Which cutoff should be used?

Familieambulatoriet i Helse Fonna er et lavterskeltilbod som består av et tverrfagleg team med jordmor, pedagog, sjukepleier, barnelege og psykolog. Tilbodet skal nå gravide og småbarnsfamiliar der ein eller begge foreldra har eller har hat...

I denne spalta kan du bli kjent med nye TSB-leiarar. Først ut er Berit Aasen, som 1. januar starta i stillinga som leiar i Seksjon Voksen, Oslo universitetssykehus.

Lurer du på hvordan det er å delta i en nettverksgruppe? Vi har spurt tre TSB-ledere om å dele sine erfaringer.

System der pasientar gir strukturert sjølvrapportering om korleis dei har det og kva behov dei har, viser seg å kunne betre effekt av behandling. Likevel er dei sjeldan å sjå i norsk, klinisk praksis. Norse Feedback kan endre dette.

Til nå har mer enn 1600 personer deltatt i «Et bedre liv» og opplevd at TSB-enheten overtas av brukere og pårørende for en dag. Da skillene mellom «behandler» og «pasient» utviskes, og alles erfaringer har verdi.

SMIL er et brukerstyrt program for kvinner som har brukt opiater i svangerskapet og deres barn. Det går over ett år og har plass til 8–10 deltakere.

Familieambulatoriet er et tilbud som skal nå gravide/familier, som har utfordringer med psykisk sykdom eller rusmiddelbruk og barna deres i Nord-Trøndelag. Målet er å bedre situasjonen til de berørte familiene ved hjelp av forebyggende beha...

Svarene på høringen av utkastet til pakkeforløp gravide og rus er mange og ulike. Her er noen momenter og problemstillinger som høringsinstansene spiller inn i prosessen.

Tillitsfulle relasjoner til hjelpeapparatet, trygge overganger fra institusjon til hjem, større åpenhet og bedre informasjon er tema som opptar de nye brukerrepresentantene i Familienettverket Cecilie Ihler og Kaja Johansson.

Finnmarksklinikken i Karasjok er en døgnenhet og et tilbud for voksne med rus- og avhengighetsproblematikk og har kapasitet til å ta i mot gravide med rusmiddelproblemer som blir henviste for frivillig behandling.

Konsekvenser av å ha en ruslidelse kan være forskjellig fra kultur til kultur. – I samfunn der slekta er en viktig byggestein, kan et rus- og avhengighetsproblem hefte ved både deg og slekta di, sier Elisabeth Gerhardsen.

– Noen ganger representerer ikke rusen det mest problematiske hos foreldre med rusproblematikk. Å ta bort rusen uten å gripe fatt i andre forhold hos vedkommende, kan være fånyttes, sier psykolog og forsker Ulrika Håkansson (PhD). Hennes fo...

Barn som lever i en hverdag preget av foreldres rusbruk får ofte mye omtale. Formål for Familienettverket har vært hvordan å nå barna og forebygge belastninger som følger av foreldres rusbruk. Nå takker vi for oss.

Hvilken plass skal døgnbehandling ha i oppfølging av gravide og sped-/småbarnsforeldre med utfordringer knyttet til bruk av rusmidler? Vi har spurt en henviser og to behandlere.

Kan vi ruste helsetjenestene bedre til å forebygge skader og vansker hos barn som henger sammen med foreldrenes rusbruk eller psykiske lidelser? Kartleggingen av norske familieambulatorier viser at vi er på vei.

Forutsetninger for å lykkes med døgnbasert familiebehandling i TSB, er at lokale hjelpere har gjort godt forarbeid for å motivere pasientene. Det aller viktigste er at samarbeidet med familiene er basert tillit og trygghet, erfarer Haugalan...

Hva mener fagfolk og brukerrepresentanter om de faglige kontroversene rundt anbefalinger om graviditet i LAR? Vi spurte Camilla Stoltenberg, Morten Brodahl, Gro Løhaugen, Brit Roland, Line Kristensen og Marte Jettestad under konsensuskonferansen i 2017.

