Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten. 

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. 

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Det blir satt opp en utredningsplan sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

 Oslo universitetssykehus har et felles sentralt henvisningsmottak. Sentralt henvisningsmottak tar imot alle henvisninger til Oslo universitetssykehus, enten henvisningen sendes elektronisk eller med vanlig post.

Henvisninger til Oslo universitetssykehus sendes til sentralt henvisningsmottak

Utredning

Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset, at du blir undersøkt av eller flere av disse: lege, psykolog, sosionom og pedagog. Du kan også bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks utredningsområder

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks «akser» eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte tilstander, og disse tilstandene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og dermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse seks aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - humør, følelser og adferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - for eksempel motoriske eller språklige vansker

Akse 3: Kognitiv fungering - tenking, forståelse, læring og oppmerksomhet

Akse 4: Somatiske tilstander - kroppslige plager

Akse 5: Sosiale forhold - vansker i familien og med andre sosiale relasjoner

Akse 6: Funksjonsnivå - generelt funksjonsnivå på ulike områder som hjemme, skole og med jevnaldrende

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og derfor gjennomføres det en bred utredning hos barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av noen måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger poliklinisk behandling, og hva denne skal bestå av. 

Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lages det en behandlingsplan for deg, sammen med deg, dine foresatte og de kommunale tjenestene. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

Psykososial behandling

Den psykososiale behandlingen inneholder ulike elementer. Behandlingsplanen din sier noe om hva som er mest relevant for deg.

  • Informasjon om diagnose til ungdommer, foreldre og skole
  • Veiledning til foreldre
  • Veiledning til skole
  • Familiesamtaler
  • Oppfølging av eventuelle psykososiale risikofaktorer i henhold til behandlingsplanen

Medikamentell behandling

I behandling av ADHD er det viktig å tilrettelegge godt i hjemmet og på skolen, men medisinering kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanligste behandlingen er såkalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.

Du som pasient og dine pårørende kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best for akkurat deg. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for organisering av utprøvingen.

Dersom du ønsker medikamentell behandling vil det gjennomføres en systematisk utprøving over noen uker med varierte doser og daglige notater/sjekklister om effekter og bivirkninger.

Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan spesialist og fastlege avtale at medisinkontrollene overføres til fastlegen.

Kosthold

Dietter skal bare følges når det er gode grunner for det. En diett eller kostholdsplan settes opp for deg dersom det er behov for det.

ADHD kan forekomme sammen med andre psykiske lidelser (komorbiditet). 

Oppfølging

Vi gjør en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring (psykoedukasjon) til deg som er pasient og de foresatte, og til barnehage, skole, PPT og eventuelt Barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver vi et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (pdf)

Kontaktinformasjon

Relaterte nyheter

Fant du det du lette etter?