Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Hvert tiende par i fruktbar alder er ufrivillig barnløse. Pågangen for behandling er stor, og de fleste søker seg til behandlingssteder med godt renommé. På Oslo universitetssykehus tilbyr vi deg individuell behandling, basert på lang erfaring og vitenskapelig ekspertise. Vi er opptatt av at du opplever å få trygghet og kvalitet. Vår avdeling består av klinikkene ved Rikshospitalet og Ullevål og er landets største senter i sitt slag. Vi utreder og behandler enslige kvinner og par med ufrivillig barnløshet, og utfører nå ca. 1800 behandlingsprosedyrer med egguttak per år. Siden 1984 er det er født flere tusen barn etter behandling hos oss. 
Les mer om Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Hva er nytt?

Reiser utenfor Norge | august 2020

Har du vært utenfor Norge 10 dager før planlagt time, ta kontakt med oss for koronatest eller utsettelse av timen. 


Utvidet lagring av befruktede egg | juli 2020

Fra 1. juli 2020 utvides lagringstid for befruktede egg til 10 år, men maksimalt til kvinnen fyller 46 år. Endringen gjelder også for pasienter som har frosset befruktede egg siden 1. juli 2015. 


Nedfrysing av eggceller | juli 2020

Avdelingen tilbyr nedfrysing av egg kun for kvinner som har særlige medisinske grunner for å gjennomgå prosedyren, f eks på grunn av sykdom eller behandling som kan skade fruktbarheten. 


Tilbud til enslige kvinner | juli 2020

Fra 1. juli tilbyr vi assistert befruktning med donorsæd til enslige kvinner. Det gjelder samme krav til henvisning og samme veiledende vurderingskriterier som for par. Barneomsorgsattest fra politiet må vedlegges søknaden.


Nye krav til alle søkere om assistert befruktning | juli 2020

Fra 1. juli 2020 må pasienter som søker om assistert befruktning fremlegge barneomsorgsattest. Attest søkes hos politiet direkte, vennligst oppgi hjemmelsgrunnlag bioteknologiloven §2-6. 

Vi ber også om at alle som søker om behandling hos oss fyller ut egenerklæringsskjema som hjelper oss med vurdering av egnethet. Egenerklæringsskjema må vedlegges søknaden. Se nede under "For henvisende leger" for søknadsportalen og egenerklæringsskjemaer.

 

 

 

 


Ledsager på konsultasjoner | juni 2020

Sykehuset har innført streng besøkskontroll. Pasienter ved vår avdeling, med få unntak, kan dessverre ikke ta med ledsager til konsultasjonen. Vi sender innkalling i brev eller SMS når partner også skal møte på sykehuset. Det betyr at partner anses som ledsager om partner ikke er satt opp på time.


Endringer i bioteknologiloven | mai 2020

Bioteknologiloven er endret og det blir mulig i fremtiden å tilby bl.a. assistert befruktning hos enslige kvinner og eggdonasjon. Endrigene trer i kraft gradvis, og vi kommer til å informere om nye tilbud når det er etablert hos oss og når vi er klare til å ta imot henvisning. 


Videokonsultasjoner ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling | april 2020

For å begrense oppmøte på poliklinikken legger vi til rette for videokonsultasjon med pasienter der det er medisinsk forsvarlig. Videokonsultasjonen erstatter poliklinisk konsultasjon og egenandel må betales på vanlig måte. Ønsker du personlig oppmøte ved poliklinikken må du ta kontakt med oss med og oppgi årsak. Se videre om videokonsultasjoner: https://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/videokonsultasjon

Det er viktig at du klar med oppkoblet utstyr til å starte videokonsultasjon før timen starter.
Både kvinnen og partner må stille til konsultasjon der hvor beskjed er gitt om dette, enten via telefon eller timeinnkalling.
Vi anbefaler bruk av utstyr med stor skjerm som pc/laptop.


Samtaler med fertilitetscoach | februar 2020

Fertilitetscoaching er et tilbud som kan hjelpe deg til å oppleve støtte og forståelse, for å kunne håndtere IVF-prosessen best mulig. Avdelingen tilbyr nå gruppebasert og individuell coaching med Mari Heger.

 

Les mer om Maris opplegg her.

Hvis du ønsker å delta:

  • Gå inn i åpne tjenester i MinJournal.no (OBS: ikke logg inn!).
  • Velg Oslo universitetssykehus/Reproduksjonsmedisinsk avdeling Rikshospitalet eller Ullevål og forespørsel om endring av time (selv om du ikke skal endre time).
  • Fyll ut skjema med feltene som er merket med stjerne og viktig å legge inn telefonnummer.
  • I feltet der det står ønsket tidspunkt for ny time skrive du/ dere at dere ønsker å melde deg/ dere.
  • Så vil dere få tilbud via brev eller telefon.

