Hvordan kan epilepsimedisiner og andre legemidler påvirke hverandre

– Epilepsimedisiner er en av de medisingruppene der det er mest interaksjoner, enten man bruker flere antiepileptika i kombinasjon eller antiepileptika sammen med andre legemidler, forteller professor i farmakologi og farmasøyt Cecilie Johannessen Landmark.

 

– Hvis antiepileptika blir påvirket, får man ikke tilstrekkelig anfallskontroll, eller man får for mye bivirkninger.

 

– Dette med kombinasjon av legemidler er et veldig interessant og spennende felt, som vi aldri går lei av å forske på, for det kommer stadig mye legemidler, og da må vi kartlegge virkningen av dem. Det er jo en del av tryggere behandling, forteller hun.

 

– Dette er et område vi alltid trenger oppdatert kunnskap på, og som det er mangelfull kunnskap om.

La oss for eksempel se på antibiotika. Her kan det være interaksjoner begge veier, altså slik at antibiotika påvirker epilepsimedisinen og epilepsimedisinen kan påvirke antibiotika. 

 

– Det er ikke et problem for vanlig penicilin, sier Landmark.

 

– Men en type antibiotika som inneholder erytromycin, som brukes ved flere kortvarige luftveisinfeksjoner, vil hemme omsetningen av flere typer antiepileptika, og kan dermed gi flere bivirkninger. 

 

Hvis én medisin hemmer omsetningen av en annen medisin, får du mer i kroppen av den medisinen, og dermed høyere konsentrasjon i blodet og fare for flere bivirkninger. Hvis man oppsøker legevakt, er det viktig å opplyse om at du bruker epilepsimedisiner, slik at legen velger en type antibiotika som lar seg kombinere med disse.

– P-piller som inneholder østrogen (kombinasjons p-piller) vil øke omsetningen av flere antiepileptika, forteller Landmark. De fleste antiepileptika går da raskere gjennom leveren, og dermed blir det lavere konsentrasjon i blodet, og da blir det dårligere effekt. Det som er mest studert er lamotrigin og okskarbazepin, hvor konsentrasjonen av disse i blodet kan reduseres i størrelsesorden 50 og 30 prosent. 

 

– Samtidig er det også sånn at det kan være interaksjon den andre veien, ved at p-pillene får dårligere effekt av antiepileptika, sier Landmark.

 

– Et typisk eksempel på det er karbamazepin. I begge disse tilfellene kan det være svært uheldig. Og akkurat det er årsaken til at kvinner anbefales å bruke langtidsprevensjon istedenfor p-piller. P-stav eller hormonspiral gir mindre frigjøring av hormoner i kroppen og dermed mindre interaksjoner. 

 

– Antikoagulasjonsmidler (blodfortynnende medisiner), som warfarin og nyere typer legemidler som kalles DOAK (direktevirkende orale antikoagulantia), kan påvirkes av epilepsimedisiner som for eksempel karbamazepin, fenobarbital og fenytoin, sier Landmark. – Disse tre er enzyminduserere, og det betyr at de øker omsetningen av andre legemidler. Konsekvensen av det er at man ikke får tilstrekkelig antikoagulasjonseffekt fordi medisinen går raskere gjennom kroppen, og det kan jo i verste fall gi blodpropp når det skulle forhindres. Det er viktig at dette følges godt opp av behandlende lege.

Husk å si fra til legen om andre medisiner og helsekostprodukter du bruker, når legen skriver ut medisiner.

Også mat og helsekostprodukter kan påvirke hvordan medisinen virker i kroppen din. Det kan bli bedre eller dårligere opptak av medisinen når du spiser mat samtidig. 

 

– Cannabidiol og rufinamid er eksempler på legemidler som blir bedre tatt opp fra tarmen til blodet hvis man spiser mat samtidig, og gjerne fettrik mat, forteller Landmark. Hun kan også fortelle at for eksempel grapefruktjuice kan hemme omsetning av en rekke ulike legemidler. Og helsekostprodukter, som for eksempel Johannesurt, som kjøpes i helsekostbutikker og brukes mot nedstemthet, kan øke omsetningen av antiepileptika og dermed får epilepsimedisinen dårligere effekt. 

Ca. 20 prosent av de som bruker antiepileptika mot epilepsi bruker flere typer epilepsimedisiner samtidig for å få kontroll på anfallene, i noen tilfeller opp til fem ulike medisiner, ifølge Landmark. 

 

De ulike epilepsimedisinene kan hemme omdanningen av de andre – da blir det mer bivirkninger –eller de kan øke omsetningen – da får man dårligere effekt. Om man bruker flere epilepsimedisiner som virker samme sted i hjernen, kan man også få flere bivirkninger. 

 

– Her må man prøve seg fram sammen med legen på hva som passer for den enkelte, sier Landmark. – Mange har det sånn over lang tid, kanskje flere år, at de stadig må gjøre justeringer av medisinene. 

Heldigvis går det an å måle hvor mye medisin du har i blodet, ved hjelp av en vanlig blodprøve.

 

– Her på laben på SSE, hvor jeg jobber, måler vi medisinkonsentrasjon i blodet, forteller Landmark. Hun og kollegene får tilsendt prøver hver dag fra hele landet, og kan ved hjelp av blodprøvene se hvor mye det er av hver enkelt epilepsimedisin i blodet. 

 

– Hvis man har startet med en ny medisin, bør man sjekke konsentrasjonen i blodet etter de første ukene, og så korrigere dosen etter hvert, basert på en vurdering av effekt og bivirkninger som pasientene og legen gjør, sier Landmark.  ​

– En god indikasjon for å ta blodprøve er hvis det skjer endringer i behandlingen, eller hvis man har mistanke om svakere effekt, interaksjoner eller bivirkninger. Å undersøke etterlevelsen av behandlingen er også vanlig, og lave konsentrasjoner av legemiddel i blodet har ofte årsak i at det ikke er tatt jevnlig. Det er ofte vanlig å måle medisinkonsentrasjonen fra en til flere ganger i året, og barn, gravide og eldre er grupper som ofte trenger en tettere oppfølging. Legen bør ha en god grunn for at slike analyser skal gjøres, slik at det blir en del av kvalitetssikringen av behandlingen, sier Landmark. 

Nå lurer du kanskje på om det er noen måte du kan unngå at medisinene du tar påvirker hverandre negativt. Landmark har følgende svar til deg:

 

– Du kan ikke unngå at de påvirker hverandre, men selv om det er interaksjoner, betyr det ikke at du ikke kan bruke dem sammen. Dosene av legemidlene må bare tilpasses sammen med legen for at det skal kunne gå an å bruke dem i kombinasjon. 

– Husk å si fra til legen om andre medisiner og helsekostprodukter du bruker, når legen skriver ut medisiner. På apoteket kan også farmasøyter mye om interaksjoner, og kan gi råd om bruk, for eksempel når du tar ut resepter. Og så er det lurt å lese pakningsvedlegget for å holde seg orientert.