Ved Origosenterets famileavdeling har barn som innlegges sammen med foreldrene, egen pasientstatus. Formålet er å se og prioritere barn med en medfødt sårbarhet, samtidig med at foreldrene får hjelp til å mestre sine rusrelaterte utfordringer.

Familieambulatoriet ved seksjon Tertnes tilbyr langsiktig oppfølging fra graviditet og til barnet når skolealder. Målet er gjennom tidlig intervensjon og tett oppfølging av barn og familier, å bidra til å forebygge alvorlige utfall hos barn...

– Få pasienter med rusrelaterte vansker, fyller legevaktas hastekriterier. Å prioritere å støtte dem i å holde fast ved sin beslutning om å bryte med et liv dominert av rus, gjør likevel en stor forskjell helsemessig, sier Odd Martin Vallersnes.

Tre ulike forsknings- og fagutviklingsprosjekter i OUS arbeider for å forbedre behandlingen av pasienter i somatiske avdelinger som kan ha risikofylt bruk av alkohol og legemidler. En styringsgruppe skal sørge for at prosjektene drar sammen.  

Et nytt, nasjonalt prosjekt skal identifisere og hjelpe pasientene i somatiske avdelinger der innleggelsen kan skyldes rusbruk. Oslo universitetssykehus samarbeider på tvers.

Lommerus er en guide for helsepersonell til bedre behandling av rusmedisinske problemstillinger i sykehus.

Rus og avhengighet er ofte en del av bildet hos pasienter i somatiske sykehusavdelinger. Jordmor Ingeborg Einemo Frøysland ble derfor introdusert til TSB under introduksjonsdagen for nyansatte ved Oslo universitetssykehus.

– Somatikk og rus må snakke bedre sammen, sier Jørgen Bramness som er en av initiativtakerne til Forskernettverk for klinisk forskning innen rus og somatikk. Samsykelighet påvirker utfallet av behandlingen som gis i begge sektorene.

– Vi trenger at både forskere og brukere er med på å fremme samarbeidsfokusert forskning på rus og psykisk helsefeltet, sier erfaringskonsulent og medforsker Morten Brodahl.

Hva er kunnskapsgrunnlaget for rusintervensjoner i somatiske sykehus? Forelesning ved Sverre Nesvåg.

Ole Næss skal kartlegge hvordan norske sykehus begrunner hva de gjør – og ikke gjør – for pasienter med symptomer og lidelser som kan ha sammenheng med rusmiddelbruk.

Det er flere ruspasienter i somatiske helsetjenester enn i TSB. Møt Inger, Geir og Terje. Hvordan samspiller et risikofylt forhold til alkohol med somatiske skaden de kommer inn med. Hva møter helsetjenestene denne skaderisikoen med?

Les mer

Les mer

– Vold overfor gravide er et angrep på kvinners omsorgsevne og kan virke inn på barnets helse før fødsel. Å hjelpe kvinner ut av voldelige forhold må ha høyere prioritet i svangerskapsomsorgen. Men man må forstå mors ambivalens, sier jordmo...

Da Lisbeth ble gravid, var hennes sykdomshistorie grundig dokumentert i mapper og journaler. Selv så hun framover for første gang på lenge, i håp om et bedre liv for seg og sine. Men hun hadde behov for hjelp. Og hjelperne hadde tilgang til alle mappene…

Enhet for gravide og familie ved Sykehuset Innlandet avd. TSB, Reinsvoll er en langtids døgnenhet med to tilbud: Ett for gravide rusmiddelavhengige og ett som yter tverrfaglig spesialisert behandling til familier.

Kan og skal bruk av langtidsvirkende prevensjon stilles som betingelse for at kvinner kan motta LAR-medisin og skal nedtrapping til 0 være regelen dersom man blir gravid i LAR? Et konsensuspanel har arbeidet med støtte i disse kunnskapskildene.

