Kan tarmscreening redde liv?

​Therese Talmo-Rønn er kommunikasjonsrådgiver ved seksjon for Tarmscreening i Kreftregisteret. En viktig del av jobben hennes er å gjøre informasjonen rundt det nye screeningprogrammet så forståelig at alle som får tilbudet vet hva de takker ja eller nei til.

Når vi snakker om Tarmkreft mener vi kreft i tykktarmen og i endetarmen. I fjor fikk 4295 personer i Norge diagnosen. Rundt 1300 døde som følge av tarmkreft.

Norge er helt verdenstoppen når det kommer til denne typen kreft. Og det er ikke en tet vi har lyst å være i. Derfor innføres nå et nasjonalt screeningtilbud til landets 55- åringer. Dette programmet skal rulles ut gradvis over de neste årene fra 2021. Med et screeningprogram for tarmkreft kan vi oppdage krefttilfeller tidligere.

Oppdages sent

Se for deg ti personer som alle får tarmkreft. Tre av disse vil dø innen 5 år. Ett av målene til screeningprogrammet er at færre skal dø av tarmkreft. Vil også kunne bidra til at flere av de som får diagnosen kan bli friske med mindre omfattende behandling enn de ellers hadde fått.

Tarmkreft er en krefttype som ofte oppdages sent i sykdomsforløpet. Symptomene er ofte diffuse og kan minne om plager fra mer uskyldige tilstander i tarmen som hemoroider og forstoppelse.

Mange er heller ikke så opptatt av å følge med på avføringen sin. En del venter litt ekstra når de begynner å merke at noe er annerledes

Symptomer på tarmkreft er:
• endret avføringsmønster,
• magesmerter,
• blod i tarmen,
• uforklarlig vektnedgang
• eller en følelse av at tarmen ikke tømmer seg ordentlig.

Når man kommer seg sent til legen forsinker det også kreftdiagnosen, noe som gir en dårligere prognose og mer omfattende behandling.

Skrur tiden tilbake

Screening er en målrettet undersøkelse av en større gruppe for å oppdage sykdom eller risiko for sykdom. Undersøkelsen retter seg mot mennesker vi egentlig tror er friske, men som likevel kan ha tarmkreft eller forstadier.

Ved å oppdage tarmkreft før det oppstår symptomer på sykdommen har vi på et vis skrudd tiden litt tilbake for dem, eller gitt dem litt ekstra forsprang på kreftbehandlingen. På den måten vil vi kunne være med på å gi noen en bedre forutsetning for å komme seg igjennom kreftsykdommen enn de ellers ville fått.

De fleste som får tarmkreft er over 50 år. Tarmscreeningprogrammet blir et tilbud til 55 åringer. De inviterte får tilbud om å sende inn en avføringsprøve til analyse på spor av blod. Blod i avføringen trenger ikke å bety at de er syke, men vi vet at en del kreft og forstadier til kreft i tarmen kan blø. Derfor er det en god måte å begynne å lete på.

Tilbud om koloskopi

Vi regner med at det vil ta rundt 4 år før helseforetakene er klare for å ta imot alle screeningdeltagerne. Derfor åpnes det gradvis for tilbudet. Først i 2025 regner vi med at alle får invitasjon det året de blir 55.

Om 1000 personer deltar ved å sende inn en avføringsprøve, vil rundt 60 få beskjed om at det ble oppdaget blod i prøven. Disse vil få tilbud om å gjennomføre en koloskopi på sykehuset.

Koloskopi er en innvendig undersøkelse av tarmen. Før undersøkelsen må man et middel for å tømme tarmen slik at den er ren og uten avføring.

Ved selve undersøkelsen fører legen en tynn slange med et bittelite kamera på tuppen inn gjennom endetarmsåpningen og inn i selve tarmen. Kameraet overfører bilder til en skjerm slik at man kan se innsiden av tarmen.

Noen ganger kan det påvises polypper i tarmen ved slike undersøkelser. Det er vanlig med polypper i tarmen, men noen av de kan vokse og utvikle seg videre til kreft over tid. Polypper kan fjernes under koloskopien. Dette gjør ikke vondt, for vi har ikke følelse inne i veggen av tarmen.

For nesten halvparten av de som blir invitert til koloskopi vil vi ikke finne noe. Av 1000 som sender inn avføringsprøve vil cirka 4 ha kreft. Tre av disse kan oppdages med screening. Den siste vil ikke fanges opp ved screening.

Det er derfor viktig at man går til legen sin om man får symptomer på tarmkreft til tross for en normal screeningprøve.

Lenker og referanser hvis mulig/ønskelig:
Les mer på nettsiden: tarmscreening.no

Les om behandling av tykk – og endetarmskreft ved OUS.

TEKST AV: THERESE TALMO-RØNN, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER, TARMSCREENINGPROGRAMMET, KREFTREGISTERET.
FOTO: THERESE TALMO-RØNN.