Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Ekspertsykehus

Digital hjemmeoppfølgning – hjemme best?

Nevrologisk avdeling har rundt 24 000 polikliniske besøk i året. Vi har en stor andel kronisk syke pasienter og vi har derfor et stort ønske om å se på nye måter å levere helsetjenestene på slik at tilbudet øker, med lik eller høyere kvalitet, uten at ressursbruken vår øker tilsvarende.

En laptop som viser et bilde av en dame som holder seg til tinningene. Foran skjermen er to hender som holder i et ark.
Illustrasjon: Shutterstock.

​Tekst: Lotte Sandberg Larsen, prosjektleder, Nevrologisk avdeling, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Dag Kristiansen, OUS og Shutterstock.

Vi har også et ønske om å kunne levere et tilbud som i større grad er styrt av pasientens behov, der vi tilpasser tilbudet gjennom å øke tilgjengeligheten og fleksibiliteten i oppfølgingen, altså hvordan og når du som pasient er i kontakt med oss. En løsning for å nå disse ambisjonene er å følge opp pasientene utenfor sykehuset ved hjelp av digitale verktøy.

Bilde av Lotte Sandberg Larsen

Lotte Sandberg Larsen. Foto: Dag Kristiansen, OUS.

​​Epilepsi og hodepine

Hos oss i Nevrologisk avdeling pågår det nå to digitale hjemmeoppfølgingsprosjekt i samarbeid med Dignio og Diffia. Sammen med Dignio har vi startet opp med epilepsipasienter og med Diffia har vi hodepinepasienter.

Både Dignio og Diffia er mobile plattformer som tilbyr ulike digitale tjenester som pasienten kan benytte seg av hjemme. Brukersnittet er enkelt og intuitivt selv for de mest uerfarne brukerne. Det er mulig å kombinere løsningene med diverse måleutstyr og dataene blir umiddelbart synlig for kliniker og pasient. Plattformen gir også mulighet for ulike former for toveis-kommunikasjon som for eksempel skjemautveksling, video, chat eller melding og målinger eller varslinger.

Prosjektet​​s mål

  • Forbedring av pasientens opplevde livskvalitet
  • Reduksjon i tid medgått til oppfølging i spesialisthelsetjenesten
  • Bedre tilgjengelighet og behovstyrt oppfølging
  • Kliniker vil være bedre forberedt til konsultasjon
  • Mer effektiv bruk av tid avsatt til konsultasjon
  • Mer målrettet oppfølging – bedre beslutningsgrunnlag

Vi vil forbedre våre pasienters opplevde livskvalitet. Samtidig vil vi redusere tiden vi bruker på oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Vi vil sikre at vi er mer tilgjengelige og at oppfølgingen vi gir i større grad styres av de behovene som pasientene har.

Vi tror at klinikere vil oppleve å være bedre forberedt til konsultasjonene, og at de kan bruke tiden som er satt av til disse mer effektivt. Og ved å sikre en mer målrettet oppfølging av pasientene får vi bedre beslutningsgrunnlag rundt driften vår.

Gevinster for pasienter og helsep​​ersonell

Et liv med kronisk sykdom kan være en stor belastning for pasienten. Det å unngå fysisk oppmøte på sykehuset og slippe å reise unødvendig kan være en stor gevinst. En tilleggseffekt av færre oppmøter kan være redusert smitterisiko og en generell miljøgevinst.

Gjennom større andel av pasientmedvirkning og ansvar for egen helse, kan vi forvente mindre frafall i behandlingsopplegget. Utfordringer i sykehuset med manglende oppmøte kan møtes bedre med gode digitale løsninger. Digital oppfølging gir i tillegg en mer smidig og effektiv arbeidshverdag for de ansatte, for eksempel gjennom bedre evne til å prioritere ressurser. 

Forutsetninger for å ly​kkes og mulighet for bredding av prosjekt

For at prosjektene skal lykkes i avdelingen er det viktig at vi har det tekniske utstyret som er helt nødvendig. Vi er avhengig av tilgang på riktig teknologi og infrastruktur som støtter opp digitale pasientforløp.

Som klinikere er vi avhengig av at systemene er smidige og i størst mulig grad integrerte med vårt pasientjournalsystem DIPS og andre løsninger vi bruker. Det er avgjørende at Oslo universitetssykehus prioriterer å få på plass skyløsninger som gjør det mulig å behandle pasientene hjemme.

Videre er vår erfaring at det er lurt å starte med riktige pasienter og riktige formål. Starte med de som er egnet for digital behandling og ikke minst positive, både pasienter og klinikere. Positivitet sprer seg raskt i miljøet og er en bidragsyter som kan lage en god kultur.

Klinikere trenger god støtte, både med oppstart av et nytt prosjekt, men også i forhold til opplæring og kompetanse på digitale behandlingsforløp. Klinikere må være trygge i det de gjør og trygge på at de kan få hjelp ved behov. Pasient og kliniker trenger et sted de kan henvende seg ved spørsmål og ved tekniske utfordringer. Ofte trenger de dedikert personell som kan hjelpe de direkte når problemet oppstår.

En siste faktor som kan være med på å gi suksess er å dedikere en ressurs som har avsatt tid til å fokusere prosjektet. Et nytt prosjekt eller forløp krever mye koordinering og tid til å følge opp.

Her kan du lese mer om digital oppfølgning ved Oslo universitetssykehus.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Sist oppdatert 07.09.2023