Hvis dere kommer som par blir begge registrert på time. Pris: vanlig egenandel for konsultasjon, dvs kr 351 (pr 01.11.19) Gebyr ved ikke møtt er kr 702.

Vel møtt!


Undervisning av medisinstudenter | januar 2020

I perioden 1.februar - 1. juni og 1. september – 30. oktober, underviser vi  medisinstudenter på våre poliklinikker ved Rikshospitalet og Ullevål.
Vi er takknemlig for at våre pasienter samtykker til tilstedeværelse av studenter under undersøkelse eller behandling.

Informasjon for pasienter

Last ned IVF-appen for informasjon, nyheter, ventelister, spørsmål og svar.

googlePlay.png
appStore.png minjournal_logo.png

Viktige skjema


Utlevering av sædceller, eggceller eller befruktede egg til en annen virksomhetHenvisning til assistert befruktningSamtykke til nedfrysing av egg eller embryo ved fertilitetsbevarende behandling

Vanlige spørsmål

Hvor lang er ventetiden?

Oversikt over ventetider oppdateres løpende på helsenorge.no.

Hva skjer etter at man er henvist?
Fra vi mottar søknaden til du hører fra oss kan ta to uker. Dere får time til forundersøkelse hos lege, hvor vi går gjennom medisinske opplysninger, undersøker dere (gynekologisk undersøkelse med ultralyd), informerer om anbefalt behandling og avtaler oppstart.

Hvor lang tid tar det vanligvis til man kommer igang med behandling? 

Se på helsenorge.no, under ventetid 'til behandling'.

Hvor mange dager tar et forsøk, hva skjer på hvilke tidspunkt?

Agonist (lang protokoll): Totalt ca 4-5 uker fra oppstart nesepray, eller ca 10-14 dager etter oppstart med FSH, veldig individuelt. Ved 1.forsøk blir kontroll og opplæring i bruk av hormonsprøyte (FSH) ca 2 uker etter oppstart med nesespray. Deretter ny kontroll etter 7-8 dager og en ny kontroll noen dager etter. Når dato for eggløsningssprøyte er bestemt, komme man 2 dager senere for å ta ut egg.

Antagonist (kort regime) : sprøyteopplæring før oppstart, kontroll ca 5-7 dager etter oppstart med FSH, så samme opplegg som ved lang protokoll.

Hvor mange ganger og når må man til kontroll? Hvor lang tid tar kontrollene? 

Mest vanlig er 2 kontroller. Ved fare for hyperstimulering blir det flere kontroller. Hver kontroll hos lege tar ca 10 - 15 min.

Ca når pleier egguttak å være? 

Ca 10-14 dager etter oppstart med FSH, foregår på formiddagen.

Må partner være tilstede samtidig på egguttak (dvs må man planlegge for barnevakt til øvrige barn)

Partner må ikke være til stede, men kan bli med under prosedyren (per tiden får partner ikke lov å bli med pga korona). Partner må bli med for å levere sædprøve og skrive under samtykke. Skal det ikke leveres sædprøve så må partner skrive under samtykke. Så ja, barnevakt er en fordel et par timer så fall.

Hvor lang tid er det til egg settes inn igjen?

2, 3 eller 5 dager etter egguttak.

Hvor mange egg kan man få ut på et uttak?

Veldig individuelt, mange faktorer som spiller inn. Gjennomsnitt 8-10, men noen får ut 1 andre 25.

Stimuleres begge eggstokkene? 

Ja hvis mulig.

Hvis overskuddsegg fryses og settes inn om det blir nye runder, hvor lang tid er det til man kan sette inn egg på nytt?

Kommer an på kapasiteten, men normalt sett på 1-2 syklus etter mislykket forsøk.

Trenger man noe hormonkur når man bare skal sette inn egg? 

Vi bruker oftest hormonbehandling for å bestemme optimal tidspunkt for tilbakesetting av fryst embryo. 

Er det andre hensyn å ta med tanke på kontroller, trening osv når man setter inn fryste egg? 

Ved fryseforsøk er det mest vanlig med 1 kontroll etter oppstart tabletter, så bestemmes det da når det blir tilbakesetting. Ingen spesielle hensyn ved fryst embryo, men man må være klar over at ikke alle embryo som overlever opptining. 

Hvor lenge er det mellom forsøk med sprøytebehandling vs. frysforsøk?

Ved ny sprøytebehandling må pasienten vente en syklus etter mislykket forsøk pga hormoner i kroppen og kan starte tidligst syklus etter det, hvis ledig. Frys-forsøk kan startes på syklus etter mislykket behandling, hvis ledig.

Hvilke hensyn bør man ta under behandling? 

