Ekspertsykehuset
Monitorering av nervebaner under operasjon - av hvem og hvordan?
Monitorering anses å være et viktig hjelpemiddel for å kunne gjennomføre en best mulig operasjon, samt redusere postoperative nevrologiske utfall. Nevrologiske utfall kan eksempelvis være redusert kraft, lammelse eller nummenhet.
Tekst av: Marianne Nævra, sykepleier/tekniker Mphil., Seksjon for klinisk nevrofysiologi, Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet, OUS. Foto: OUS og privat.
Det er ofte en risiko for nevrologisk utfall ved operasjoner i eller nær nervevev. Sykepleier skal monitorere nervebaner under slike operasjoner, men hva innebærer det?
Marianne Nævra, sykepleier og tekniker, Mphil., Seksjon for klinisk nevrofysiologi, OUS. Foto: Privat.
Seksjon for klinisk nevrofysiologi NKI
Seksjon for klinisk nevrofysiologi er en seksjon under Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet. Vi er sju personer hvorav to er sykepleiere/teknikere, en er tekniker, en er biomedisinsk ingeniør (utdannet i Sverige), og tre er overleger i klinisk nevrofysiologi. Sykepleiere i vår seksjon har en variert rolle, med pasienter på sengepost, på operasjonsstuen og i forskningsprosjekter.
«Vi opplever jobben vår som variert, spennende og meningsfull»
Vårt fagområde er klinisk nevrofysiologi, som kort fortalt omhandler undersøkelser av funksjoner i det sentrale, perifere og autonome nervesystemet, og funksjoner i muskulatur (Norsk forening for Klinisk nevrofysiologi).
Undersøkelser gjennomføres både poliklinisk og ved sykehusavdelinger, utenfor operasjonsstuen og på operasjonsstuen. Vår seksjon arbeider med epilepsikirurgiutredning med intrakranielle elektroder (SEEG), og intraoperativ nevrofysiologisk monitorering (IONM).
IONM på operasjonsstua. Foto: OUS.
SEEG er ofte siste ledd i en omfattende epilepsikirurgiutredning som gjennomføres for å lokalisere anfallsstart, og på sikt potensielt fjerne det anfallsutløsende området i hjernen.
Utredningen er et samarbeid mellom SSE og Nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet. IONM med fremkalte responser (evoked potentials, EP) er en monitoreringsmetode som benyttes under kirurgi med mål om å forhindre eller minske skade av nervestruktur.
Intraoperativ nevrofysiologisk monitorering (IONM)
For å kunne gi informasjon om funksjonen i nervebaner, gjennomføres elektrisk stimulering av nervebaner for å registrere svarpotensialer fra nervesystemet. For å kunne gjøre dette har sykepleier ansvar for å stikke nålelektroder i muskler og i nærheten av nerver, og/eller skruelektroder i skallen for stimulering og/eller for å registrere svarpotensialer.
Ved endringer i svarpotensialer på IONM målinger gir IONM personell tilbakemelding om endringer til kirurg, slik at kirurg kan utføre tiltak og ha muligheter til å redusere risiko for postoperative komplikasjoner. God og riktig kommunikasjon med kirurg er sentralt underveis i operasjon, og det er viktig å sørge for at nødvendig informasjon blir kommunisert til riktig tid.
«Sykepleier har et stort ansvar med å tolke signaler og kommunisere dette til kirurgi»
«Vi får høre at vi er som valium på operasjonsstuen»
Kommunikasjon med kollegaer på operasjonsstuen er viktig for å få til et godt samarbeid. Vi er som et fjerde hjul på vogna, som har kommet til de siste årene, og tatt mer og mer plass.
Det har vært en tilpasning for alle, både i forhold til at vi trenger plass til vårt utstyr, samt at vi trenger tid til å gjennomføre våre prosedyrer på en god måte. Etter vår ankomst så har også anestesipersonell måtte tilpasse anestesimidler, da enkelte målinger ikke kan gjennomføres med generell anestesi.
Etter noen år med tilpasninger opplever vi et godt samarbeid med operasjonssykepleier, anestesipersonell og kirurg. Vi anser at vi er en viktig del av operasjonsteamet.
«Vi føler oss verdsatt»
Monitorering anses å være et viktig hjelpemiddel for å kunne gjennomføre en best mulig operasjon, samt redusere postoperative nevrologiske utfall. Endring i funksjonsnivå kan føre til store endringer i pasientens liv (Helsenorge, 2016).
Vår seksjon har siden medio 2010 bistått med IONM ved nevrokirurgiske operasjoner som omfatter operasjoner i hjerne, hjernestamme og ryggmarg, samt ved brachial plexusoperasjoner.
Før dette var det kun sporadisk bruk av IONM. Fra circa 2018 har vi også bistått med IONM på skolioseoperasjoner. Fra 2010 til 2020 har antall IONM prosedyrer økt med 67 %.
Referanser:
Olsen, K.B. Norsk forening for klinisk nevrofysiologi (2014). Retningslinjer for metoder i KNF. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-klinisk-nevrofysiologi/Faglige-ressurser/metoder-prosedyrer/retningslinjer-for-metoder-i-knf-/
Møller, Aa.R. (2011). Intraoperative Neurophysiological Monitoring. The University of Texas at Dallas,Dallas, TX: Springer
Wanscher, B. & Kjær, T.W. (2017). Basal neurofysiologi og teknologi. I Colding-Jørgensen, E. Wesenberg Kjær, T. (Red), Klinisk neurofysiologi (s.91). København: Munksgaard
Sand, T., Kvaløy, M.B., Wader, T. & Hovdal, H. (2013). Fremkalt respons-undersøkelser i klinisk diagnostikk. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. doi: 10.4045/tidsskr.12.1176
Sala, F., Bricolo, A., Faccioli, F., Lanteri, P. & Gerosa, M. (2007). Surgery for intramedullary spinal cord tumors: the role of intraoperative (neurophysiological) monitoring. EurSpineJ, 16(suppl 2), 130-139. doi: 10.1007/s00586-007-0423-x
Les mer om Nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
Les mer om Epilepsi, Nevrologisk avdeling ved OUS Rikshospitalet.
Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!