En pille for smerten?
Unge voksne som har opplevd vold eller andre traumatiske barndomshendelser bruker mer smertestillende enn andre.
Publisert 22.08.2023
Sist oppdatert 23.08.2023
Tekst: Monica Baumann-Larsen, stipendiat ved FOU Nevroklinikken, OUS og Synne Øien Stensland, forsker II ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Foto: Shutterstock og Kristoffer Sandven.
Unge bruker reseptfrie smertestillende medisiner ofte, og bruken er økende. Undersøkelser blant ungdom har avdekket at hyppig bruk representerer selvmedisinering av tilbakevendende smerter og psykiske plager. Smertefulle erfaringer som voldshendelser og andre traumatiske hendelser kan gi kroppslige og psykiske helseplager, men vi vet lite om hvorvidt slike erfaringer øker behov for smertelindring over tid.
Vanskelige erfaringer, mer smertestillende også hos unge voksne
I en nylig publisert studie som fulgte en stor gruppe deltakere fra de var ungdommer (16-19 år, 2006-2008) til de var unge voksne (22-32 år, 2017-2019) fant vi at unge voksne som har vært utsatt for en traumatisk barndomshendelse, bruker reseptfrie smertestillende medisiner oftere enn andre. Sammenhengen var spesielt sterk for unge utsatt for seksuelle overgrep, fysisk vold og mobbing.
Vi har i en tidligere studie funnet at ungdom som har opplevd en traumatisk barndomshendelse bruker reseptfrie smertestillende oftere enn andre, og at hyppigere smerter kunne forklare noe av sammenhengen.
I den nye studien fant vi at fysiske smerter og psykiske plager deltakerne rapporterte allerede som ungdommer, kunne forklare noe av sammenhengen mellom traumatiske barndomshendelser og hyppig bruk av smertestillende i ung voksen alder.
Traumebevisst tilnærming
Det er fortsatt behov for flere studier på hvorvidt en tidlig traumebevisst tilnærming til smerter kan redusere fremtidige smerteplager og dermed bruk av smertestillende medisiner, men funnene våre understreker viktigheten av å snakke med ungdom og unge voksne om hva de har opplevd når de søker hjelp for å håndtere smerte.
Funnene understøtter behovet for å adressere symptomer og de underliggende årsakene på et tidlig tidspunkt. Slik kan behandling av traumerelaterte plager representere et uutnyttet potensial innen smertebehandling. Denne kunnskapen er viktig for beslutningstagere og klinikere som skal utvikle virksomme tiltak for å forebygge og behandle kroniske smerter blant unge. Kunnskapen er også nyttig for behandlere som hjelper pasienter med å håndtere andre traumerelaterte plager.
Studien er basert på data fra en stor norsk helseundersøkelse, Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT), som ble gjennomført i tidsrommet 2006-2008 (ung-HUNT3) og 2017-2019 (HUNT4).
Studien er del av et samarbeidsprosjekt mellom FOU Nevroklinikken ved Oslo universitetssykehus, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Folkehelseinstituttet, der vi blant annet ser på barn og unges bruk av smertestillende medisiner.
Publisert først i Ekspertsykehuset – OUS blogg for fag, forskning og innovasjon.