Under stimulering med hormonsprøyter kan man ikke hoppe, jogge eller drive med aktivitet som gjør at eggstokkene er i bevegelse, dette kan medføre at eggstokkene vrir seg rundt sin egen akse og stopper blodtilførsel. Anbefaler ikke alkohol eller ubeskyttet samleie etter oppstart hormonsprøyter, redusere koffeininntak (kaffe) til 2 kopper om dagen.

Hva slags trening kan man gjøre? 

All trening som ikke medfører hopp er i orden. Tunge løft over hode er heller ikke å anbefale da dette kan strekke eggstokkene og medføre at de vrir seg. Gå, sykle, styreketrening, ski, svømme (med unntak av etter egguttak) er ok.

Hvor mange embryo får jeg tilbake?

I utgangspunktet setter vi tilbake ett (1) befruktede egg hos alle pasienter, fordi et flerlingesvangerskap innebærer stor risiko for både mor og barn. I utvalgte tilfeller, og kun etter en medisinsk vurdering ikke etter eget ønske, kan dere få tilbud om tilbakesetting av to (2) befruktede egg.   

Hvis vi ikke lykkes på første forsøk, når kan vi prøve igjen?
Du må ha hatt minst 3 blødninger før ny hormonstimulering kan påbegynnes. Dvs at hvis du ikke er blitt gravid, vil du ca 14 dager etter egguthenting få en blødning. Ved neste blødning etter den, kan du kan ringe oss, og avtale eventuelt å starte med nesespray en uke før neste (og tredje) blødning.

Vi har til tider veldig stor pågang, og har en øvre begrensing på antall egguthenting hver uke. Det er mulig du må vente ytterligere noen måneder før behandlingen kan igangsettes. Enkelte uker fylles veldig fort opp. Vi ønsker imidlertid at du kontakter oss ved første anledning som nevnt ovenfor. Når du ringer inn for å avtale behandling, må du være forberedt på at det kan være fullt!

Hvor mange forsøk får jeg?
Avdelingen tilbyr ikke flere enn tre forsøk med uthenting av egg. Vi gjennomgår resultatene etter hvert forsøk og kan velge å avslutte behandlingen hvis sannsynlighet for suksess er lav. Beslutningen tas alltid etter en grundig medisinsk vurdering.

Hvor mye koster et forsøk?
Pasientbetaling ved inseminasjon er kr 1500  per forsøk. I tillegg, betaler man kr 351 egenandel for hver konsultasjon for legebesøk hos spesialist. Det er ingen øverste begrensning på antall inseminasjonsbehandlinger en kan ha.

Ved IVF eller ICSI, får du dekket inntil 3 forsøk fra det offentlige. Da betaler man kr 1500 i pasientbetaling per fullført forsøk, og kr 351 konsultasjonsegenandel for hver konsultasjon. Når alle embryo fryses, betales kr 1500 ved første tin-forsøk.

I utgangspunktet betaler både kvinnen og partner egenandel ved oppmøte.

I tillegg kommer utgifter til medisiner. Pasientene må legge ut for innkjøp av medikamenter selv og i etterkant søke om å få de medisinutgifter som overstiger kr 17 416 refundert på eget HELFO-kontor. Beløpet indekseres årlig, for gjeldende regler klikk her. Derfor er det viktig å ta vare på alle kvitteringer fra apoteket! I snitt bruker man ca. 10 000 i medisiner på et forsøk.

Dvs. at du betaler i tillegg til egenandeler ca kr 21 916 (kr. 17 416 + 3 x 1500), resten skal du få refundert.

Hvor sender jeg kvitteringene når jeg har betalt mer enn beløpsgrensen i medisiner?
Kopi av kvitteringene fra apoteket, sendes sammen med en erklæring fra oss til ditt eget HELFO kontor. Husk å legge ved egenerklæring, som dere selv må laste ned fra helfo.no, skrive ut og signere. Kvitteringene er gyldige 6 måneder.

Når skal jeg slutte med nesespray?
Det er viktig at du ikke slutter med nesespray når du starter med hormonsprøytene. Du skal først slutte med nesesprayen rett før du setter eggløsningssprøyten (Ovitrelle), dvs. 2 dager før du skal til egguthenting.

Hvor lenge er det vanlig å skulle ta hormonsprøyter?
Dette er avhengig av hvordan kroppen din responderer på hormonene og hvilken dose du står på, men 10 - 12 dager er det mest vanlige.

I følge syklusen min venter jeg mensen den uken jeg skal til egguthenting, stemmer det?
Så lenge du står på nesesprayen, blir din egen syklus satt ut av spill. Du vil ikke få en ny mens før ca 14 dager etter egguthenting, og kun hvis du da ikke er blitt gravid.

