Mammografiprogrammet - det offentlige screeningprogrammet for brystkreft i Norge

Her i Norge har vi hatt et offentlig screeningprogram for brystkreft – Mammografiprogrammet – i snart 25 år. Over 4 millioner mammografiundersøkelser av mer enn 1 million kvinner i alderen 50 til 69 år er gjennomført.

Bilde av mammografiscreening
En kvinne får utført mammografiscreening på Oslo universitetssykehus, Aker. Foto: Elisabeth Jakobsen, Kreftregisteret.

​Selv om brystkreft er den vanligste kreftsykdommen blant kvinner, har de aller, aller fleste kvinnene som møter til screening ikke brystkreft. Likevel, om lag 25 000 kvinner har fått sin brystkreft oppdaget gjennom screeningprogrammet.

Mammografiprogrammet

De fleste har fått sin brystkreft oppdaget i et tidlig stadium av sykdomsutviklingen. Dette er i tråd med hensikten, og forbundet med bedre prognose og økte muligheter for livreddende behandling.

Bilde av mammografiseksjonen

Mammografiseksjonen ved Kreftregisteret. Foto: Elisabeth Jakobsen, Kreftregisteret.

Hvordan skjer screeningen?

Selve gjennomføringen av screeningen, og eventuelle oppfølgingsundersøkelser, er det helseforetakene som har ansvar for. Det er opprettet 17 spesialiserte brystsenter rundt i landet i forbindelse med oppbyggingen av screeningprogrammet.

Brystsentrene legger stor vekt på tverrfaglig samarbeid, og har ansvar for diagnostikk og behandling av brystkreft for alle kvinner – så slik kommer opprettelsen av brystsentrene alle kvinner til gode, ikke «bare» de 650 000 som nå er i målgruppen vår.

De 17 brystsentrene er tilknyttet 30 ulike screeningenheter der kvinnene møter for mammografi, og i Oslo foregår screeningen ved Aker sykehus.

Bilde av venterom på Aker

Venterommet på OUS Aker, i koronatiden. Foto: Elisabeth Jakobsen, Kreftregisteret.

Nasjonal rolle

Vi i Kreftregisteret har en nasjonal rolle i screeningprogrammet, og sørger blant annet for utsendelse av invitasjoner, et felles IT-system og informasjon til kvinnene. Vi kvalitetsikrer og ser til at brystsentrene oppfyller felles nasjonale anbefalinger.

Vi har også spennende oppgaver knyttet til forskning. Faktisk, i et forskningslys, er det norske screeningprogrammet i en særstilling internasjonalt på grunn av den unike datasamlingen Mammografiprogrammet utgjør.

Kvalitetssikring og forskning i Mammografiprogrammet

For et av de virkelig store fortrinnene Mammografiprogrammet har, er at informasjon om alle screeningundersøkelser og eventuelle tilleggsundersøkelser rapporteres inn til Kreftregisteret.

Dette har gitt nær 100 prosent kompletthet i data for de over 4 millioner undersøkelsene som til nå er gjennomført. Dette utgjør dermed en unik database som Kreftregisteret og andre kontinuerlig bruker til kvalitetssikring, evaluering og forskning.

Forskning er fagutvikling, og vi forsker innen en rekke ulike områder som spenner fra nye og «hotte» temaer som kunstig intelligens og maskinlæring, til «mykere» temaer som hvordan kvinnenes smerteopplevelse er under mammografi (og – vi har faktisk funnet at kvinnene ikke syns mammografi er så vondt som mange tror!).

Vi forsker også på mange praktisk rettede temaer, som hvordan radiografene og røntgenlegene kan utføre arbeidet sitt på en mest mulig sikker og effektiv måte.

Og vi forsker for eksempel på kirurgi og behandling av brystkreft i programmet, som trender og behandlingsvalg legene tar for de ulike brystkrefttilfellene, og hvordan det går med livskvaliteten til de kvinnene som får påvist brystkreft.

Må utvikle oss i takt 

Målet vårt er jo hele tiden at kvinnene i målgruppen skal få et best mulig screeningprogram – og for å få til det, må vi hele tiden strekke oss mot å jobbe kunnskapsbasert og solid, og utvikle oss i takt med moderne kunnskap og metoder.

Et godt eksempel på forskningen vår innen kunstig intelligens, er prosjektet Maskinlæring i Mammografiprogrammet – MIM-studien – der vi sammen med åtte brystsentre, samarbeider med forskere ved Norsk Regnesentral og Universitetet i Tromsø.

Her kombinerer vi deres spisskompetanse innen maskinlæring og nevrale nettverk med vår spisskompetanse innen brystdiagnostikk og screening i et veldig spennende samarbeid. Ideen er å utvikle en algoritme som kan brukes i screeningprogrammet for å gjenkjenne komplekse mønstre i mammogrammene, for etterhvert å kunne ta selvstendige beslutninger om hva som er brystkreft og ikke.

