Forskningsgruppe Rehabilitering etter traumer

Forskningsgruppen genererer kunnskap om skademekanismer og konsekvenser av traumer, pasientforløp, utfordringer innen behandling og rehabilitering, inkludert pasientens rehabiliteringsbehov. Hovedfokus for gruppens forskning er traumatisk hjerneskade (TBI). Forskningen utført av denne gruppen er tverrfaglig og samarbeidsrettet, og samhandling mellom genetikere, intensivmedisin, nevrokirurgi, nevroradiologi, nevropsykologi og rehabilitering har blitt etablert i løpet av de siste ti årene både på regionale, nasjonale og internasjonale nivåer.


Forskningsgruppen ledes av Nada Andelic

Langsiktige mål

  • Å bedre forståelse av mekanismer, forløp og konsekvenser av traumer ved bruk av translasjonsforskningsstrategi.
  • Å utvikle evidensbaserte og effektive protokoller for implementering av rehabilitering.
  • Å styrke våre nåværende forskningssamarbeider og ta initiativ til nytt nasjonalt og internasjonalt forskningssamarbeid om traumer og TBI.

Våre spesifikke forskningsmål er å generere kunnskap om

  • Biomarkører for TBI og alvorlighetsgrad av skaden, inkludert morfologiske endringer i hjernen.
  • Funksjonsutfall av skaden på kort og lang sikt, herunder fysisk, kognitiv og psykososial funksjon, tilbakevending til jobb og helserelatert livskvalitet.
  • Organisering av pasientbehandling, forløpet i rehabiliteringen, og kostnadseffektiviteten av rehabiliteringsintervensjoner.
  • Pasientens behov for rehabilitering og helsetjenester.

Pågående TBI forskning

Morphological brain damage and functional impairment following mild traumatic brain injury

Prosjektledere Cecilie Røe og Nada Andelic; doktorgradsstipendiat Torgeir Hellstrøm

Hos personer med lett traumatisk hjerneskade har det vært vanskelig å påvise den underliggende strukturelle skaden. I nye studier benytter vi derfor avanserte radiologiske metoder i kombinasjon med genetiske markører og klinisk/nevropsykologisk evaluering. Dette prosjektet gjennomføres i samarbeid med CRIN (The Regional Core Facility in Translational MRI Neuroimaging) og Thematic Organized Psychosis Research (TOP) miljøet. I samarbeid med Anders Dale ved University of San Diego er det utviklet metoder for MRI-baserte volummålinger av ulike anatomiske strukturer som kan bidra til å avdekke mekanismene for kognitiv dysfunksjon etter lettere hjerneskader.

CENTER-TBI (Collaborative European NeuroTrauma Effectiveness Research in TBI)

Prosjektleder ved OUS, Ullevål CENTER-TBI site: Nada Andelic

Forskningsgruppen er involvert i gjennomføringen av EU-prosjektet CENTER-TBI, 2013-2020 (https://www.center-tbi.eu/). Prosjektet ledes av professorene Andrew Maas og David Menon og involverer forskere fra mer enn 20 land. Hovedformål er å bedre diagnostisering og klassifisering av TBI samt behandling og helsetjenester for TBI gjennom identifisering av de mest effektive kliniske intervensjonene og tilbudene av høy kvalitet. Rehabilitering av TBI vil være et viktig fokus for prosjektets arbeidspakke 14 "Transition of care after TBI" som vil utforske nærmere de strukturelle forskjellene i tilnærminger til TBI-omsorg over hele Europa. Vår forskningsgruppe er en av de sentrale deltagerne i denne arbeidspakken.

The family as a resource for improved patient and family functioning after traumatic brain injury: A randomized controlled trial of a family centered intervention
Prosjektleder: Helene Lundgaard Søberg; doktorgadsstipendiat Mari S. Rasmussen

Støttet av EkstraStiftelsen Helse og Rehabilitering

Siden familiemedlemmer spiller en sentral rolle i pasientens tilfriskning er det viktig å anerkjenne hele spekteret av konsekvenser av en traumatisk hjerneskade, inkludert å tilby tverrfaglig rehabilitering innad i familiesystemet. Dette prosjektet er en randomisert kontrollert studie (RCT) med det formål å vurdere effektiviteten til en tverrfaglig, teoribasert familieintervensjon: Tramatic Brain Injury Family-Systems Intervention (TBIFSI), med det mål å forbedre egenopplevd kontroll og helserelatert livskvalitet. Prosjektet er et samarbeid mellom Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus, professor Juan Ranago ved BioCruces Health Research Institute ved Cruces University Hospital, Bilbao, Spania, og Personskadeforbundet.

The effect evaluation of combined cognitive and vocational interventions after mild-to-moderate traumatic brain injury: A randomized controlled trial and qualitative process evaluation

Prosjektleder Nada Andelic

Støttet av NFR

Dette prosjektet er en RCT-studie lagd for å utforske effekten av en kombinert kognitiv og arbeidsrettet intervensjon for pasienter med mild og moderat TBI som ikke har kommet tilbake i jobb åtte uker etter skaden. Prosjektet er tverrfaglig og undersøker effekten av tverrsektoriell samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og NAV. I tillegg har studien som mål å generere kunnskap om hvordan det går når pasienter med TBI kommer tilbake til arbeid, og å spre denne kunnskapen for å legge et grunnlag for nye former for tverrfaglig samarbeidspraksis. Samarbeidspartnere inkluderer OUS, Sunnaas sykehus HF, Høyskolen i Oslo og Akershus (Arbeidsforskningsinstituttet), NAV Avdeling for arbeidsrettet rehabilitering og Personskadeforbundet. Internasjonale samarbeidspartnere inkluderer Monash University, Melbourne, Australia, University of San Diego og Virginia Commonwealth University, Richmond, USA.