Jeg skal til behandling ved en annen klinikk og trenger kopi av journalen min, hvordan går jeg frem?
Da ringer du til pasientjournalarkivet på telefon 23 07 30 00. Du vil da få tilsendt et skjema som du må fylle ut og returnere. Du må legge ved kopi av legitimasjon.

Kan jeg sende egg, embryo eller sæd til en annen klinikk?
Ja, du kan søke om overflytting av biologisk materiale til en annen klinikk vi har avtale med. Vi anbefaler imidlertid at du fullfører behandlingen hos oss, fordi forsendelse er meget kostbar og tidskrevende.

Når blodprøven tas kl. 0900, hvorfor kan man da først få ultralydkontroll etter kl. 1300?
For å finne den mest optimale dagen for egguthenting må legen kjenne nivået av østradiol i blodet ditt. Dette svaret sammen med ultralydundersøkelsen av eggstokkene dine (hvor store/hvor mange eggposer), danner grunnlag for denne beslutningen. Da det tar ca. 3-4 timer å analysere blodprøven, må du ta blodprøven før kl. 0930, og ultralyd kontrollene kan derfor tidligst starte kl.1230.

Jeg skal ta blodprøven som viser om jeg er gravid på hjemstedet mitt. Hvor lang tid tar det før jeg får svar?
Når du tar blodprøven på hjemstedet skal den sendes til Klinisk-kjemisk laboratorium her på Rikshospitalet og analyseres her. Etter ca. 2 - 3 dager, den tid postgangen vanligvis tar, kan du ringe etter kl. 14.00 på tel. 23 07 26 32/tastevalg 1 for å få svaret.

Kan jeg reise på ferie når jeg gjennomgår IVF?
Vi anbefaler ikke at pasienter planlegger feriereise under og rett etter IVF-behandling. Det er risiko for at en reise må utsettes eller avbestilles hvis hormonstimulering blir forskyvet. Komplikasjoner etter IVF kan også kreve tilsyn hos lege, evt sykehus.

Hvorfor er det så lang ventetid på telefonen?
Når dere ringer sykepleiere, kan det være lang ventetid på telefon. Vi anbefaler at dere legger igjen telefonnummer på callback, vi ringer tilbake i løpet av arbeidsdagen eller senest neste dag. Dere kan også gjerne ta kontakt gjennom MinJournal.

 

For dere som skal bruke donorsæd

Hva gjør at sædgiveren er identifiserbar?
Barn som unnfanges med donorsæd skal ha rett til å kunne få vite identiteten til sitt biologiske opphav når det har fylt 18 år. Det er utelukkende barnet som kan få opplyst sædgiverens identitet. Det er imidlertid opp til foreldrene om de ønsker å fortelle barnet om sæddonasjonen. 
Etter loven påtar den juridiske og sosiale faren seg farskapet, og dette bekreftes med skriftlig samtykke. Hos lesbiske par, kan kvinnens ektefelle/samboer søke om medmorskap hos Folkeregisteret. 
Sædgiveren har ingen økonomiske eller juridiske forpliktelser eller rettigheter ovenfor disse barna og sædgiveren kan ikke få opplysninger om barna han har itt opphav til. 
Reglene innebærer at sædgiverens identitet beskyttes på følgende måte: Morens identitet (dvs. navn og personnummer) og sædgiverens identitet registreres i to særskilte registre. Morens og sædgiverens data blir koblet sammen med en kode som verken det behandlede paret eller sædgiveren har rett til å vite. Koden gjør det mulig å finne fram til sædgiveren etter henvendelse fra barn som har fylt 18 år. 
Moren må gi samtykke til registrering av sine personopplysninger. Hver sædgiver kan gi opphav til inntil åtte barn i seks familier og foreldrene må derfor forplikte seg til å gi opplysninger om graviditet og fødsel til Kvinneklinikken, Rikshospitalet.
Hvem er sædgivere?
Sædgivere er norske menn mellom 25 og 45 år og bør ha egne barn, normal god fysisk og psykisk helse, ingen kjente alvorlige arvelige sykdommer og god sædkvalitet som tåler nedfrysning. Sædgivere testes for å utelukke smittsom sykdom som er overførbar med sædvæske, herunder hepatitt B, hepatitt C, HIV, HTLV, gonoré, syfilis og klamydia. Sædgivere skal ha en samtale med lege, hvor deres motivasjon og holdninger kartlegges.
Hvordan velges en egnet sædgiver?
Til hvert par som behandles velger avdelingen en egnet sædgiver ut ifra fysiske karakteristika, herunder hårfarge, øyefarge, høyde, vekt og etnisk bakgrunn. Sædgiveren velges slik at disse blir så nær farens karakteristika som mulig, med det er ikke anledning til å velge sædgiver ut ifra andre kjennetegn. Siden antallet sædgivere vil være begrenset, kan det ikke påregnes at alle fysiske karakteristika kan matches mot farens. I slike tilfeller vil vi forsøke å bruke giver med samme hår og øyefarge.
Hos lesbiske par kommer legen i samarbeid med paret fram til hvilke fysiske karakteristika som skal være grunnlag for valg av sædgiver.
Hva er risikoen ved assistert befruktning med donorsæd?
Til tross for at sædgiverne undersøkes grundig, kan behandling med ethvert biologisk materiale fra et annet menneske forårsake kjent eller ennå ukjent smittsom sykdom. Teoretisk sett kan sædgiveren bære uoppdagede arvelige sykdommer eller det kan oppstå spontane forandringer i arvestoffet. Sædgiverne som har gitt opphav til barn med misdannelser utelukkes fra videre sæddonasjon.
Reservasjon av donorsæd for søskenforsøk
På grunn av stor etterspørsel om behandling, svært begrenset tilgang til donorsæd og lange ventelister, kan vi ikke alltid etterkomme ønsker om reservasjon av donorsæd for søskenforsøk. 

