Ekspertsykehuset

Når pandemien slår til, har vi nok medisinsk-teknisk utstyr?

Våren 2019 donerte Medisinsk-teknologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, etter lang og tro tjeneste, to respiratorer av typen Servo-i til OsloMet for undervisningsøyemed. Lite visste vi da at akkurat disse to respiratorene knapt ett år senere skulle spille en rolle i sykehusets pandemiberedskap.

Bilde av respiratorer
Respiratorer som venter på transport. Foto: Even Enggrav.

​Tekst av: Maria Eugenia Solvang, overingeniør, Medisinsk-Teknisk Avdeling, Teknologi – og innovasjonsklinikken (TIK), Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: Privat og Even Enggrav, OUS.

Bilde av Maria Eugenia Solvang.

Overingeniør Maria Eugenia Solvang. Foto: Privat.

Jeg, Maria Eugenia Solvang som blogger, jobber som overingeniør ved Medisinsk-teknologisk avdeling (MTA) på Ullevål sykehus, OUS.

Til daglig har jeg ansvar for koordineringen av avdelingens tjenester innen forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av medisinsk-teknisk utstyr (MTU) til lokasjonens laboratorieavdelinger.

Under pandemien har jeg som mange andre i avdelingen bidratt inn i beredskapsarbeidet ved Oslo universitetssykehus (OUS).

Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

FDV av OUS sine 44000 enheter av MTU er for de fleste et ukjent farvann.

Ved OUS er det MTA som har dette ansvaret, og det er MTA som skal sikre at anskaffelse, opplæring, bruk, vedlikehold, sikkerhetskontroll og omdisponering av MTU foregår på en styrt og sikker måte.

De ansatte ved avdelingen jobber altså til vanlig litt i bakgrunnen av det de fleste anser som ordinær sykehusdrift, men de ansatte på MTA er helt nødvendige og kritiske for de prosessene som sikrer at Oslo universitetssykehus leverer en trygg og kvalitetssikker pasientbehandling.

Da pandemien slo til for fullt i Norge våren 2020 var det blant annet mye takket være et samarbeid på tvers av klinikker at planleggingen og gjennomføringen av foretakets beredskapsplan lot seg gjennomføre.

De for tiden 125 ansatte ved Medisinsk-teknologisk avdeling var en stor bidragsyter inn i dette samarbeidet.

Bilde av intensivplass

Intensivplassen (uten pasientseng og intensivsykepleier). Fra venstre til høyre vises pumperack, respirator, overvårkning og integrasjon mot EPJ. Foto: Maria Eugenia Solvang, OUS.

Den mye omtalte intensivplassen

Om du ikke fikk med deg samfunnsdebatten om tilgjengeligheten av nok intensivplasser for Covid-19 pasienter ved norske sykehus våren 2020, har du nok sovet litt i timen.

Den mye omtalte intensivplassen består av flere ulike typer MTU som blant annet pasientsengen, respirator, overvåkningsutstyr, infusjons- og volumpumper og integrasjoner mot elektronisk pasientjournal (EPJ).

I tillegg til selve intensivplassen er det også veldig mye annet MTU som inngår i behandlingen av både kritiske og ikke-kritisk syke pasienter under en pandemi. Lenge før denne debatten om intensivplassene startet å rulle i norske medier var vi på MTA allerede godt i gang med å kartlegge alt av tilgjengelig MTU som kunne inngå i pasientbehandlingen av Covid-19-syke pasienter.

Kommunikasjonen mellom beredskapsutvalget ved OUS og MTA på nevnte tidspunkt var svært aktiv og til tider litt hektisk. Men, med et samarbeid tuftet på gjensidig respekt på tvers av ulike profesjoner ble dette en oppgave som både var lærerik, ble effektiv utført og ikke minst viste seg å være veldig resultatgivende.

