Psykisk helsehjelp

Hvor kan jeg få hjelp?

Når du lurer på om du trenger hjelp, bør du først gå til fastlegen. Mange fastleger har god kompetanse på å behandle lettere og moderate psykiske helseplager. Fastlegen bør og gjøre undersøkelser om det kan være fysiske årsaker til at man ikke føler seg bra. En del fysiske sykdommer, som eksempelvis stoffskifteproblematikk eller hjerteproblemer, kan gi seg utslag i symptomer som kan ligne på psykiske lidelser, for eksempel utmattelse og søvnproblemer. 

 

Hvis dere kommer frem til at du trenger mer hjelp enn det fastlegen kan tilby er det flere alternativer: 

• Psykisk helse er ulikt organisert rundt omkring i Norge, men fastlegene har kunnskap om det lokale tilbudet der du bor. De kan eks. henvise til: 

• Du kan og snakke med lege eller annen behandler på sykehuset som satte diagnosen eller som følger deg opp. De vet om relevante tilbud på sitt sykehus, eller de kan henvise deg videre. 

• Private psykologer med driftstilskudd. Dette er en tjeneste som er støttet av det offentlige, og du betaler bare egenandel. Du trenger henvisning fra fastlegen, og du må regne med noe ventetid. Oversikt finner du her: https://www.psykologforeningen.no/publikum/avtalespesialister 

• Private psykologer uten driftstilskudd. Denne tjenesten betaler du for selv. Trengs ikke henvisning. Ofte kort ventetid. Oversikt her: https://finnenpsykolog.no/ 

• Samtaler eller gruppetilbud fra psykisk helsetjeneste i kommunen. Her kan du søke selv på kommunens hjemmeside.  

• Familievernkontor. Kan gi råd og veiledning for å håndtere ulike typer utfordringer i familier. Gir tilbud til par/familier, men man kan og få individuelle samtaler. Gratis. Trengs ikke henvisning. Oversikt over lokale kontorer her: https://www.bufdir.no/Familie/ 

• Hvis du er i jobb kan du undersøke om bedriften har en bedriftshelsetjeneste. Mange av disse har psykologer.

• En del forsikringer dekker også psykologhjelp (også forsikringer man kan ha gjennom sitt arbeidssted). 

• Mange utdanningsinstitusjoner har studenthelsetjeneste som har tilbud innen psykisk helse. 

• Skolehelsetjenesten kan gi god hjelp for ungdom, eller Helsestasjon for ungdom.   

• For foreldre som har barn med funksjonsnedsettelser finnes det helgekurs, både for par og for aleneforeldre: https://www.bufdir.no/familie/kurs/

• Ved behov for akutt psykisk helsehjelp finnes det ambulante akuttteam ved DPS’ene. De kan følge en opp for en kortere periode der hvor du bor. Kontakt informasjon finner du på hjemmesiden til det sykehuset du hører til.

Det er også utviklet en rekke gode selvhjelpsressurser. For en god nettside der det lenkes til mer utfyllende informasjon og selvhjelpsressurser som er evidensbaserte se: https://www.helsenorge.no/psykisk-helse​ 

Hvilke fagfolk kan jeg man møte?

En psykolog er en person som har studert 6 år psykologi ved et universitet og er en beskyttet tittel i Norge. En psykiater er en lege som har tatt en videreutdanning i psykiatri. I tillegg er det mange andre faggrupper som kan videreutdanne seg innen psykisk helsearbeid, eksempelvis sykepleiere, sosionomer og vernepleiere. Psykologer og psykiatere tilbyr spesialisert behandling for alvorlige psykiske lidelser, og mange har ikke behov for den type behandling de tilbyr. Erfaringsmessig er det mange som får kroniske, nevrologiske sykdommer som først og fremst trenger en trygg samtalepartner å sortere og lufte tanker og bekymringer med, samt få noen gode tips til å mestre disse. De aller fleste vil derfor kunne få god hjelp også av personer med annen fagbakgrunn, eksempelvis psykiatrisk sykepleier i kommunens helsetjeneste. Andre har så mange vonde erfaringer som en konsekvens av sin diagnose at man er i behov av mer spesialisert behandling, eksempelvis for traumer. Da kan det være at det er behov for psykolog eller psykiater. Snakk med fastlegen om hva som er mest riktig for deg.  