Hvordan kan jeg søke?

Du må ha henvisning fra egen lege for å få time på poliklinikken.

For kortest mulig ventetid, du bør gjennomgå innledende utredning hos en avtalespesialist gynekolog. Henvisende leger må benytte standard henvisningsskjema for IVF. Ufullstendige henvisninger fører til betydelig økt ventetid. Henvisninger vurderes individuelt, i henhold til bestemmelser i bioteknologiloven og i tråd med prioriteringsveiledere.

 

 

For henvisende leger

Reproduksjonsmedisinsk avdeling har redusert kapasitet til å ta imot pasienter til utredning. Vi anbefaler sterkt at fastleger henviser paret til en avtalespesialist gynekolog for innledende infertilitetsutredning.

Henviser må bruke vårt henvisningsskjema. Henvisningen sendes: Sentralt henvisningsmottak.

Pasienter som søker om assistert befruktning må fremlegge barneomsorgsattest. Attest søkes hos politiet direkte, vennligst oppgi hjemmelsgrunnlag bioteknologiloven §2-6. Vi anbefaler også om at alle som søker om behandling hos oss fyller ut egenerklæringsskjema som hjelper oss med vurdering av egnethet. Egenerklæringsskjema kan vedlegges søknaden.

 

Egenerklæring for par ved assistert befruktning.pdf

Egenerklæring for enslig søker ved assistert befruktning.pdf

Lenke til politiets søknadsportal

 

Henvisningen må alltid opplyse om:

  • personopplysninger for kvinnen og partneren;
  • sivilstatus (ektefeller eller samboere i ekteskapslignende forhold);
  • psykososiale forhold som er relevant for parets omsorgsevne;
  • generelle helsetilstand;
  • reproduksjonsanamnese;     
  • sædkvalitet, hvis relevant;
  • operasjonsbeskrivelse fra laparoskopi, hysteroskopi, osv;
  • ovarialreserve (serum AMH eller antral follicle count);
  • undersøkelse av eggledere.

Alle henvisninger vurderes av lege ved Reproduksjonsmedisinsk avdeling. Henvisningsvurdering er alltid individuelt, basert på bestemmelser i bioteknologiloven og Helsedirektoratets prioriteringsveileder.

Veiledende prioriteringskriterier


Antall barn: prioritert behandling gis til barnløse par.


Alder: prioritert behandling gis til par hvor kvinnen ikke fylt 39 år ved søknadstidspunkt.

Alvorlig eller kronisk sykdom: 
Ved nåværende eller tidligere alvorlige sykdom (fysisk eller psykisk) må det innhentes uttalelse fra behandlende lege etter samtykke fra pasienten.


Annen helseregion: 
OUS har kun nasjonalt behandlingsansvar for pasienter med HIV- eller hepatittsmitte, samt ovarialvevsbank.

BMI: Prioritert behandling gis til par hvor kvinnens kroppsmassindeks er under 33 kg/m2.


Enslige kvinner: 
Søknad fra enslige kvinner blir likebehandlet med søknad fra par og det gjelder samme priroteringskriterier.

Lege av bestemt kjønn eller hudfarge: OUS tilbyr ikke undersøkelse hos lege av bestemt kjønn eller hudfarge.

Lesbiske par: 
Søknad fra lesbiske par blir likebehandlet med søknad fra heterofile og det gjelder samme priroteringskriterier. 


