Ekspertsykehuset
Hvorfor doseres antibiotika på ulike måter?
Du har kanskje lagt merke til at noen antibiotika kan doseres en gang i døgnet, mens andre må doseres fire ganger i døgnet? Noen antibiotika virker best mot bakterier ved å gi pasienten en høy konsentrasjon en eller to ganger i døgnet, mens andre antibiotika må gis som en liten mengde en gitt andel av døgnet.
Tekst: Hilde Fjeld, ansatt på Avdeling for smittevern og RELIS Sør-Øst. Medlem av antibiotikateamet på Oslo universitetssykehus. Foto: Shutterstock og privat.
Hilde Fjeld, farmasøyt, Avdeling for smittevern og RELIS Sør-Øst, antibiotikateamet, OUS. Foto: Privat.
Med økende antibiotikaresistens, er det enda viktigere å bruke de antibiotika vi har på en best mulig måte.
Nasjonale retningslinjer for antibiotikabruk i sykehus inneholder anbefalinger som er i tråd med moderne doseringsprinsipper.
Det er viktig at helsepersonell, som skal forskrive eller følge opp antibiotikabruk, er kjent med disse prinsippene. Det er da for eksempel lettere å enes om gode alternativer hvor dosering ikke er angitt i nasjonale retningslinjer.
Hvordan doseres benzylpenicillin?
Benzylpenicillin bør for eksempel doseres minst fire ganger i døgnet. Dette middelet må være tilstede i form av en liten mengde i blodet en gitt andel i døgnet.
Fri konsentrasjon av benzylpenicillin bør ligge over minste hemmende konsentrasjon (MIC) til bakterien S. pneumoniae i minst 40 % av døgnet for klinisk effekt.
Hvis benzylpenicillin gis til en pasient en gang i døgnet som en injeksjon eller kortidsinfusjon, oppnås ikke dette. Noe som bidrar til at benzylpenicillin må doseres oftere enn andre antibiotika med lignende egenskaper, er at det i tillegg har en svært kort virketid i blodet, såkalt halveringstid.
Tre hovedmønstre for effekt
Ved hjelp av studier i mus, er det funnet tre hovedmønstre for effekt av antibiotika, såkalte farmakokinetiske/farmakodynamiske (PK/PD)-indekser.
Farmakokinetikk handler om hvordan et legemiddel blir absorbert, distribuert og eliminert i kroppen. Farmakodynamikk handler om legemiddelets virkningsmekanisme.
Antimikrobielle midler skiller seg fra andre legemidler ved at de skal utøve sin farmakodynamiske effekt på mikrober og i minst mulig grad på personen som inntar det.
Klinisk effekt av et antibiotikum er avhengig av det triangulære forholdet mellom minste hemmende konsentrasjon (MIC) for mikroorganismen, eksponeringen for legemiddelet og legemiddeleffekt.
Under finner du en tabell som viser hvilke PK/PD-indekser noen utvalgte antibiotika følger.
Virkestoff | PK/PD- indeks |
| Benzylpenicillin | % fT > MIC[1],[2] |
| Piperacillin-tazobaktam | % fT > MIC |
| Cefotaksim | % fT > MIC |
| Meropenem/karbapenemer | % fT > MIC |
| Ciprofloksacin | fAUC/MIC[3] |
| Gentamicin[4] | fAUC/MIC fCmaks/MIC[5] |
| Vankomycin | fAUC/MIC |
[1] MIC = minste hemmende konsentrasjon
[2] %fT > MIC: prosentvis andel av behandlingstiden der fri konsentrasjon er over minste hemmende konsentrasjon
[3] fAUC/MIC: forholdet mellom arealet under konsentrasjonskurven og minste hemmende konsentrasjon
[4] PK/PD-indeksen er under revidering. Tidligere indeks var fCmaks/MIC. Det er vanskelig å sette et farmakodynamisk mål for aminoglykosider, og fAUC/MIC er kanskje mer dekkende.
[5] fCmaks/MIC: forholdet mellom toppkonsentrasjonen og minste hemmende konsentrasjon
Som du kan se av tabellen følger alle beta-laktam antibiotika indeksen % fT > MIC. Disse midlene må derfor doseres flere ganger i døgnet for å oppnå god effekt.
Med økende antibiotikaresistens, er det enda viktigere å bruke de antibiotika vi har på en best mulig måte.
Du kan lese mer om dosering av antibiotika i Tidsskrift for norsk Legeforening, i en artikkel som jeg nylig har skrevet sammen med farmakolog Kari Kjeldstadli og mikrobiolog Martin Steinbakk.
Les flere blogginnlegg på Ekspertsykehuset om antibiotika og antibiotikaresistens!