Ekspertsykehuset
Vårt smarte sykehus
Ved hjelp av små elektroniske ID brikker kan vi høste data automatisk fra ting og utstyr som beveger seg i eller mellom bygninger. Sporingsbrikkene festes på tingene og sender informasjon til et hendelses-register.
Tekst: Ida Iren Eriksen, prosjektleder for Datafangst, sporing og lokalisering, Bjørn Ravnestad, arkitekt i prosjektet, Torkel Thune, avdelingsleder, Thomas Herland, rådgiver i Medisinsk-teknologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS). Foto: OUS og Shutterstock .
Utvikler sykehuset teknologisk
En hendelse kan defineres som «noe som skjer», eksempelvis at en ting har flyttet seg fra et sted til et annet.
Oslo universitetssykehus piloterer RFID (radiofrekvensidentifikasjon-sporing) av Medisinsk-teknisk utstyr (MTU) på Radiumhospitalet.
Ida Iren Eriksen og Torkel Thune. Foto: OUS
Bjørn Ravnestad og Thomas Herland. Foto: OUS
Målet er blant annet å kunne se i en kart-app hvor MTU'et er lokalisert. Utstyret får påført små RFID-brikker. De varierer i størrelse, men den vanligste typen er et klistremerke 9x2 cm stort.
Utstyr får unik ID
I brikkene er det to ting. Det ene er små antenner og det andre er en datamaskin på størrelse med et sandkorn, som har plass til å lagre litt informasjon. I dette sandkornet programmer vi inn en unik ID. Den unike ID'en knyttes til et unikt MTU, og slik identifiserer brikken MTU'et som den er festet på.
Antennen inne i brikken kommuniserer, gjennom radiofrekvenssignaler, med antenner og lesere som vi har montert i taket i bygningene.
Leserne får informasjon om hvilken brikke som beveger seg i nærheten av de (ID-nummeret som er programmert inn i sandkornet), og sender så informasjon om at akkurat den brikken har passert akkurat den tak-antennen. Tak-antennene har også egen unik ID.
Utstyr blir lokalisert
IT-systemet som mottar all informasjonen om brikker som flytter seg rundt i bygningene, kobler den unike ID'en til brikken sammen med den unike ID'en til stedet tak-antennen er lokalisert. Og vips, så vet vi hvor sportingsbrikken, og utstyret den er festet på, har beveget seg.
De unike ID'ene er definert i henhold til standarder for nummerering av gjenstander og lokasjoner (GS1), som innføres samtidig med teknologien. Dette arbeidet legger grunnlag for at sykehuset kan vokse og utvikle seg teknologisk i årene fremover.
Tingenes internett også på sykehuset
Gjennom denne piloten legger vi grunnlag for å samle inn data fra sykehuset på en helt ny måte, uten at noen manuelt må registrere data i et system. Dette kan frigjøre tid for ansatte.
Hvert rom og hver lokasjon har fått en elektronisk identitet. Alle ting og objekter vi ønsker å vite noe om får en unik ID og en sporingsbrikke.
Så har vi løsninger som kan analysere de innsamlede dataene i etterkant.
I fremtiden vil vi kunne utnytte disse dataene til for eksempel å kunne analysere utstyrsparken vår.
Hvilket utstyr blir brukt mest? Når brukes det mest? Er det noe utstyr vi har på sykehuset som ikke brukes i det hele tatt?
Analysene kan gi grunnlag for optimalisering av flyt, eller for beslutninger om investeringer.
Smarte ting og sensorikk
I fremtiden kan sporingsbrikker med mer avanserte egenskaper enn RFID-brikkene tas i bruk. Dette er brikker basert på BLE (Bluetooth Low Energy), og de kan eksempelvis gi oss data også på temperatur, fuktighet, hvor vidt tingen som spores er i bevegelse eller ikke, og om tingen er utsatt for trykk eller ikke.
Da er det altså ikke bare de fysiske bevegelsene til tingen vi kan følge med på og analysere, men også temperatur, trykk (sitter det noen i rullestolen?) og mye mer.
Mulighetene med denne teknologien er store. Vi piloterer nå grunnlaget for denne teknologien, slik at vi står rustet til å ta en større del av det i bruk i årene fremover. Det vil ta litt tid å teste ut og finpusse grunnmuren.
Når vi er ferdige med det, er det klart for at virksomhetsområdene kan starte prosjekter for å merke sine ting med sporingsbrikker. Det er mange virksomhetsområder som vil få nytte av infrastrukturen vi nå får på plass.