Omsorgsevne: Den enslige kvinnens eller parets livssituasjon må være slik at fremtidige barnet får trygg oppvekst i familien. I tvilstilfelle på grunn av kvinnens eller parets alder, usikker juridisk status i Norge, ikke-samboende partnere, sykdom, sosial situasjon, boforhold, arbeidsledighet, rusmisbruk, mv, blir søknaden avvist. Kvinnen eller paret er selv ansvarlig for å fremskaffe nødvendig dokumentasjon, slik som bostedsattest, sosialrapport eller erklæring fra fastlege, før evt ny vurdering. Vi anbefaler at søkere fyller ut egenerklæringsskjema.

Ovarialfunksjon: 
Det må taes serum AMH undersøkelse hos alle pasienter. Det blir videre tatt hensyn til økt alder, forhøyet basal FSH, gjennomgått operasjon på eggstokk eller annen bekkenkirurgi, behandling med cytostatika, osv.

Overflytting: 
Søknader fra pasienter som ønsker å bytte klinikk behandles på lik linje med andre søknader. Ansiennitet fra annen virksomhet videreføres ikke i forhold til ventetid. En kan ikke stå på venteliste på to offentlige klinikker samtidig.


Prøveforsøk: 
Prøveforsøk kan tilbys ved usikker forventet ovarialrespons eller befruktning. Som regel tilbys ikke videre behandling hvis prøveforsøk ikke fører til embryotransfer.

Rusmisbruk: 
Tidligere rusmisbrukere må ikke stå på Metadon eller Subutex pga risiko for abstinens og senkonsekvenser hos barnet.


Selvbetalende forsøk: 
Selvbetalende forsøk tilbys ikke, og både kvinnen og partner må ha trygderettigheter i Norge for prioritert behandling.   


Sivilstatus: Paret må være gift eller samboere i ekteskapslignende forhold. Felles folkeregistrert adresse i forutgående 2 år vil være en dokumentasjon for at forholdet er eksteskapslignende. Par som ikke kan dokumentere felles bosted, må fremlegge en annen dokumentasjon, eksempelvis at de har felles økonomi, har inngått samboerkontrakt eller lignende. Kun kvinner som bor alene regnes som enslig.


 

 

Søskenforsøk: Ett søskenforsøk kan tilbys til par med felles barn. Ytterligere forsøk (opptil 3) er avhengig av behandlingskapasitet og individuell vurdering.

Det er krav om ny henvisning som må vedlegges oppdaterte opplysninger (kroppsmassindeks, serum AMH konsentrasjon hos kvinner, sædanalyse hos menn, samt infeksjonsprøver). Tilbud om behandling er tidsbegrenset og behandlingen må starte innen 7 måneder fra godkjent søknad.


Tidligere mislykkede behandlinger: 
Pasienter med gjentatte mislykkede behandlinger ved andre institusjoner blir ikke prioritert.

Vold, misbruk og omsorgssvikt: Pasienter med tidligere dom for vold i nære relasjoner, omsorgssvikt dokumentert ved barnevernsvedtak, osv, tilbys ikke behandling. Alle søkere må fremlege barneomsorgsattest fra politiet.


Ventetid

Ventetiden regnes som den tiden det tar fra en søknad om behandling er mottatt til første konsultasjon til utredning. Oppdaterte ventetider publiseres på helsenorge.no. Ufullstendige søknader kan forlenge ventetiden betydelig og det anbefales sterkt at pasientene utredes ved en spesialist i gynekologi.

Ventetid ved sæddonasjon
Vi har begrenset kapasitet ved sæddonasjon og det gjelder spesielle inntaksregler. Etter gjennomført oppstartssamtale, settes samtlige pasienter på en felles venteliste. Pasientene kan ikke automatisk starte med hormonbehandling ved neste menstruasjon, men får brev når avdelingen er klar for å motta nye par. Dette forutsetter som regel rekruttering av nye sædgivere, og det må derfor påregnes ca 10 måneders ventetid pr våren 2020. Tilgjengelighet til donorsæd varierer fra uke til uke, slik at også pasienter som er under behandling kan oppleve at listen er full og at behandling kan kun avtales for en senere tidspunkt.


Resultater

Våre resultater er gode både i norsk og internasjonal sammenheng. Sannsynligheten for å få barn etter å ha fått tilbakeført befruktede egg etter IVF/ICSI behandling hos oss var gjennomsnittlig 26% per påbegynt behandling.

Det er viktig å være klar over at statistikk kan presenteres på mange forskjellige måter. Det er derfor vanskelig å sammenlikne resultater av infertilitetsbehandling fra forskjellige behandlingssteder.

Den viktigste enkeltfaktoren som påvirker resultatene er kvinnens alder. Da kvinnens eggkvalitet forringes med økende alder, vil sannsynligheten for å få barn mer enn halveres i løpet av 30-års alderen.