- Det finnes lite litteratur om etiske dilemma i helsetjenestens håndtering av graviditet og bruk av metadon eller buprenorfin. I den som finnes, står juss og mors selvbestemmelse sentralt. Barnets beste er lite fokusert som kontrast til mors beste.

Hele denne utgaven av Nyhetsbrev for familienettverket er viet håndtering av graviditet i LAR og konsensusprosessen som er påbegynt. Som tidslinjen viser, er det 16 år siden første forsøk på å skape avklaring om disse vanskelige spørsmålene ble gjort.

Hvorfor er utfallet av konsensuskonferansen viktig for deg og hva ønsker du skal komme fram i debatten? Slik svarer seks deltakere.

Hvordan kan vi sikre at vi arbeider med familiens mest relevante utfordringer? Hvordan kommunisere dette til hverandre og til familiens andre samarbeidsparter på en enkel måte? For Lade behandlingssenter ble svaret Funksjonsirkelen.

Asker Forebyggende familieteam kan følge opp familiene med rus- og psykiske helseutfordringer over lengre tid, om nødvendig fra fødsel til barnet når skolealder. Teamet er et knutepunkt for instanser i området som jobber med familier med sl...

– Spør mødre om alkoholbruk under svangerskapet som ledd i utredning av barnet, oppfordrer Gro Løhaugen, leder for Regional Kompetansetjeneste – Medfødte Russkader i Helse Sør-Øst. – Vi spør om det meste innen helsevesenet – men dette ser...

E-læring og annet opplæringsmateriell, sjekkliste på web og under tastaturet og oppsummeringer av lokale erfaringer med å forebygge drop-out fra TSB, kan være til hjelp for å hindre frafall.

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) bruker halvparten så mye ressurser til forskning som gjennomsnittet i universitetssykehusene. Mens dette gjennomsnittet er 4,9 prosent, går bare to prosent av sykehusenes driftskostnader til TSB, til forskning.

Om lag 60 prosent av forskningen om TSB utføres av universitetssykehusene. Hvordan forvalter sykehusenes TSB-lederne dette ansvaret? Vi spurte tre av dem: Else-Marie Løberg, Anne Beate Sætrang og Kristin Holum Smedsrud.

Forbedret kartlegging av ruspasienters behov viser seg å være en god investering.  Bruken av et strukturert elektronisk spørreskjema ga bedre plassering av pasientene og bedre utfall av behandling i TSB, ifølge undersøkelser som Marianne St...

- Det er høy sykelighet men lite frafall blant pasienter som utredes for ruslidelser, sier Anne Landheim og Espen Ajo Arnevik. De to har samarbeidet om en undersøkelse av utredningspraksis i TSB.

– Rett behandling på rett sted til rett tid er nøkkelen til suksess i behandling av rus- og avhengighetslidelser, Jon Storaas. – Jeg ønsker å bidra til at vurderingsinstanser gjør gode vurderinger av rett og frist til rusbehandling. Selv om...

– Vi deler utfordringer som døråpnere og portvoktere til TSB, sa Karoline Rollag, da hun ønsket velkommen til det første nasjonale møtet for ansatte i vurderingsteam. Blant temaene var gjennomføring av Fritt behandlingsvalg og nye pasientrettigheter.

Ifølge en opptelling som prosjektet Rett og frist nylig har gjort er antall vurderingsinstanser som tildeler rett til rusbehandling i Norge 68. Offisielt er antallet 152. Nedgangen forklares dels med at mange helseforetak sentraliserer sin...

Kliniske studier som inkluderer pasienter med urologisk kreft (ikke prostata- eller testikkelkreft)

Kliniske studier som inkluderer pasienter med prostatakreft

Kliniske studier som inkluderer pasienter med testikkelkreft