Ekspertsykehuset

Mer helse med avansert hjemmesykehus for lungemedisin

Når du flytter spesialisthelsetjenesten hjem til pasienten, er det ikke alltid spesialisert helsepersonell som utfører undersøkelsen. I Avansert hjemmesykehus (AHS) til Lungemedisin er det pasienten selv, pårørende, assistenter eller hjemmesykepleien, som fester på måleutstyret som registrerer om pasienten er godt nok behandlet med sin pustemaskin.

Bilde av Eddy og Eva
Eddy Torp fra Oslo sammen med kona Eva. Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør.

Tekst: Anne Louise Kleiven, spesialsykepleier og prosjektleder for Avansert hjemmesykehus (AHS), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør og Dag Kristiansen, OUS.

Eddy Torp startet opp med pustemaskin etter at han fikk diagnosen Amyotrofisk Lateral Sklerose i 2019. Han er en av 40 pasienter med langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), som gjennom hjemmesykehuset til Lungemedisinsk avdeling har fått oppfølging hjemme. Et tilbud, som ifølge Eddy gir han mer helse, mer tid til arbeid, for mindre kostnader.

Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS)

Eddy Torp er bedriftsleder og ingeniør. For tre år siden fikk han diagnosen Amyotrofisk Lateral Sklerose (ALS). I løpet av et år ble pusten betydelig forverret og han utviklet respirasjonssvikt fordi han ikke lenger hadde musklene til å puste ut karbondioksid og puste inn oksygenrik luft. 

I juni 2019 startet han opp med en pustemaskin. I dag har han personlige assistenter 21 timer i døgnet, som sammen med hans kone Eva, hjelper han til å leve et godt liv hjemme og fortsette i arbeidslivet selv om han er avhengig av kontinuerlig hjelp til å puste.

Bilde av Anne Louise Kleiven.

Anne Louise Kleiven. Foto: Dag Kristiansen, OUS.

Mulighet til å kombinere jobb og sykehusoppfølging

Spørreundersøkelsen av de første pasientene som deltok i pilotprosjektet for avansert hjemmesykehus (AHS), viste at de positive faktorene ved AHS var trygghet, kjent personale, redusert infeksjonsfare, bedre søvnkvalitet, og å slippe transport.

Eddy deler konklusjonene til de første pasientene. Samtidig trekker han frem muligheten til å fortsette å jobbe selv om han skal ha kontroll av LTMV-behandlingen, som veldig viktig.

- Jeg er en fagperson, sier han, jeg er opptatt av å kunne arbeide, delta i samfunnet og skape verdier.

Selv om han nå ikke lenger er bedriftsleder og selskapet hans «Due Miljø» er solgt, jobber Eddy fortsatt 2-4 timer hver dag som rådgiver i hans gamle selskap.

I tillegg er han en ivrig kronikk-skribent og er aktiv i pasientorganisasjonen ALS Norge, hvor han nylig bidro til innlegg om ALS Senter Norge i Stortingets spørretime om statsbudsjettet.

Bilde av Eddy og sykepleiere

Anne Louise Kleiven og kollega på hjemmebesøk. Foto: Dag Kristiansen, OUS.

Sykehuset kommer hjem til deg

Et viktig aspekt ved hjemmesykehus, digital fjernoppfølging, og ambulante tjenester er at du slipper å sette av en dag eller to for å komme til sykehuset.

For Eddy betyr det at han kan fortsette å jobbe, selv om han skal ha kontroll. Han tar bare en kort pause fra hjemmekontoret, mens sykepleieren måler saturasjon, puls, respirasjonsfrekvens og karbondioksid. Han følger med på opplæringen i utstyret han skal sove med og etter en snau time kan han gå tilbake til kontoret. Dagen etterpå har han en 30 minutters konsultasjon med sin behandlende lege på video. Opplegget har fungert godt for han.  

- Jeg har nettopp bidratt til et seminar i Marint Protein Nettverk på Gardermoen, forteller Eddy, - hvor jeg har vært med og utarbeidet et innlegg for nettverket. Det ville vært umulig for meg hvis jeg samtidig skulle vært til kontroll på sykehuset. På sykehuset hadde det ikke gått, jeg kunne ikke jobbet der med å gjøre et foredrag eller å skrive et innlegg.

Sykehuset er bra, men hjemme best

I intervjuet med pilotgruppen kom det frem at de følte seg mer trygge hjemme og helst ville unngå fysisk oppmøte på sykehuset. Når ville sykehuset være et bedre alternativ enn hjemmesykehuset, spør vi Eddy?