Kanskje vil metoden i framtiden kunne brukes til å utvikle automatiske systemer som tyder screeningmammogrammene? Hvis vi får til dette, tror og håper vi kunnskapen skal bidra til å øke effektiviteten og kvaliteten i Mammografiprogrammet. Prosjektet var nylig omtalt hos forskning.no.

Så hvordan skille ulike effekter fra hverandre – hva er screeningeffekten alene?

Vi forsker mye på nytteverdien av screeningen og har fått lang erfaring med slike beregninger og datasett nå. Det er også mye internasjonal forskning å støtte seg til.

Vi har blant annet publisert flere studier som har undersøkt hvor mye dødeligheten av brystkreft har gått ned som følge av Mammografiprogrammet, den foreløpig siste er den største i sitt slag, også internasjonalt, og ble offentlig kjent i 2019 gjennom det svært anerkjente tidsskriftet Journal of National Cancer Institute. Her fant vi at innføringen av Mammografiprogrammet har redusert dødeligheten av brystkreft blant kvinnene som får tilbud om å delta med om lag 20 prosent, og at bedret brystkreftbehandling har ført til en ytterligere reduksjon på mer enn 20 prosent. Screeningeffekten er selvsagt enda større blant de som faktisk møter til screening.

Overdiagnostikk og overbehandling

Forskningen vår om nytteverdi handler også om å forsøke å forstå og tallfeste ulempene vi vet følger med screeningprogrammer. En mye diskutert ulempe med mammografiscreening er såkalt overdiagnostikk eller overbehandling av brystkreft.

Dette handler i bunn og grunn om at det finnes ulike typer brystkreft, med ulik risiko for å utvikle plager eller forkorte livet. Vi har ingen sikre markører for å skille disse typene av brystkreft – og det er derfor vanskelig å vite nøyaktig hvor mye behandling den enkelte kvinne trenger når hun får påvist brystkreft.

Vi må vi finne mer ut av problematikken, ikke minst fordi vi som ledere av Mammografiprogrammet, har et stort behov for å gi god informasjon til kvinnene i målgruppen vår.

Vi har flere prosjekter gående om dette, både for å øke forståelsen av biologien og brystkreftcellers utvikling, og for å anslå omfanget gjennom mer statistisk rettede prosjekter. Vi forsøker også å finne mer ut av hva kvinner i Norge vet og tenker rundt tematikken –  flere av disse prosjektene har vært del av eller inngår i pågående doktorgrads- og post-doc-arbeider hos oss.

Men hvorfor bare kvinner 50 til 69 år?

Dette spørsmålet får vi veldig ofte – om hvorfor det bare er kvinner i alderen 50 til 69 år som inviteres i Mammografiprogrammet? Det korte svaret er at det er for denne aldersgruppen nytteeffekten har vært – og er – best dokumentert innen forskningen. Men, utvidelse ned til 45 år og opp til 74 år, diskuteres mer og mer, også her i Norge.

Internasjonalt har det kommet nye kunnskapsoppsummeringer fra både Verdens helseorganisasjon og EU de senere årene som tilsier at nytten er stor også for disse aldersgruppene, og her i Norge har det kommet forslag både fra fagmiljøer og interesseorganisasjoner om å vurdere utvidelse også her. Dette er det opp til helsemyndighetene å beslutte, og for tiden ligger saken hos Helsedirektoratet.

Nøkkeltall fra programmet

Mer enn 600 000 kvinner er i målgruppen for Mammografiprogrammet. Det er høy oppslutning om programmet – oppmøtet blant de inviterte er relativt stabilt, på rundt 75 %.  Årlig screenes om lag 230 000 kvinner ved en av de 30 bildetakingsenhetene som er opprettet i forbindelse med mammografiscreeningen. Fire av bildetakingsenhetene er mobile enheter, busser.

Om lag 3,5%, som tilsvarer omtrent 8000 kvinner i året, blir kalt inn til tilleggsundersøkelser på grunn av mistenkelige funn på mammogrammene. I underkant av 20% av disse kvinnene får påvist brystkreft.

Til sammen blir om lag en tredjedel av brystkrefttilfellene i Norge oppdaget i forbindelse med oppmøte i Mammografiprogrammet.

Her kan du lese mer om behandling av brystkreft ved Oslo universitetssykehus.

TEKST: SOLVEIG HOFVIND, LEDER AV MAMMOGRAFIPROGRAMMET, KREFTREGISTERET OG GUNHILD MANGERUD, RÅDGIVER INFORMASJON, MAMMOGRAFIPROGRAMMET, KREFTREGISTERET, OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS. FOTO: ELISABETH JAKOBSEN, KREFTREGISTERET.

Fant du det du lette etter?