Fødselsrate versus kvinnens alder.jpg

Diagrammet viser fødselsrate (%) etter overføring av befruktede egg i forhold til kvinnens alder, på bakgrunn av over 10.000 gjennomførte behandlinger på Oslo universitetssykehus.


Nasjonale behandlingstjenester

Forskning

Reproduksjonsmedisinsk avdeling er landets største akademiske senter for utredning og behandling av ufrivillig barnløshet. Forskere og stipendiater ved avdelingen har følgende å si om sine prosjekter:

Ana Lobato-Pascual, PhD, forskningskoordinator: ny metode for hormonbehandling utviklet ved OUS

"Vi har utviklet metoden OptimOva® som hjelper med riktig, individuell hormondose ved IVF ut fra analyse av biomarkører fra blod. Vi kan finjustere hormondoseringe slik at optimale antall eggceller (8–12) kan høstes på dagen for egguttakk. Vi har allerede gjennomført en klinisk studie på inkluderte 196 IVF-pasienter, of kunne forbedre resultatene med 24% sammenlignet med baseline. Vi vil nå ta konseptet fra laboratoriet mot industrialisering. Vi leter etter investeringspartners for de neste milepæler i prosjektet for i 2020 og 2021."


Trine Skuland, embryolog og PhD stipendiat: Kromosomfordeling og epigenetisk reprogrammering i egg og embryo
"Da jeg tidligere jobbet på IVF-laboratoriet fikk jeg virkelig innblikk i hvor mange embryo som stopper opp i utviklingen og dermed ikke vil kunne føre til graviditet. Selv om de fleste pasienter får embryo satt inn, er det faktisk slik at rundt 70% av eggene dessverre ikke kan brukes i behandling. Dette kommer trolig av kromosomfeil som har oppstått under celledeling og feil i den epigenetiske reprogrammeringen, dvs. at noe har gått galt under endringene av de kjemiske merkelappene som settes på eller fjernes fra arvestoff under tidlig embryoutvikling.

Mitt forskningsprosjekt dreier seg derfor om å finne ut mer om mekanismene bak kromosomfeil og den epigenetiske reprogrammeringen i tidlige embryo. Hva må til for normal utvikling og hva kan gå galt? Dette er et stort puslespill med et ukjent antall brikker. Håpet er at vi til slutt ender opp med ny kunnskap som kan bidra til forbedring av resultatene innen assistert befruktning.

Forskningen er en del av et overordnet prosjekt under et konvergensmiljø ved UiO:Livsvitenskap --- les mer ved å klikke på lenken under." 


Marie Indahl, embryolog og PhD stipendiat: Epigenetiske endringer i human embryoutvikling 
"Jeg er interessert i å kartlegge epigenetiske merkelapper på arvestoffet i humane egg og i embryo på forskjellige stadier av tidlig utvikling. Fra studier i mus vet vi at epigenetiske merkelapper spiller en viktig rolle for at embryoets gener skrur seg på til riktig tidspunkt. Epigenetiske merkelapper spiller sannsynligvis en viktig rolle for humane embryoets levedyktighet, men hittil har få studier undersøkt dette da analysene som kreves trenger et høyt antall av celler --- noe som er vanskelig å oppdrive når man jobber med humane egg og embryo. Vi har derfor etablert en metode som gjør at vi kan analysere epigenetiske markører ved bruk av veldig få celler og likevel få data av høy kvalitet. En økt forståelse av embryoets utvikling og viktigheten av en riktig etablering av det epigenetiske landskapet vil forhåpentligvis kunne bidra til å forbedre vår pasientbehandling for ufrivillig barnløse i fremtiden.

Hvis du ønsker å gi bort  til mitt prosjekt overtallige egg eller embryo (dvs celler som har så lav kvalitet at disse ikke kan brukes i behandlingen), kan du signere vårt samtykkeskjema -- se skjemaet i lenken under."

Samtykke til forskning


Nadine Massiah, overlege: Fertiltetsbevarende behandling ved kreft --- INCIP studien

"Jeg leder en klinisk studie om bevaring av fruktbarhet hos kvinner som har kreft. Jeg samler forskjellige opplysninger, slik som diagnose, behandlingsforløp og resultater, evt også opplysninger om graviditeter og barnets helse. Jeg ønsker å bedre forstå hvilke pasienter som har størst nytte av fertilitetsbevarende behandling. Deltakerne trenger ikke å gjennomgå ekstra prosedyrer for denne studien."