Mange lurer også på om det finnes psykologer eller terapeuter som kan noe om den spesifikke diagnosen en har fått. Det kan noen ganger være vanskelig. Samtidig er det viktig å huske på at det å få en diagnose påvirker mennesker ulikt, også de som har samme diagnose. Av den grunn må all behandling tilrettelegges individuelt for akkurat deg og hvordan du har det. Det er også sånn at selv om mange psykologer og terapeuter kanskje ikke kjenner til den spesifikke diagnosen du har, så kan alle psykologer noe om det å ha en kronisk sykdom, det å oppleve seg annerledes andre, eller leve med ulike typer funksjonsnedsettelser. Du kan derfor få god hjelp allikevel, når terapeuten får mulighet til å bli kjent med deg og dine utfordringer.

Hva hvis man får avslag?

En god søknad eller henvisning bør inneholde en detaljert beskrivelse av tilstanden din. Ofte ser man avslag rett og slett fordi henvisningen har for lite informasjon. At du selv skriver et brev som legen kan vedlegge henvisningen kan være lurt. I tillegg til å beskrive hvordan man har det, bør man også beskrive hvordan symptomene går utover evnen din til å fungere, eksempelvis at man ikke får til å gå på arbeid eller delta i sosiale sammenhenger. Får man avslag så skriv klage eller ny henvisning, som er omformulert ut fra begrunnelsen som er gitt i avslaget. Klager får ofte gjennomslag. 

 

Noen personer med diagnoser kan oppleve å få avslag med begrunnelsen at man ikke har kompetanse på den diagnosen. Det gjelder særlig når man har en sjelden diagnose. Et godt tips i denne sammenheng kan være at man heller beskriver spesifikt hvilke vansker en har, og fokuserer mindre på diagnosen som sådan. I stedet for å skrive «Jeg sliter psykisk fordi jeg har dystrofia myotonika», skriv heller «Jeg sliter psykisk fordi jeg har en kronisk sykdom som forverrer seg, og medfører smerter og fatigue​. Det gir sterke bekymringer og søvnplager. Det igjen gjør det vanskelig for meg å konsentrere meg på arbeid/skole osv.»

 

For personer med utviklingshemming

Når bør man be om hjelp? 

Mennesker med utviklingshemming kan utvikle samme typer psykiske lidelser som andre. Å avdekke psykisk lidelse kan i noen tilfeller være vanskelig, men en tommelfingerregel er at man skal være observant på endringer. Dette fordi de fleste psykiske lidelser er episodiske. Det vil si at de kommer og går i perioder- enten i form av at man har bedre eller verre perioder, eller av at de tidvis kan forsvinne helt. Noen ganger utvikles de raskt, andre ganger over tid. De som er rundt personen med diagnose kan derfor være oppmerksomme på dette. Vi kan se etter endringer i: 

 

• Funksjon/ferdigheter 

• Aktivitetsnivå/energi 

• Søvn- og appetitt mønster (for lite/for mye) 

• Følelsene endrer seg 

• Mister interesse for ting man vanligvis liker 

• Sosial kontakt 

Hvor kan jeg få hjelp?  

Graden av utviklingshemning har betydning for hvilken del av helsetjenesten som bør bistå. Personer med lettere utviklingshemning bør kunne få et tilbud fra psykisk helsevern. Dette innebærer: 

• For voksne; DPS (Distriktspsykiatrisk senter for voksne)

• For barn: BUP (Poliklinikk innen psykisk helsevern for barn og unge)

 

«Ved mistanke om psykiske lidelser hos personer med lett utviklingshemning, forutsettes det at henvisningen og den aktuelle helsehjelpen i hovedsak vil ivaretas innenfor psykisk helsevern sitt ansvarsområde.» (Helsedirektoratet, 2010a). 

 

Personer med moderat og alvorlig utviklingshemning skal i utgangspunktet få tilbud ved habiliteringstjenestene. Fastlege vil kunne hjelpe en til å henvises til riktig sted