- Får jeg ikke puste og det er en akutt situasjon, er det klart at det er bra at man legges inn. Og hvis du skal gjøre en rekke mer krevende undersøkelser på rad, ville det kanskje vært mer hensiktsmessig med en innleggelse på sykehuset.

- Jeg er nyretransplantert for 20 år siden (donor søster), forteller Eddy, og nå har jeg kontakt med både nyreavdelingen, nevrologen og lungemedisinsk avdeling. Skal jeg først til sykehuset, bør jeg få undersøkelsene og konsultasjonen samlet på samme dag.

Han forteller at for eksempel en blodprøve som tar 3 minutter, betyr 4 timer for han hjemmefra.

- Jeg må vente på Pasienttransport både frem og tilbake.

Han beskriver videre en virkelighet med forsinkelser og hvor han opplevde at legen og det tverrfaglige teamet på sykehuset måtte vente nesten en time, fordi han var forsinket grunnet transportutfordringer.

Bilde av Eddy trener
Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør.

- En gang etter utmerket sykehusbehandling ventet jeg 5 timer på Pasienttransport (først etter 3 timer purret avdelingen) og jeg endte opp i ambulanse hjem.» Dette må jo koste samfunnet betydelige ressurser, spør Eddy retorisk.

Trygghet er viktig. Som både nyretransplantert og med redusert pustefunksjon, er jeg jo bekymret for å pådra meg en infeksjon, forteller Eddy.

- Jeg tenker litt at det er som å sette bilen inn til service. Når du får den tilbake er det ofte noe som ikke var som før». Kanskje uten sammenligning for øvrig, sier Eddy med et smil.

- Jeg har tillitt til de som er på sykehuset og synes at norsk helsevesen er veldig bra, men kostnaden ved å pådra seg en infeksjon, er for meg ikke uvesentlig og det jeg frykter aller mest.

Like bra kvalitet på kontrollen hjemme som på sykehuset

Er det fare for at det kan gjøre undersøkelsen dårligere og dermed redusere kvaliteten på behandlingen din, spør vi Eddy?

- Det tror jeg ikke, sier han og viser til Hawthorne-effekten. - Når vi blir bedt om å gjøre en undersøkelse hjemme, skjerper vi oss, gjør ting nøye og presterer bedre, kanskje vi til og med gjør det bedre enn dere på sykehuset, fordi dette er en spesiell hendelse for oss og ikke en rutine?

Denne konsentrasjonen og ønske om å prestere kompenserer for det vi eventuelt mangler, som maskiner og kolleger, fortsetter Eddy.

- Men det er klart at det å kunne ta kontakt på telefon eller på video, når du står fast eller møter på problemer er veldig viktig.

Søvnkvaliteten er bedre hjemme, selv om Eddy også har opplevd å sove godt under innleggelser.

Jeg husker en litt krevende natt på dobbeltrom, forteller Eddy, hvor min medpasient forsøkte å klive opp i sengen min.

- Jeg tror kanskje han led av demens, men jeg og sengen min ble flyttet til et bad og der sov jeg godt. Men ja, du sover bedre hjemme i egen seng. 

Bilde av Eddy og kona Eva
Foto: Svend Aage Madsen/Se og Hør.

Mer helse for mindre kostnader for pasient og helsevesen

LTMV-pasientene på Oslo universitetssykehus kan i samråd med behandlende lege velge oppfølging hjemme eller på sykehuset.

For Eddy Torp har valget vært enkelt å velge lungemedisinsk oppfølging hjemme. For samfunnet må det bety mindre kostnader når pasientene blir mer delaktige, de slipper dyre pasientreiser til og fra sykehuset, redusert behandling av sykehusinfeksjoner, og mindre sykefravær, mener Eddy.

Han viser begeistret til innlegget «Hjemmesykehuset- en viktig brikke i et bærekraftig og moderne helsevesen», av Bjørn Atle Bjørnbeth i Ekspertsykehuset.

- Jeg er selv tidligere bedriftsleder innen bærekraftsteknologi og jeg synes at det hårete målet satt av direktøren om at 30 % av spesialisthelsetjentesten skal skje hos pasientene, er flott. Det er viktig å sette seg et mål du kan jobbe etter – ellers fører alle veier dit. Både for oss, pasienter og helsevesenet, ville dette bety mer helse for mindre kostnader, avslutter Eddy.

Her kan du lese mer om Avansert hjemmesykehus ved Oslo universitetssykehus.


Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!


 

Fant du det du lette etter?