Inaktivert utstyr vekkes til live og nytt utstyr anskaffes

I OUS er det strenge rutiner og prosedyrer når det kommer til pasientsikkerhet, anbefalt levetid og økonomisk forsvarlighet når det kommer til reparasjoner og vedlikehold av MTU. Dette betyr at MTU kan bli erstattet og tatt ut av drift før utstyret i seg selv ikke fungerer lenger. Slikt utstyr blir ofte pensjonert og «inaktivert» i sykehusets FDV-system, Medusa.

Deretter blir de gjerne satt på lager eller donert bort til for eksempel forskning eller utdanning. Det ble raskt vurdert at MTU som hadde status «inaktiv» skulle få en ny vurdering og få litt omsorg og pleie (les reparasjon og vedlikehold). På den måten kunne utstyret være tilgjengelig og klar dersom antall innlagte pasienter på intensivavdelingen og opprettede Covid-19-kohorter skulle kreve det.

Selve kartleggingen av tilgjengelig instrumentpark ved OUS var en møysommelig prosess hvor det bokstavelig talt ble lett i skuffer, skap og kjellere etter MTU som kunne inkluderes og reserveres for beredskapen. Søk utført i Medusa viste at OUS blant annet hadde flere pensjonerte respiratorer av typen Servo-i som hadde blitt erstattet med en nyere modell, Hamilton C-6, våren 2019.

MTU-dugnad

Flere av disse hadde blitt satt på lager for planlagt kassasjon. Det ble satt i gang en MTU-dugnad blant avdelingens ingeniører, som for øvrig viste en imponerende omstillingsevne og bidragsånd, for å klargjøre disse for bruk.

Søkene i Medusa viste også at 2 stk. Servo-i respiratorer hadde blitt donert til Institutt for maskin, elektronikk og kjemi ved OsloMet. Etter en hyggelig samtale med ansvarlig ingeniør ved universitetet fikk vi tillatelse til å hente disse undervisningsrespiratorene slik at også disse kunne sjekkes og potensielt få et utvidet livsløp. Disse ble så inkludert i det nå voksende beredskapslageret bestående av diverse kritisk livreddende behandlings- og overvåkningsutstyr som blant annet respiratorer, anestesimaskiner, pasientovervåkning, infusjons- og volumpumper, blodtrykksapparater, EKG, pulsoksymetere og ultralydapparater og blodgassinstrumenter.

Bilde av respirator.

Respirator hentet fra OsloMet. Foto: Maria Eugenia Solvang, OUS.

På løpende bånd ble inaktivert MTU endret til aktivt og/eller merket med «beredskapsutstyr» i Medusa. Det var en løpende dialog mellom MTA og beredskapsutvalget i denne perioden, og på forespørsel ble det oversendt oversikter med tilgjengelig MTU slik at beredskapsutvalget til enhver tid visste hvor mye av aktuelt MTU som var tilgjengelig for pasientbehandling og diagnostikk. I flere tilfeller der vi så det kunne være behov for mer utstyr ble det med både interne og eksterne midler gjennomført anskaffelser i et hurtig tempo.

Et eksempel på dette er oppbygging av den helt nye beredskapslabben «Pandemilaboratoriet» for korona-testing.

Bilde av Kirsti Jacobsen.

Kirsti Jakobsen, som til daglig jobber med anskaffelser ved MTA, har i store deler av pandemien vært utlånt til Klinikk for laboratoriemedisin og Avdeling for mikrobiologi for etablering av drift av pandemilaboratoriet ved OUS. Foto: Kirsti Jakobsen.

I tillegg til anskaffelser, reparasjoner, vedlikehold og utstyrsoversikter bidro avdelingens ansatte til at utstyret ble transportert, forsvarlig montert og klargjort til pasientbehandling ved flere av sykehusets nyopprettede kohortavdelinger.

Vi har også hjulpet andre foretak med operativt MTU hvor det har vært særlig behov.

Hva sier våre samarbeidspartnere?

