Ekspertsykehuset
Fremmed fugl – psykiateren på Akuttmedisin
Det er i overkant av 600 selvmord i Norge hvert år. Vi har ikke tall på hvor mange som forsøker, det antas det ti-tyvedoble av gjennomførte. Den største andelen pasienter som legges inn på sykehus etter et selvmordsforsøk er de som har forsøkt å forgifte seg.
Kolleger som samles i gangen ved Akuttmedisinsk avdeling på OUS Ullevål. Foto: OUS.
Akuttmedisinsk avdeling mottar og behandler denne pasientgruppen både i sitt intensivavsnitt, overvåkning og observasjonspost (obspost). På grunn av denne pasientgruppen og de med akutte rus/abstinens-problemer, har avdelingen hatt egen psykiater siden 1980.
« – Du var psykiater sa du?
– Ja.
– Og du ringte fra Akuttpsykiatrisk avdeling?
– Nei, Akuttmedisinsk avdeling… på Ullevål
– Øh???»
Dette spørsmålet får jeg ofte. Jeg kan oppfattes som en fremmed fugl. Jeg har lenge vært den eneste psykiateren i landet som er ansatt på en medisinsk avdeling. Stillingen jeg innehar har lenge vært den eneste i landet hvor en psykiater er ansatt på en medisinsk avdeling. Hva skal jeg der?
Ingvild Strand Hovland, overlege og psykiater.
Psykiateren på Akuttmedisinsk klinikk
Psykiatrien har tradisjonelt sett blitt plassert langt unna, også fysisk, det vi i dag kaller somatiske sykehus- der kroppen får sin høyteknologiske behandling for medisinske og kirurgiske tilstander.
Hvite frakker, noen ganger grønne kilter suser i en velkoordinert dans rundt deg når du trenger det på sykehuset, det kjennes proft! Er det plass til din engstelse eller frykt, noen ganger lettelse, andre ganger sorg? Ja, det er det, og du trenger ikke en psykiater som meg til å takle det, ofte holder det med et vennlig smil fra legen som går visitt, eller en stødig sykepleier som gir deg en hånd som støtter deg når du skal opp av sengen første gang etter operasjonen.
På tvers av fagfelt
Faget mitt heter egentlig consultation-liaison-psykiatri, forkortet C-L-psykiatri. Det innebærer å gjøre tilsyn/vurdering på annen avdeling enn ditt fagfelt (consultation) og få til samarbeid (liaison) på tvers av fagfelt.
« – Ingvild, vi har to pasienter i dag… den ene har gjort et selvmordsforsøk med farens smertestillende, den andre ble funnet i bilen i garasjen med høy promille og motoren på.
– Jeg kommer!»
Disse pasientene er det min hovedoppgave å snakke med, vurdere psykiatrisk og å prøve å finne hjelp som kan gi et håp og et ønske om å leve igjen.
Noen ganger er årsaken til et selvmordsforsøk en alvorlig psykiatrisk lidelse. Oftere er det summen av mange vanskelige erfaringer i livet og mangel på måter å håndtere dem.
Det gir oss i helsevesenet en utfordring som ikke så lett løses med å bare skrive en resept. Vi bruker ulike hjelpemetoder for at pasienten skal finne håp om bedring.
En nedbrutt familiefar
Når jeg går inn til en pasient, for eksempel mannen som ble funnet i bilen, er hovedspørsmålet hvorfor- der ligger også nøkkelen til hjelp. Kanskje har det gått over tid, med økonomiske vansker, som har blitt større etter en skilsmisse, som igjen har gjort at han drikker mer alkohol og har fått trøbbel på jobb.
Han forteller at han de siste ukene bare har følte seg til bry og begynt å tenke at nå som barna bor mest hos ekskonen har de det bedre uten en mislykket pappa. Slike historier er vonde å høre på!
Går du med press, stress og nederlag over tid vrir det tankemønstre på selv den mest robuste i depressiv retning. Denne mannen ville jeg tilbudt en innleggelse på psykiatrisk avdeling for behandling av en alvorlig depresjon. Han ville også fått tilbud om samtale med sosionom for å gi et håp om at det går an å rydde opp i de økonomiske vanskene.
Men før alt dette må kanskje pasienten i trykktank-behandling om bilens avgasser har rukket å påvirke nervene hans. Vi må ikke glemme det kroppslige aspektet selv om pasienten har en psykisk sykdom.
Følelsene ble for vonde
Det kan kreve tid å få frem hele historien, men det er jobben min; den unge kvinnen som har tatt farens medisiner kan synes det er tøft å åpne seg for en fremmed, men etter hvert kan hun fortelle om et brudd med kjæresten og overveldende vonde følelser som hun ikke klarte å romme, at hun ikke egentlig ville dø, men ikke holdt ut smerten.
Når vi har snakket en stund kan hun fortelle at hun har vært nære ved å gjøre seg noe ved tidligere kjærlighetssorg og at hun vil ha hjelp til å håndtere dette på en bedre måte.
Hun møter jeg med å normalisere noe av opplevelsen, kjærlighetssorg er vondt det! Men selvfølgelig skal hun ha profesjonell hjelp, vi vet fra forskning som er gjennomført ved vår avdeling på nettopp denne pasientgruppen at de har høy sykelighet og dødelighet om de ikke får hjelp.
Det naturlige i en slik pasientsak er at hun får en time ved det lokale distriktpsykiatriske senteret (DPS) sitt akutteam noen dager etter at hun kan reise ut. Det kan være begynnelsen på en utredning om hvorfor hun hun håndterer avvising så dårlig, kanskje avdekkes en personlighetsforstyrrelse.
Vi snakker med pårørende
I familiefarens tilfelle vil vi kontakte ekskonen, for vi er pliktige til å forsikre oss at barna er vel ivaretatt. Om barna skulle ha behov for ekstra støtte kan vi aktivere helsesykepleier i bydel. For den unge kvinnen kan vi også, om hun ønsker, tilby en samtale med pårørende. Foreldrene er nok bekymret og trenger beroligelse og informasjon om videre plan. Jeg tipser også om andre hjelpetiltak: krisetelefoner og legevaktens ambulante team, DPS, pårørendeorganisasjoner.
«En obs-posten spesial, takk!»
Pasienten kan være ganske påvirket av forgiftningen etter innkomst, så vi tilbyr gjerne et ekstra døgn på obs-posten. Dette kan utgjøre forskjellen: en god natts søvn, fått spist skikkelig, ha snakket med sin nærmeste, tatt en dusj.
Tradisjonen med et døgn ekstra begynte med min forgjenger prof. emeritus Øivind Ekeberg og nåværende avdelingsoverlege professor Dag Jacobsen. Jeg vil kalle det en «obsposten spesial»!
Den gir oss mulighet til å sørge for at nødvendig oppfølgning er på plass: som et minimum skal en pasient som har kommet inn på sykehus grunnet et selvmordsforsøk ha en timeavtale enten på et distriktpsykiatrisk senter, hos sin faste terapeut eller hos fastlegen. Noen få skal videre til innleggelse i psykiatrisk avdeling!
Det er rom for alle typer fugler hos oss på Akuttmedisin!
NB: Pasienthistoriene er oppdiktede.