Ana Lobato-Pascual, PhD, forskningskoordinator: individualisert dosering av medisiner

"Vår klinikk deltar i en klinisk studie med det allerede godkjente legemiddelet REKOVELLE. Formålet er å undersøke effekten og sikkerheten av individualisert behandling i to forskjellige protokoller. Alle legemidler som brukes i denne studien vil bli gitt kostnadsfritt. For at et par skal kunne kvalifisere for deltagelse i denne studien, bør kvinnen være i god fysisk og psykisk helse, mellom 18 og 40 år med en regelmessig menstruasjonssyklus på 24-35 dager og ha BMI mellom 17,5 og 32 kg/m2. Det må være parets første forsøk. Årsak til infertilitet kan være relatert til en skade på eggleder, mild eller moderat endometriose, en faktor hos mannen eller uforklarlig infertilitet.

Deltakelse i denne studien krever hyppige besøk til klinikken." 


Maria Vera-Rodriguez, PhD, post-doc: nye metoder for fertilitetsbevarende behandling

”I use low-input next-generation sequencing to investigate development ofhuman eggs. In particular, I aim to determine how epigenetics are resolved in oocytes isolated from ovaries. I also develop new methods for activation of follicles and maturation of eggs prior to ovarian tissue transplantation for cancer patients. Collectively, the goals of this research are to enhance our understanding of human eggs, which has been limited due to the need of human samples. As well as improving the outcomes for the current fertility preservation protocols by increasing the number of high quality oocyte which may develop into a healthy baby."


Les mer om forskning på sidene til vår forskningsgruppe.


Kontaktinformasjon

Oppmøtested
Rikshospitalet, Sognsvannsveien 20

Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, Kvinneklinikken, bygg 8, 1. etg.

Telefon
23 07 26 32
Postadresse

Oslo universitetssykehus

Reproduksjonsmedisinsk avdeling

Rikshospitalet

Postboks 4950 Nydalen

0424 Oslo





Gynekologisk undersøkelsehttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/gynekologisk-undersokelseGynekologisk undersøkelseGGynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkelseGynekologisk undersøkingGynekologisk undersøkelse
Hysteroskopi ved barnløshethttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/hysteroskopi-ved-barnloshetHysteroskopi ved barnløshetHUfrivillig barnløshet - hysteroskopiUfrivillig barnløshet - hysteroskopiUfrivillig barnløshet - hysteroskopiUfrivillig barnløshet - hysteroskopi
Prøverørsbehandlinghttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/proverorsbehandlingPrøverørsbehandlingPPrøverørsbehandling (In Vito fertilisering)Prøverørsbehandling (In Vito fertilisering)Prøverørsbehandling (In Vito fertilisering)Prøverørsbehandling (In Vito fertilisering)
Sædanalysehttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/sedanalyseSædanalyseSSædanalyse ved ufrivillig barnløshetSædanalyse ved ufrivillig barnløshetSædanalyse ved ufrivillig barnløshetSædanalyse ved ufrivillig barnløshet
Sædgiverhttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/sedgiverSædgiverSUfrivillig barnløshet (infertilitet) - sædgiverUfrivillig barnløshet (infertilitet) - sædgiverUfrivillig barnløshet (infertilitet) - sædgiverUfrivillig barnløshet (infertilitet) - sædgiver
Testisbiopsihttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/testisbiopsiTestisbiopsiTTestisbiopsi (TESA)Testisbiopsi (TESA)Testisbiopsi (TESA)Testisbiopsi (TESA)
Tining og tilbakesetting av befruktede egghttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/tining-og-tilbakesetting-av-befruktede-eggTining og tilbakesetting av befruktede eggTInfertilitet - Tining og tilbakesetting av befruktede eggInfertilitet - Tining og tilbakesetting av befruktede eggInfertilitet - Tining og tilbakesetting av befruktede eggInfertilitet - Tining og tilbakesetting av befruktede egg
Ufrivillig barnløshet - infertilitethttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/ufrivillig-barnloshet-infertilitetUfrivillig barnløshet - infertilitetUInfertilitet (uønsket barnløshet)Infertilitet (uønsket barnløshet)Infertilitet (uønsket barnløshet)Infertilitet (uønsket barnløshet)
Uthenting av sædcellerhttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/uthenting-av-sedcellerUthenting av sædcellerUUfrivillig barnløshet - uthenting av sædcellerUthenting av sædceller ved ufrivillig barnløshetUfrivillig barnløshet - uthenting av sædcellerUfrivillig barnløshet - uthenting av sædceller
Vaginal ultralydhttps://oslo-universitetssykehus.no/behandlinger/vaginal-ultralydVaginal ultralydVUltralyd - vaginalUltralyd - vaginalUltralyd - vaginalUltralyd - vaginal

Andrologisk labhttps://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/reproduksjonsmedisinsk-avdeling/andrologisk-labAndrologisk lab
Sædbankhttps://oslo-universitetssykehus.no/avdelinger/kvinneklinikken/reproduksjonsmedisinsk-avdeling/sedbankSædbank

Fant du det du lette etter?