Fra middelalderen til i dag: Ny forståelse av smerte

​Tekst: Eira Kathleen Ebbs, stipendiat og forskningskoordinator, FORMI, OUS/IAKH, UiO

Forestill deg å leve i et samfunn der smerte ble ansett som skammelig og sjelden ble snakket om direkte. Denne holdningen til smerte og lidelse presenteres i den fascinerende verdenen av de islandske sagaene. 

Disse sagaene gir oss et innblikk i et æresbasert samfunn der smerte ble undertrykt, noe som gjør det utfordrende å avdekke referanser til det. Imidlertid kan vi ved å studere beskrivelser av fysisk funksjonshemming i disse tekstene få innsikt som viser mer komplekse og nyanserte holdninger til smerte og funksjonshemming i norrøn kultur.

I dette forskningsprosjektet går jeg i dybden av dette emnet ved å bruke min kunnskap fra arbeid innen medisinsk og helsefaglig forskning ved avdeling for forskning og utvikling i Nevroklinikken på OUS samt beskrivelser og tekst analyser fra norrøne sagaer. 

 

Ved å anvende teorier fra både fortid og nåtid kan vi belyse samfunnets oppfatninger av smerte og dens konsekvenser i middelalderens Island, samtidig som vi kan trekke paralleller til moderne holdninger og tro. For å bedre forstå de rådende holdningene, fokuserer jeg på å utforske opplevelsene av begrenset mobilitet forårsaket av smerte eller tap av funksjon innenfor sagaene. 

 

Ved å undersøke hvordan disse tilstandene blir fremstilt, kan vi oppnå verdifull innsikt i samfunnets holdninger til smerte og funksjonshemming i den tidsperioden.

I middelalderens Island var smerte påvirket av ulike faktorer som kjønn, alder og sosial klasse. Menn, spesielt de som tilhørte eliten, forventet å vise stoisk holdning, ofte i forbindelse med krigsskader. Å uttrykke smerte ble ansett som et tegn på svakhet og kunne føre til skam for den enkelte. En slik vektlegging av å opprettholde en fasade av styrke, minner om visse kulturelle forventninger i det moderne samfunn også, der folk kan føle et press for å skjule smerte for å unngå å bli oppfattet som sårbare.

Imidlertid møtte tap av funksjon som følge av smerte mindre fordommer. Faktisk finner vi i sagaene eksempler der karakterer som opplevde funksjonsbegrensninger, ikke ble møtt med samme grad av sosialt stigma. Dette antyder at middelalderske islendinger kanskje så på smerte som en midlertidig tilstand, mens permanente eller langvarige funksjonshemminger ble akseptert som en del av individets identitet, selv om det ofte hadde negative konnotasjoner. 

 

Dette står i kontrast til moderne perspektiver, der fysiske funksjonshemminger fremdeles kan være stigmatiserende og hvor tiltak iverksettes for å fremme inkludering og skape et inkluderende miljø for personer med funksjonshemminger.​

​

Ikke desto mindre ble fysiske egenskaper høyt verdsatt som viktige markører for individuell identitet, og tap av funksjon kunne være problematisk og potensielt føre til sosial ekskludering. 

 

De norrøne begrepene «heill» og «heilsa», som refererer til både «helse» og «helhet», omfatter ikke bare fysisk helhet, men også evnen til å oppfylle foreskrevne sosiale roller. 

 

Derfor er helse og smerte i sagaene best utforsket som både individuelle og sosiale fenomener. Forholdet mellom funksjon og smerte i middelalderens Island avdekker den selvmotsigende naturen til en æresbasert kultur. Mens det å uttrykke smerte generelt ble foraktet og sett på som et tegn på svakhet, var det paradoksalt nok nødvendig for å demonstrere evnen til å tåle vold og stå imot fysiske utfordringer, som var høyt verdsatte egenskaper assosiert med maskulinitet. 

 

Dette komplekse samspillet mellom smerte, funksjonshemming og samfunnets forventninger avslører de intrikate dynamikkene i kulturen og kaster lys over kompleksiteten i menneskelig atferd.

Ved å trekke sammenligninger med moderne holdninger og tro, kan vi observere betydelige endringer i samfunnets oppfatning av smerte og funksjonshemming. I dag er det en økende aksept for betydningen av å anerkjenne og håndtere smerte, både fysisk og emosjonelt. Det gjøres tiltak for å fremme empati, støtte og inkludering for personer som opplever smerte eller lever med funksjonshemminger. 

 

Gjennom denne studien blir det tydelig at fremstillingen av tap av funksjon i middelalderens Island var langt mer intrikat og nyansert enn det som var tidligere oppfatning. Utfordringen med å avdekke smerte i sagaene har implikasjoner for å forstå smerte i andre middelalderske tekster og kontekster. 

 

Ved å fordype oss i funksjonshemming i middelalderen, oppnår vi en bedre forståelse av kompleksiteten i smerteoppfatningen i historiske samfunn. En slik innsikt beriker ikke bare vår kunnskap om fortiden, men gir også et verdifullt perspektiv for å forstå våre egne holdninger til smerte og funksjonshemming i dag.   ​

​Publisert først i Ekspertsykehuset - OUS blogg for fag, forskning og innovasjon​

Les mer om smerte og politikk i middelalderens Island i Collegium Medievale Vol 35 (2022)
 
Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no​​

​