Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehuset

Er kreftbehandling farlig for hjertet?

Moderne kreftbehandling har økt langtidsoverlevelsen betraktelig. Vi kan nå derfor tillate oss å fokusere på langtidsbivirkninger, som hjertebivirkninger, og gjøre vårt beste for å forebygge hjerteskade. Dette har gitt opphav til fagfeltet kardio-onkologi som har til hensikt å kunne gi best mulig kreftbehandling med minst mulig skade på hjertet.

En mann i en sykehusseng med en baby i en sykehusseng;
Ultralydundersøkelse. Foto: OUS.

​Tekst: Geeta Gulati, overlege, Hjertemedisinsk avdeling, Medisinsk klinikk, OUS Ullevål. Foto: OUS og privat.

I 1977  var 5-års overlevelsen for kreft 51%, i 2012 var denne økt til 72%.

Hos noen er nå hjertesykdom vanligere dødsårsak enn kreft etter den initiale kreftbehandlingen.

Noe av dette skyldes aldring, men hos de behandlet med kreft kan de akutte eller sene bivirkningene være årsak, eller bidragende faktor til å fremskynde hjertesykdom.

Bilde av Geeta Gulati

Geeta Gulati, overlege på kardio-onkologisk poliklinikk tilknyttet ekkolab på OUS Ullevål. Gulati har doktorgrad innen kardio-onkologi og er forsker. Hum sitter i styret for European Society og Cardiology Cardio-Oncology Council og sitter som leder for Nordic Cardio-Oncology Society. Foto: Privat.

For å ha fokus på hjertet under og etter kreftbehandlingen er det viktig at hjerteleger (kardiologer) og kreftleger (onkologer) jobber tett sammen, dette har gitt opphavet til det raskt voksende fagfeltet kardio-onkologi.

Det er egne internasjonale kongresser om kardio-onkologi og nylig ble det opprettet en nordisk kardio-onkologi forening.

Pest eller kolera?

Det er ikke snakk om å velge mellom pest eller kolera. Kreftbehandling står i fokus og er det viktigste.

Ettersom kreftbehandlingen er blitt så bra kan vi fokusere på bivirkninger, som for eksempel skade på hjertet.

Når vi har fokus på hjertet så kan vi sette i gang tiltak for å forhindre hjerteskade.

Vi vet at følgende er med på å beskytte hjertet under og etter kreftbehandlingen: 

  • røykeslutt
  • behandle blodtrykket optimalt
  • behandle kolesterolet optimalt
  • behandle diabetessykdom optimalt og å være fysisk aktiv også under kreftbehandlingen

I tillegg kan vi monitorere hjertet under kreftbehandlingen. Dersom det kommer tegn på hjerteskade,  kan vi komme tidlig i gang med hjertebeskyttende medisiner slik at den livsviktige kreftbehandlingen kan fortsette uavbrutt.

Gir all type kreftbehandling hjerteskade?

Noen kreftmidler er mer kjente for å gi hjerteskade enn andre. De med brystkreft kan få en kombinasjon av cellegiften antrasyklin og antistoffet trastuzumab (Herceptin®), disse kan påvirke hjertefunksjonen og øke faren for hjertesvikt.

Ofte vil de som får Herceptin® monitoreres med hjerteundersøkelse hver 3. måned. Oppdages det tegn til hjerteskade kan vi starte behandling med hjertebeskyttende medisiner.

I behandling mot tarmkreft brukes ofte cellegiften fluorouracil (5-FU eller capecitabine), dette kan gi smerter i brystet som ved hjerteinfarkt. En av årsakene til dette tror vi er at hjerteårene trekker seg sammen slik at pasienten får spasmeangina. Vi kan da forsøke å gi medisiner under kreftbehandlingen som forhindrer spasmen. 

Immunterapi med immun-sjekkpunkthemmere brukes blant annet ved lunge- og føflekkreft. Denne behandlingen kan gi betennelse på hjertet som er svært alvorlig, men heldigvis også svært sjeldent. Ved symptomer som tungpust og brystsmerter er det da blant annet viktig å måle hjertemarkører i blodet. Finner vi tegn til hjertebetennelse starter vi raskt i med immundempende medisiner.

Tilslutt vil jeg nevne strålebehandling mot brystkassen. Stråling kan ofte forskynde forkalkningsprosesser i hjerteårer og hjerteklaffer. Den viktigste forebyggende behandlingen mot dette er å ikke røyke. Det er ingen rutineundersøkelser av hjertet etter strålebehandlingen.

Hva kan jeg gjøre for beskytte hjertet mitt?

Det viktigste er å følge retningslinjene til å forebygge vanlig hjertesykdom, altså spise sunt, mosjonere, ikke røyke og å behandle godt underliggende sykdom som for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol og diabetes.

Avhengig av kreften og kreftbehandlingen vil kreftlegen fortløpende vurdere om du trenger henvisning til hjertelege. Dersom du har hatt kreft tidligere er det fastlegen som vurderer om du trenger henvisning til hjertelege.

Ofte kan fastlegen gjøre noen undersøkelser selv først, som å lytte på hjertet etter bilyd og ta blodprøver på hjertesvikt. Det viktigste er at du som tidligere kreftpasient tar kontakt med fastlegen dersom du raskere blir tung i pusten av å gå de samme strekningene eller merker ubehag i brystet under aktivitet.

Kardio-onkologi på Ullevål

Vi er stolte over å ha bred kardio-onkologi kompetanse på Ullevål. Ullevål har en egen poliklinikk som drives av en som er spesialist i hjerteproblemer under kreftbehandling, og har tett samarbeid med kreftlegene.

Denne poliklinikken er forbeholdt kreftpasienter slik at de får raskere undersøkelser og tettere oppfølging av hjertet under kreftbehandlingen der dette er nødvendig.

Målet er at hjertebivirkningen ikke skal være en begrensende faktor for kreftbehandlingen. Denne poliklinikken hjelper også til med rask time for hjerteavklaring før eventuelt kreftoperasjon og ved utredning for hjerteplager hos de som overlever kreft.

Lenker og referanser:

Hjertevurdering av kreftpasienter- kardio-onkologi ved OUS.

Her kan du lese mer om Hjertemedisinsk avdeling ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!


Sist oppdatert 08.02.2023