OSU6162 in the treatment of fatigure and other neuropsychological sequelae after aneurysmal subarachnoidal hemorrhage – a double-blind, randomized, placebo-controlled study

Prosjektledere Angelika Sorteberg (Nevrokirurgisk avdeling) og Tonje Haug Nordenmark (Fysikalsk medisin og rehabilitering)

Støttet av Haugans Hus AS

Dette prosjektet er en dobbeltblindet, randomisert, placebokontrollert studie av effekten av en dopamin D2-reseptorantagonist (OSU6162) på fatigue (trettbarhet) etter subaraknoidblødning fra et aneurisme. Hovedmålet med studien er å vurdere effekten av OSU6162 med hensyn til sekveler etter slike blødninger, med særlig vekt på fatigue. I tillegg skal sikkerhet og tålbarhet ved OSU6162-bruk evalueres. Resultatene vil bli analysert med hensyn til endring fra utgangspunktet på Global Clinical Impression of Change (CGI-C), nevropsykologiske tester og spørreskjema etter 12 ukers behandling med OSU6162 eller placebo, med datainnsamling ved uke 1, 6, 12, og 20. Prosjektet kan potensielt resultere i en ny behandlingsmetode for fatigue etter subaraknoidblødning fra et aneurisme. Studiet er et samarbeid mellom Nevrokirurgisk avdeling ved OUS. Internasjonal samarbeidspartner er Sahlgrenska akademin i Sverige. 

Andre prosjekter:

Vestibular Rehabilitation for Patients with Dizziness and Balance Problems after Traumatic Brain Injury (TBI)

Prosjektleder Helene L. Søberg; doktorgradsstipendiat Ingerid Kleffelgård

Effect of early rehabilitation in patients with acute subarachnoid hemorrhage

Samarbeid med Nevrokirurgisk avdeling, OUS. Prosjektledere Cecilie Røe og Angelika Sorteberg. Doktorgradsstipendiat Tanja Karic

Effect of adapted physical activity and goal-setting on physical and mental health

Samarbeid med Beitostølen Helsesportsenter. Prosjektledere ved OUS: Cecilie Røe og Erik Bautz-Holter, doktorgradsstipendiat Line Preede.

A 10-year follow-up after moderate and severe TBI

Samarbeid med Sunnaas sykehus HF. Prosjektledere Nada Andelic og Solrun Sigurdardottir.

Oslo Traumatic Brain Injury Outcome and Rehabilitation Research Group (OBIOR) – forskningsnettverk bestående av TBI forskere fra OUS og Sunnaas sykehus HF.

Changes in physical, cognitive and emotional function 5 and 10 years after aneurysmal subarachnoid hemorrhage

Samarbeid med Nevrokirugisk avdeling ved OUS. Prosjektleder er Tonje Haug Nordenmark.


Tidligere TBI-forskning og samarbeid i Helseregionen Sør-Øst

Flere store prospektive kohortstudier har blitt gjennomført på pasientpopulasjoner med moderat og alvorlig TBI i løpet av de siste ti årene, i samarbeid med Sunnaas sykehus HF og Sørlandet sykehus HF, avdeling Kristiansand. Fire doktorgrader har blitt levert. Disse studiene har undersøkt forekomsten og risikofaktorene for TBI, samt faktorer som påvirker de medisinske, emosjonelle, neurokognitive og rehabiliteringsrelaterte utfallene i et longitudinelt perspektiv inntil 10 år etter skaden. Tidligere har det vært en mangel på studier som følger pasientene opp over tilstrekkelig lang tid. Da det endelige målet med rehabilitering er å gjenopprette en optimal livskvalitet for pasienter med TBI har forskningen også fokusert på rehabiliteringsforløpet og faktorer som kan predikere helserelatert livskvalitet. Flere intervensjonsstudier har også blitt gjennomført, inkludert en studie om tidlig rehabilitering etter alvorlig TBI i et sammenhengende behandlingsforløp.

I 2009 ble det utviklet en nasjonal multisenterstudie («Rehabilitation after severe TBI, a national multicenter study») som omfattet de fire regionale universitetssykehusene i Norge og Sunnaas sykehus HF. Den medisinske delen av studien var koordinert av Oslo universitetssykehus (OUS) (prof. Cecilie Røe, MD), mens Sunnaas sykehus HF (Solrun Sigurdardottir, PhD, postdoc) koordinerte den nevropsykologiske delen. Denne multisenterstudien resulterte i sammenlignbar nasjonal kunnskap om epidemiologien av alvorlig TBI, rehabiliteringsforløp og funksjonsutfall i løpet av det første året etter skaden. I tillegg til dette ble hypotesen om en genetisk predisposisjon (APOE ε4) som kan påvirke effekten av rehabilitering, kognitive og funksjonelle utfall undersøkt.

I samarbeid med Institutt for helse og samfunn, Forskningssentret for habiliterings- og rehabiliteringstjenester (CHARM) og Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo, Universitetet i Deusto, Bilbao, Spania, og Virginia Commonwealth University, Richmond, USA, har en metodologi for evaluering av helseøkonomiske konsekvenser av TBI og rehabiliteringsforløp blitt utviklet. Organisering av helsetjenester, effektivitet og kostnad er også svært viktig. Forskningsgruppen samarbeider derfor tett med CHARM i å bygge en kompetanseplattform for forskning på rehabiliteringstjenester.

Alvorlige skader har selvsagt de største konsekvensene for individet, og pasientens perspektiv på rehabiliteringstjenester og sosiale faktorer som påvirker livet etter skaden er svært viktig. Derfor har Norges Forskningsråd (NFR) finansiert prosjektet "Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise" som organiseres av Høyskolen i Oslo og Akershus i samarbeid med forskningsgruppen.