Kommentar fra beredskapsutvalget:

«Akuttklinikken forstod tidlig i pandemien at det ville bli behov for å tenke nytt i OUS. Det ble raskt satt ned et beredskapsutvalg der man blant annet skulle jobbe for å styrke OUS samlet. Akuttklinikken og Medisinsk klinikk jobbet tett om dette. MTA på alle lokasjoner har bistått med å finne frem utstyr som ikke var i daglig drift, flyttet på utstyr til det beste for pasientene og ikke minst sette i stand utstyr som vi hadde stående «just in case». MTA har en flott oversikt over MTU i OUS, noe som kommer godt med i uventede situasjoner. Vi prioriterte og MTA bistod i denne viktige jobben. Utstyr ble kjørt ut på kryss og tvers og opplæring ble gitt på strak arm. Vi bestilte lynraskt det utstyret som vi så et umiddelbart behov for. Slike anskaffelser bistod MTA med. Det er svært mange som har vært i sving for å få til en problemfri drift av utstyret og her har virkelig det gode samarbeidet mellom klinikkene ført til resultat. Pandemien fikk oss virkelig til å løfte i flokk. Med riktig utstyr så kunne vårt kliniske personell utføre jobben sin til pasientens beste. Det er jo tross alt det aller viktigste.»

- Per Olin, Rådgiver Klinisk teknologi, Akuttklinikken, har jobbet med infrastruktur og elektro medisinsk utstyr, prioritering og fordeling under pandemien.

Tilbakemelding fra Klinikk for Laboratoriemedisin:

«MTA har vært formidable til å støtte arbeidet med oppbyggingen av Pandemilabben, hurtig diagnostikk av Covid 19 med molekylære metoder og måling av antistoffer i blodet hos pasienter og vaksinerte. Prosessene har vært gode og raske og har rett og slett gått på skinner.»

- Andreas Matussek, Klinikkleder, Klinikk for laboratoriemedisin.

Tilbakemelding fra brukeravdeling:

«Avdeling for mikrobiologi har et tett samarbeid med MTA i vanlig drift og MTA har også stilt opp og bidratt i forbindelse med korona pandemien. Alt gikk veldig fort med implementering av nye instrumenter og det gjaldt å finne kreative løsninger og MTA var løsningsorienterte og var til god hjelp. Dette gjaldt også ved oppbygging av en ny beredskapslab for korona som avdelingen fikk i oppdrag fra sentrale myndigheter, og senere ved flytting av denne beredskapslabben fra Rikshospitalet til Ullevål.»

 - Jane Glende, Seksjonsleder, Avdeling for mikrobiologi. 

Bilde av overvåkningsapparater.

Konsulent Karina Rothman med flere ved MTA, transporterer her flere overvåkningsapparater til en nyopprettet pasientkohort på forespørsel fra beredskapsutvalget. Foto: Maria Eugenia Solvang, OUS.

MTA, kilden til nok medisinsk-teknisk utstyr

De fleste av Norges befolkning forbinder nok mars 2020 med da den norske regjeringen innførte de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i fredstid. Her ved MTA er det flere av oss som minnes den tiden med da vi tilfredsstillende kunne imøtekomme sykehusets økte behov for vår kompetanse og operativt medisinsk-teknisk utstyr. Og dette har vi klart å opprettholde gjennom hele denne ekstraordinære perioden.

Samtlige av avdelingens 125 ansatte har i en eller annen form bidratt til at MTA og OUS har kommet seg dit vi er i dag i denne pandemien. De ansatte i avdelingen har hatt en fantastisk endrings- og stå-på-vilje. Jeg vil derfor være så dristig og påstå at, ja, med vår tverrfaglige kompetanse, omstillingsevne og samarbeidsvilje har MTA vært en viktig faktor for at OUS har hatt nok medisinsk-teknisk utstyr, når pandemien først slo til.

Følg gjerne @medisinskteknologi_ous  på Instagram

Les mer om Medisinsk teknologisk avdeling ved Teknologi- og innovasjonsklinikken, OUS.
Her kan du lese flere blogginnlegg fra Ekspertsykehuset!

Fant du det du lette etter?