfor må vår tilnærming også være unik for hver enkelt familie. Noen vil ha med barna i rommet når lege og sykepleier snakker om behandling og prognoser, andre ønsker å porsjonere ut sykdomsinformasjon litt strengere og over lengre tid. Vi skal ikke presse familiene for hardt, men vi skal tilby samtaler både individuelt og i grupper etter det som passer familien best.

Informasjon bør være både muntlig og skriftlig og hva som blir sagt bør komme inn i pasientens journal. På denne måten trygger du at det videre behandlingsapparatet skal kunne følge opp de trådene som eventuelt henger i lufta. 

Barn må få være barn

Liker du å lese eller tegne eller frister det mer med Xbox? Trenger dere et rom der dere kan leke sammen eller et rom du kan være alene? Hos oss på Kreftsenteret på Ullevål er vi heldige nok å disponere et flott kjellerrom med storskjerm og alskens spillmaskiner, oppe på sengeposten er det aldri langt til nærmeste lekekrok.

Barn har en naturlig evne til å pynte bort det sterile på sykehusrom med tegninger og små gaver og alle pasienter spiser bedre når de har noen å spise sammen med. Med tilbud fra personale om tegnesaker og litt ekstra servering viser vi barna at vi ser dem og understreker at det ikke bare er pasienten i senga som trenger oppmerksomhet.

Mye trist, men også mye moro

Etter 5 år på Kreftsenteret har jeg møtt mange barn som pårørende. Vi lever lenge på sjenerte smil fra 4-åringer som finner ut at fryseren vår er full av is.

Foreldre kan vegre seg for å invitere barna på besøk da de frykter at sprøyter, slanger og annet medisinsk utstyr kan skremme barna.

Heldigvis vet vi av erfaring at det er mye skumlere å sitte hjemme og tenke på pappa på sykehus enn det å få komme og få forklart hva alt det rare utstyret vårt kan gjøre.

Ferdigpakkede "medisinskrin" er alltid en stor hit, og de fleste sykepleiere tåler en sprut med saltvann. 

Krefter til å stå i det

Sykepleierne på vår avdeling strekker seg langt i å tilby kontinuitet for pasienten og barna deres. Med tredelt turnus og en faglig sterk kjerne er vi som regel den gruppen som tilbringer mest tid inne på rommet og i samtale med pasientene.

Både barn og voksne føler seg tryggere med kjente ansikter som vet hvor viktig det er å få med seg neste hockeykamp selv om mamma skal få cellegiftkur. Det er givende å komme så tett innpå en familie på så kort tid, men det kan også tære på sykepleierens krefter.

Har du barn som er like gamle som pasientens barn er det lett å ta med seg jobben hjem og kjenne på utbrenthet. Ved vår avdeling har vi sterke ledere og fagsykepleiere som passer på å rullere ansvar når de ser at de ansatte begynner å bli slitne, vaktskiftene er gode arenaer for å snakke rundt utfordrende situasjoner som involverer barn. Her kan vi dele fra bredden av vår personlige og faglige kunnskap.

Kreftklinikken har også gjennomført flere runder med systematisert debriefing med både prest og psykolog som gjør oss både sterkere og mer motivert for å jobbe videre. 

Behøver du flere hjelpemidler?

Prosedyren «Barn som pårørende» har også lenker til appen «Meg også», et strålende gratis verktøy der barna selv kan få delt sine tanker og tilbakemeldinger. Du kan også klikke deg inn på nettsiden «Snakketøyet» fra foreningen Barns Beste. Her finner du gode inngangsporter til de utfordrende samtalene.

Du kan bygge tillitten, du kan være ankeret

Så ikke nøl! Med en gang du avdekker at pasienten din har ansvar for barn under 18 år sjekker du journalen for dokumentet «Barn som pårørende». Ligger det ikke der fra før skal du opprette det og passe på at de som kommer etter deg følger opp. Da har du lagt en god grunnmur for både barna og foreldrene deres. Lykke til!

 Lenker og referanser

• Hovedprosedyre «Barn som pårørende» fra E-håndboken OUS https://ehandboken.ous-hf.no/document/26326
• Barn som pårørende: «Kartlegging» https://ehandboken.ous-hf.no/api/File/GetFile?entityId=106063
• Appen «Meg også» : https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/samhandling-helsekompetanse-og-likeverdige-helsetjenester/barn-som-parorende/meg-ogsa-app

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!