Skjemaskuff - FORMI

FORMI ønsker å gjøre spørreskjema til klinisk bruk og forskning tilgjengelig. Vi har derfor bygget opp en skjemaskuff hvor man finner informasjon om en hel rekke spørreskjema som er nedlastbare. Enkelte skjema er lisensbelagt eller på annen måte begrenset med hensyn til fri bruk. Det er da oppgitt kontaktadresse til rettighetshaverne hvor skjema kan anskaffes fra.

​Samtlige spørreskjema du finner informasjon om har gjennomgått alle formelle prosedyrer for å sikre optimale psykometriske egenskaper. I dette ligger det at de er oversatt til norsk etter internasjonalt anerkjente prosedyrer og testet for reliabilitet og validitet. De også utprøvd i norske pasientpopulasjoner med tilfredsstillende resultat. Husk imidlertid at et standardisert spørreskjema aldri er ”ferdig validert”. I prinsippet bør man derfor også selv validere skjema om man anvender det i en ny klinisk setting eller overfor en ny pasientgruppe.

Å velge riktig skjema er mange ganger en utfordring. Vi har derfor beskrevet hvilken pasientpopulasjon skjemaene er utviklet og brukt overfor, og om skjemaet er anvendbart til klinisk bruk eller primært egner seg til bruk i forskningsprosjektet. En annen utfordring er å velge seg en ”pakke” skjema, enten til klinisk bruk eller til forskning. Vi har derfor listet eksempler på ”pakker” anbefalt for begge disse situasjonene (se nederst). 

Vi har først og fremst hatt fokus på plager relatert til columna når vi har samlet skjema til skjemaskuffen. En del skjema som anbefales brukt overfor pasienter med columnarelaterte diagnoser er imidlertid såkalte generiske. I det ligger det at de kan anvendes på alle typer pasienter uansett diagnose. Eksempler på dette er helserelatert livskvalitet og skala for smerteregistrering.

Et par oppfordringer til slutt: å utvikle et nytt spørreskjema er en lang og møysommelig prosess. Bruk derfor skjema som allerede er ferdig utviklet og utprøvd overfor pasientene du vil undersøke, i stedet for å lage egne spørreskjema. Dette er den beste sikkerheten for at informasjonen som samles inn er pålitelig, enten man skal kartlegge en pasientgruppe, undersøke prognose eller man skal undersøke effekten av et tiltak! Et ferdig utviklet og standardisert spørreskjema må heller ikke forandres.

Diagnosespesifikke skjema

Generiske skjema

Psykologiske skjema

Det finnes en hel rekke skjema som kartlegger ulike psykologiske aspekter knyttet til det å ha muskelskjelettplager. Nedenfor er det tatt med noen skjema så langt, flere vil etter hvert komme til på listen.

Fear Avoidance Beliefs Questionnaire (FABQ)

Last ned pdf-skjema: "Fear avoidance beliefs questionnaire (FABQ)"

I begreper “fear-avoidance beliefs” ligger frykt for smerte, frykt for å bevege seg og engstelse for at bevegelse og aktiv bruk av ryggen er skadelig og/eller forverrer tilstanden. FABQ er utviklet spesielt for ryggpasienter og består av en delskala for fysisk aktivitet (0-24) og en delskala for arbeid (0-42). Skalaene scores atskilt. Noen av spørsmålene teller ikke med i scoringen. Legg derfor spesielt merke til scoringsprosedyren angitt på side to i skjema. Fear-avoidance beliefs kan være til stede allerede tidlig i en akutt fase (Grotle et al 2004, Grotle et al 2005). Høy score på skjema er funnet å predikere langtidssykmelding (Storheim et al 2005).

Referanse:
Grotle M, Vollestad NK, Veierod MB, Brox JI. Fear-avoidance beliefs and distress in relation to disability in acute and chronic low back pain. Pain. 2004 Dec;112(3):343-52.

Grotle M, Brox JI, Veierod MB, Glomsrod B, Lonn JH, Vollestad NK. Clinical course and prognostic factors in acute low back pain: patients consulting primary care for the first time. Spine. 2005 Apr 15;30(8):976-82.

Storheim K, Brox JI, Holm I, Bo K. Predictors of return to work in patients sick listed for sub-acute low back pain: a 12-month follow-up study. J Rehabil Med. 2005 Nov;37(6):365-71.

Hopkins Symptom Checklist-25 (HSCL-25)

Last ned pdf-skjema: "Hopkins symptom checklist-25 (HSCL-25)"

HSCL-25 består av 25 spørsmål som kartlegger angst, depresjon og somatisering (Derogatis et al 1974). Skjemaet indikerer u-spesifikke psykosomatiske symptomer og plager og ikke nødvendigvis en psykiatrisk diagnose. Pasientens svar scores på en skala fra 1-4 hvor 1=ingen symptomer og 4=svært mye symptomer. Skjemaet er hyppig benyttet i norske forskningsprosjekter og det er blant annet funnet at score på > 1.7 indikerer en pasient med stort forbruk av helsetjenester (Sandanger et al 1998).

Referanse:
Derogatis LR, Lipman RS, Rickels K, Uhlenhuth EH, Covi L. The Hopkins Symptom Checklist (HSCL): a self-report symptom inventory. Behav Sci. 1974 Jan;19(1):1-15.

Sandanger I, Moum T, Ingebrigtsen G, Dalgard OS, Sorensen T, Bruusgaard D. Concordance between symptom screening and diagnostic procedure: the Hopkins Symptom Checklist-25 and the Composite International Diagnostic Interview I. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 1998 Jul;33(7):345-54.

