Penicillinallergi - fake news?

​Tekst: Eva Stylianou, overlege dr.med, seksjonsleder og Ingvild Gaare-Olstad, koordinator/sykepleier, Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet, Lungemedisinsk avdeling, OUS. Illustrasjon: RAAO, foto: Line Holand, OUS.

Hva er legemiddelallergi?

Reaksjoner på legemidler er vanlig og et stort helseproblem. Ved legemiddelallergi reagerer immunsystemet mot et legemiddel. Legemiddelet blir oppfattet som et skadelig stoff og utløser en allergisk reaksjon.

De fleste legemiddelreaksjoner er ikke allergiske. Feil klassifisering av en legemiddelreaksjon som allergi, resulterer ofte i at man unngår bruk av viktige og riktige legemidler.

Hvorfor tror så mange at de er allergiske mot penicillin?

Penicilliner er et av våre mest brukte og viktigste antibiotika. De tilhører en gruppe antibiotika som kalles for beta-laktamer. Mellom 10-15 % av pasienter angir at de er penicillinallergikere.

Studier antyder at 75 % av de som får merkelappen «penicillinallergi» får det innen 3 års alder, og ofte i forbindelse med antibiotikabehandling av virusinfeksjoner. Det er vanlig å få symptomer som kan minne om allergi når barn med infeksjon behandles med antibiotika. Infeksjonssykdommer ledsages ofte av utslett. Det blir ofte oppfattet som antibiotikaallergi, selv om det vanligvis er forårsaket av bakterie- eller virusinfeksjonen.

Når utslettet utvikler seg etter at antibiotikabehandling er startet, kan det være vanskelig å skille mellom infeksjonsutløst utslett og utslett som en del av en allergisk reaksjon. Bivirkninger av behandlingen kan også feiltolkes som allergi, spesielt diaré, kvalme, og magesmerter. Når diagnosen baserer seg på anamnesen alene, er det stor fare for overdiagnostikk av penicillinallergi.

Hva er «ekte» penicillinallergi?

De allergiske reaksjonene på legemidler kommer enten raskt etter eksponering (straksreaksjoner), ofte innen en time, eller de kan komme som en senreaksjon ofte etter flere timer/dager med behandling.

Det er forskjellige mekanismer som da ligger bak. Ved straksreaksjoner på penicillin har immunsystemet reagert med å produsere IgE-antistoffer mot penicillin. Disse antistoffene binder seg til overflaten av celler i vårt immunsystem, hvor mastcellene har en sentral rolle.

Hos de med penicillinallergi vil ny eksponering for penicillin fører til at penicillinallergener binder seg til IgE antistoffer. Det frigjøres da raskt kjemiske substanser fra mastcellene, blant annet histamin, som fører til symptomer, oftest hudsymptomer med elveblest og hevelser. Noen kan få anafylaksi, som er en generalisert alvorlig allergisk reaksjon med rask innsettende symptomer fra flere organsystemer. Det kan inkludere symptomer fra hud, luftveier, mage-tarm, og fra blodomløpet.

Alvorlige reaksjoner er sjeldne, men penicillin er en av de hyppigste årsakene til legemiddelutløst anafylaksi.

Ved forsinkete allergiske reaksjoner, kommer symptomene ofte først flere dager etter oppstart av penicillinkur. De viser seg ofte som utslett eller elveblest, og mekanismene bak er oftest T-cellemedierte. Andre alvorlige forsinkete reaksjoner kan også forekomme, men de er sjeldne.

Å leve med merkelappen «Penicillinallergi»

Når merkelappen penicillinallergi først er satt i journal, CAVE penicillin, påvirker det den medisinske behandlingen vi har tilgjengelig for pasienten.

• Det påvirker bruk av både penicillin og andre beta-laktamer på grunn av risiko for kryssreaksjoner, da de er kjemisk beslektet
• Der penicillin ville vært førstevalget, får pasientene:
• alternative bredspektrede og resistensdrivende antibiotika

• mindre effektive og mere toksiske alternativer

I tillegg er mistanke om penicillinallergi forbundet med:

• hyppigere og lengre sykehusopphold
• flere alvorlige infeksjoner med resistente mikrober
• økt dødelighet
• økte kostnader

Penicillinallergi er ikke Fake-news

Penicillinallergi er fortsatt en helt reell diagnose. Underdiagnostisering og manglende respekt for diagnosen kan føre til alvorlige hendelser. Når penicillinallergi er påvist, er det viktig å unngå behandling med penicillin for å unngå alvorlige allergiske reaksjoner.

Vi har en relativt gunstig situasjon i Norge, på grunn av lav forekomst av penicillinresistens hos sykdomsfremkallende bakterier. Behandling med penicillin er fortsatt førstevalg ved mange infeksjoner.

Feilaktig diagnostisert penicillinallergi kan hindre optimal behandling, og øke risikoen for resistensutvikling. CAVE penicillin skal ikke settes uten godt grunnlag, og det er viktig å utrede de som allerede har fått denne merkelappen.

Les om klinisk studie "Overdiagnostisering av penicillinallergi" som pågår ved Oslo universitetssykehus

Les flere blogginnlegg om antibiotikaresistens på Ekspertsykehusets blogg!