Ekspertsykehuset

CBRNE - samarbeid i praksis

Beredskapsenheten til Oslo universitetssykehus (OUS) rykker ut for å drive prehospital pasientbehandling under akuttfasen når det er mistanke om kjemiske, biologiske, radioaktive eller nukleære hendelser i kombinasjon med eksplosiver (CBRNE) i Oslo og omkringliggende region. Gruppen sorterer under Prehospital klinikk og er fordelt mellom ambulansestasjonene på Ullevål og Oslo sentrum.

Bilde av aksjon
Foto: Lars Bryhn Nyland, Spotnews.no.

​Tekst: Andreas Gustavsen, paramedic med fagansvar CBRNE I Beredskapsenheten, Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Foto: Lars Bryhn Nyland, Spotnews.no, Arne Brantsæter, OUS.

Tenk deg at du befinner deg i et område hvor mange mennesker rundt deg faller om med pustebesvær. Det er forventet at ambulansen finner deg der du er, starter medisinsk behandling og frakter deg til sykehuset hvor de kan starte opp avansert behandling.

Bilde av Andreas Gustavsen

Andreas Gustavsen, paramedic med fagansvar i CBRNE, Beredskapsenheten, Ambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Foto: Arne Brantsæter, OUS.

Det er jo slik det alltid foregår. Men det som skiller CBRNE-hendelser fra vanlige ambulanseoppdrag er kompleksiteten og omfanget av alle som må jobbe mot samme mål – sikre helsehjelp og hindre ytterligere skade. Uten et slikt samarbeid på tvers av etater og avdelinger utsettes hele kjeden som vanligvis jobber for å redde liv for stor risiko. 

Ekstraordinær hendelse

For at en hendelse skal klassifiseres som CBRNE kreves at hendelsen er ekstraordinær og at den må håndteres med et særskilt handlingsmønster.

For eksempel vil ikke smittsom sykdom som er endemisk i Norge klassifiseres som en biologisk hendelse i denne sammenhengen, mens et pulverbrev levert hos et postmottak eller utslipp av kjemisk gass vil gjøre det.

Under slike hendelser rykker Beredskapsenheten ut med sine tre biler som inneholder det meste som trengs for å starte dekontaminering (rens) av pasienter og starte tidlig pasientbehandling.

Hva er en CBRNE-pasient?

Pasienter eksponert for CBRNE kan nemlig ikke uten videre legges inn på sykehus. Vi må sørge for at de stoffene som er skadelige for pasientene ikke utgjør noen fare for hverken personellet som skal frakte pasienten eller for kolleger som skal ta imot pasienten på sykehuset.

Ved ikke å gjøre rengjøring av pasienter skikkelig står vi I fare for å sette viktige funksjoner ut av spill ved at stoffer avsatt på klær og i hår dunster eller overføres andre personer i kjeden. I tillegg er det avgjørende at de skadelige prosessene som de farlige stoffene påfører pasienten blir stoppet så tidlig som mulig.

Bilde fra aksjon

Foto: Lars Bryhn Nyland, Spotnews.no

Hotzone og warmzone

Vi deler inn et skadested etter hvor stor konsentrasjonen av skadelige stoffer er – hot, warm og cold zone.

I hotzone er det i utgangspunktet brannvesenet i sitt beskyttelsesutstyr som skal arbeide. Deres ansvar er å sørge for evakuering av tilskadekomne pasienter, samt hindre ytterligere utslipp eller spredning.

Pasientene blir flyttet til warm zone hvor ambulansetjenesten tar over pasientansvaret. Fokus her er å vurdere om det er behov for å klippe av klærne og vaske pasienter som er utsatt for et skadelig agens samt avdekke og behandle livstruende tilstander.

Det er et stort ansvar som hviler på mannskapet som tar disse avgjørelsene og driver dekontaminering. De vil være garantister for at resten av kjeden av mennesker som kommer i kontakt med pasienten i det videre pasientforløpet ikke tar skade av håndteringen. Og i tilfeller hvor dekontaminering ikke er nødvendig vil en lang dekontamineringsprosess forsinke avansert behandling og kunne bidra til forverring av skadelig nedkjøling og andre skader.

Samarbeid på tvers

Arbeid på sentralt skadested som involverer CBRNE krever samarbeid. Mens brannvesenet bringer pasienter til ambulansetjenesten, sørger politiet for at ikke ytterligere personer beveger seg inn i forurenset område.

For at helsevesenet skal kunne stille riktig diagnose er det viktig at etterforskningsarbeidet startes umiddelbart. Det vil kunne avsløre hvilke agens som er årsak til symptomene og dermed avgjøre eventuell motgift og behandling.

Dette ansvaret deles av blant andre politi, brannvesen, Forsvarets forskingsinstitutt og CBRNE-senteret ved Oslo universitetssykehus. Når man avdekker type agens vil det i noen tilfeller kunne fraktes motgifter ut til skadestedet og inngå i akuttbehandlingen prehospitalt.

Spesialtrent personell

For å kunne arbeide trygt under vanskelige forhold ikledd vernebekledning kreves omfattende grunnutdanning og hyppig resertifisering. Det har Beredskapsenheten i ambulansetjenesten.

Gruppen er spesialtrent i å vurdere potensielle trusler mot egensikkerhet og har åpne linjer mot samarbeidende etater for å sikre at alle som er utsatt for CBRNE-hendelser i Oslo og omegn kan forvente trygg og rask medisinsk behandling under de mest krevende forhold.  

Her kan du lese mer om Ambulanseavdelingen i Prehospital klinikk ved OUS.

Les flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

 

 

Fant du det du lette etter?