Brief Illness Perception Questionnaire (Brief IPQ)

Last ned pdf-skjema: "Bries illness perception questionnaire (brief IPQ)"

Brief IPQ ble utviklet av Broadbent et al. for å kartlegger sykdomsforståelse. Brief IPQ og sykdomsforståelse er teoretisk basert på Leventhal sin modell for selvregulering. Skjemaet kan brukes på ulike pasientgrupper ved å bytte ut ordet "sykdom" med passende pasientgruppe.

Brief IPQ består av 9 spørsmål der hvert spørsmål representerer en dimensjon av sykdomsforståelse. Åtte av spørsmålene har en 0-10 skala og et spørsmål ber pasientene liste opp de tre viktigste årsakene til den aktuelle sykdommen. En hovedskala for sykdomsforståelse kan også regnes ut ved å inkludere de åtte spørsmålene med 0-10 skala. Den norske versjonen av Brief IPQ er blitt validert på norske ryggpasienter og publikasjon er underveis. Mer informasjon om sykdomsforståelse og de ulike skjemaene samt utregning finnes på http://www.ipq/uib.no

Referanse:
Broadbent, E., et al. "The brief illness perception questionnaire." J.Psychosom.Res. 60.6 (2006): 631-37.

Pain Catastrophizing Scale (PCS)

Last ned pdf-skjema: "Pain catastrophizing scale (PCS)"

”The Pain Catastrophizing Scale (PCS)” ble utviklet av Sullivan et al på 1990 tallet (Sullivan et al. 1995) for å kartlegge smertekatastrofering og har siden da blitt anvendt i klinikk og forskning på pasientgrupper med ulike kroniske smertetilstander.

PCS består av 13 spørsmål om tanker og følelser knyttet til smerteopplevelse. Svar angis på en fem punkt Likert skala fra 0 til 4. Man kan beregne en PCS totalskår, i tillegg til tre delskalaer kalt rumination (grubling (4 spørsmål)), magnifiction (”forstørrelse” (3 spørsmål)) og helplessness (hjelpeløshet) (6 spørsmål)). PCS totalskår går fra 0-52, og delskalaene fra 0-16 (rumination), 0-12 (magnifiction) og 0-24 (helplessness). Høyere skår representerer høyere grad av smertekatastrofering. PCS er nylig oversatt og validert til norsk på ryggpasienter (Fernandes et al. 2012).

Referanse:
Sullivan MJL, Bishop SP, Pivik J. The Pain Catastrophing Scale: Development and Validation. Psychological assessment 1995;7(4):524-32.

Fernandes L, Storheim K, Lochting I, Grotle M. Cross-cultural adaption and validation of the Norwegian pain catastrophizing scale in patients with low back pain. BMC Musculoskelet Disord 2012;13:111.

Anbefalte skjemapakker for klinisk bruk

Last ned pdf-skjema:
- Kjernespørsmål korsryggsmerter før behandling
- Kjernespørsmål korsryggsmerter etter behandling
- Scoringsprosedyre kjernespørsmålene

For klinisk bruk anbefales et kort sett av spørsmål som dekker følgende domener: smerte, funksjon i dagliglivet, livskvalitet, aktivitetsbegrensninger, sykefravær og pasienttilfredshet. En internasjonal og toneangivende gruppe forskere engasjert i ryggforskning i primærhelsetjenesten anbefalte i 1998 et kort skjema bestående av noen få spørsmål som til sammen dekker alle disse domenene (Deyo et al 1998). Skjema er senere videreutviklet og testet for psykometriske egenskaper, med gode resultater, av en tyskspråklig forfattergruppe som også har gitt det navnet ”Kjernespørsmål” (Mannion et al 2005). Det er primært utprøvd overfor pasienter som opereres for rygglidelser (Mannion et al 2005 og 2009), men er anbefalt brukt både i daglig klinisk praksis og i forskningssammenheng overfor alle typer ryggpasienter. Det foreligger også en nakke-versjon av skjema. Ved FORMI har vi oversatt Kjernespørsmålene til norsk og funnet det både valid og reliabelt i en blandet gruppe korsryggpasienter inkludert fra primærhelsetjenesten, poliklinisk rehabiliteringsinstitusjon og sykehus (ortopedisk avdeling / smertepoliklinikk) (artikkel under utarbeiding). Skjemaet deles ut til pasienten ved første behandlingstime og ved siste, eventuelt også underveis om behandlingen er langvarig. Merk at skjema før og etter behandling er ulike (skjema etter behandling inneholder i tillegg spørsmål om pasienttilfredshet).

Referanse:
Deyo RA, Battie M, Beurskens AJ, Bombardier C, Croft P, Koes B, Malmivaara A, Roland M, Von Korff M, Waddell G. Outcome measures for low back pain research. A proposal for standardized use. Spine, 1998 Sep 15;23(18):2003-13.

Mannion AF, Elfering A, Staerkle R, Junge A, Grob D, Semmer NK, Jacobshagen N, Dvorak J, Boos N. Outcome assessment in low back pain: how low can you go? Eur Spine J. 2005 Dec;14(10):1014-26. Epub 2005 Jun 4.

Mannion AF, Porchet F, Kleinstück FS, Lattig F, Jeszenszky D, Bartanusz V, Dvorak J, Grob D. The quality of spine surgery from the patient's perspective. Part 1: The Core Outcome Measures Index in clinical practice. Eur Spine J. 2009 Mar 25. [Epub ahead of print]

Mannion AF, Porchet F, Kleinstück FS, Lattig F, Jeszenszky D, Bartanusz V, Dvorak J, Grob D. The quality of spine surgery from the patient's perspective: Part 2. Minimal clinically important difference for improvement and deterioration as measured with the Core Outcome Measures Index. Eur Spine J. 2009 Mar 19. [Epub ahead of print]