Hvordan jobber Solberg skole ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE)?
Skolen samarbeider tverrfaglig med helsepersonell på SSE og er en viktig del av utredningen ved kompleks epilepsi. Pedagogene får innsikt i hvordan epilepsien påvirker den enkelte elev i skolehverdagen.
Foto: Shutterstock
Barn og ungdom i skolepliktig alder har rett til opplæring når de er innlagt på sykehus over en viss tid. På SSE tar Solberg skole seg av opplæringen av pasienter som er innlagt mer enn tre dager. Mange av elevene strever med læring. Det kan skyldes epilepsien, men også andre utfordringer eller diagnoser.
Ser fort om eleven sliter
– Vi merker fort om eleven sliter, for eksempel med konsentrasjonen, forteller rektor Anne Myklebust. Målet vårt er å komme raskt i posisjon og få en relasjon til eleven, som vi møter med nysgjerrighet og vennlighet. Mange barn og unge utvikler tidlig et negativt selvbilde på grunn av epilepsien. De opplever å ikke bli sett og forstått, og opplever ikke mestring. Derfor kan noen vegre seg for læring og ikke ville ta i mot hjelp. Andre kan utvikle unnvikelsesstrategier.
– For eksempel kan noen bli urolige og forstyrre andre elever. Derfor gjør vi dagene mest mulig forutsigbare med planlegging og faste rammer. Vi bruker flittig «timere», som eleven følger med på og dermed vet når neste pause kommer. For eksempel timeglass, timer, eller stoppeklokke på telefonen. Etter en viss arbeidsinnsats avtaler vi gjerne en pause med ti minutters premiering, for eksempel dataspill. Så er det skole igjen.
Foto: Oslo universitetssykehus
Solberg skole samarbeider tverrfaglig med helsepersonell på SSE og er en viktig del av utredningen. Det gir verdifull kunnskap om hver enkelt elev, sier rektor Anne Myklebust (t.h.) og spesialpedagog Camilla Voss.
Bygger opp mestringsfølelsen
– Ser vi at eleven ikke mestrer, møter vi gjerne ham eller henne med oppgaver som ligger litt under nivået på hjemskolen. På den måten bygger vi opp en mestringsfølelse hos eleven, noe som kan virke positivt på lærelysten, forklarer Myklebust. Vi leter etter elevens styrkesider. Disse styrkene brukes videre når vi tilrettelegger undervisningen på best mulig måte.
– Når eleven er på Solberg skole noen få dager, kan det være en utfordring å finne ut hvorfor hun eller han ikke mestrer. Skolen kan gjøre faglige tester av elever som er innlagt over litt tid. Det kan gi oss et bilde av hva eleven strever med.
Et medisinsk fokus i tillegg til det pedagogiske
– Solberg skole samarbeider tverrfaglig med helsepersonell på SSE og er en viktig del av utredningen. Samarbeidet med legene, psykologene, sykepleier, fysioterapeut osv., gir pedagogene verdifull kunnskap om hver enkelt elev. Det er viktig at pedagogene får innsikt i hvordan elevens epilepsi kan påvirke hjernen, fordi dette kan påvirke innlæringen.
– Vi bruker fagkunnskapen til å finne ut hvorfor eleven strever. Hva skyldes epilepsien? Mangler det tilrettelegging eller kartlegging? Hva skyldes mangel på forståelse og kunnskap? Hva skyldes manglende mestringsfølelse hos eleven?
Det tverrfaglige arbeidet vi gjør på SSE er viktig for at barn og unge med kompleks epilepsi skal kunne fullføre et skoleløp på best mulig måte.
Veileder skole-Norge om epilepsi
– Skoler rundt omkring i Norge har liten erfaring med hvordan epilepsien kan påvirke hukommelse, konsentrasjon, fordypning og forståelse. Solberg skole kan veilede pasientenes hjemskoler, men vi er ingen rådgivende instans, fastslår Myklebust. Vi er ydmyke overfor hjemkommune og hjemskole som kan stå i vanskelige situasjoner med tilrettelegging i store klasser og trang økonomi. På Solberg skole ser vi eleven over kort tid, og har mange ansatte til rådighet. Virkeligheten er annerledes ute i skole-Norge. Hvis vi kjenner vi eleven, kan vi hjelpe skolen spesielt med tilrettelegging for ham eller henne. Vi veileder også skoler som trenger generell hjelp.