I noen land som for eksempel USA er blir karpaltunnelsyndrom ofte klassifisert som yrkessykdom. Årsaken til at dette vurderes ulikt i ulike land har mange årsaker, men det har åpenbart stor betydning hvordan helsesystemet er finansiert. Men det har jo også en viss betydning at det kan være svært vanskelig å avgjøre hva som er årsaken til en sykdom.

Hvis en tilstand også er svært vanlig i befolkningen som helhet, altså uten grunn, blir det ofte svært vanskelig å vurdere om man har blitt syk med eller uten grunn. Og har man blitt syk uten grunn er det altså slik at det ikke skal utløse noen spesielle rettigheter.

Forskningsgruppen for anvendt nevrofysiologi ved Oslo universitetssykehus forsker på karpal tunnel syndrom. I samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt har Gregor Schulze i sin doktoravhandling gjort rede for hvordan arbeid med vibrerende verktøy påvirker nervefunksjonen og risiko for å utvikle blant annet arbeidsrelatert avklemming av nerver i hendene. Arbeidet får betydning for hvordan man kan forebygge og diagnostisere arbeidsrelatert karpaltunnelsyndrom, men enn så lenge får det altså ingen betydning for trygderettighetene til arbeidstakere som får karpaltunnelsyndrom av jobben sin. 

Enkelte typer arbeider øker risikoen for at man får nerver i klem. Denne doktorgraden har gjort det lettere å skille mellom de som har fått karpaltunnelsyndrom av arbeidet sitt, og de som er har blitt syk uten grunn.

Les mer om doktorgradsavhandlingen hos Universitetet i Oslo
​
​L​es flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset på oslo-universitetssykehus.no​​




​