Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Bekkenleddsmerter, langvarige - operasjon

Bekkenleddsmerter blir også kalt smerter i iliosakralleddet, og ble tidligere kalt bekkenløsning. Langvarige bekkenleddsmerter kan ramme både kvinner og menn. En operasjon kan være et alternativ når annen behandling ikke hjelper.

Vi kjenner ikke årsaken til langvarige bekkenleddsmerter. Antagelig kommer smertene fra selve leddet, de sterke ligamentene som holder leddene sammen, eller de store musklene som omslutter og jobber rundt bekkenleddene.

Bekkenleddsmerter oppstår oftest i forbindelse med skade av bekkenet eller svangerskap. Bekkenleddsmerter i forbindelse med svangerskap går som regel over etter fødselen.

Om smertene ikke går over må du kontakte helsepersonell med kompetanse på bekkenleddsmerter, som fastlege, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor.

Fysioterapeuter med kompetanse på bekkenleddsmerter

Om heller ikke dette hjelper og smertene varer i mer enn to år kan det være aktuelt å vurdere en operasjon. Før et slikt inngrep må smertene dine vurderes nøye av fastlege og sykehus.

Den kirurgiske behandlingsmetoden er å sette inn et implantat for å stive av det bakre bekkenleddet gjennom en liten åpning på siden av rompa. Dette kaller vi mini-invasiv kirurgi.

Inngrepet kan hjelpe mange med langvarige bekkenleddsmerter, men ikke alle. Selv de som får en forbedret funksjon etter operasjonen kan man ikke forvente den samme funksjonen de hadde før smertene inntraff. Som ved alle kirurgiske inngrep er også denne operasjonen forbundet med en viss risiko.

Henvisning og vurdering

Behandling med operasjon har vist lovende resultater som reduserte smerter og bedre funksjon hos pasientene. Fordi behandlingen er såpass ny vet vi ennå for lite om langtidsresultatene. Behandlingen blir derfor ennå ansett som eksperimentell, og skjer kun på Oslo universitetssykehus.

Kirurgisk behandling mot langvarig bekkenleddsmerte utføres per i dag ikke på pasienter over 70 år. Det er fordi vi vet for lite om risikoen for komplikasjoner øker med alderen, og om risikoen øker med dårligere beinkvalitet hos eldre.

Din fastleges vurdering

De fleste med langvarige bekkenleddsmerter har vondt for å sitte, stå, og gå over lengre tid. Før du kommer til vurdering på Oslo universitetssykehus bør fastlegen din og lokalt helsevesen vurdere smertene dine grundig. Vi ønsker at fastlegen vurderer symptomene dine opp mot andre årsaker og sykdommer. Eksempler er

  • underliggende reumatologisk sykdom som kan gi deg smerter,
  • annen sykdom i korsryggen som skiveprolaps, nerveaffeksjon, tranghet for nervene inne i ryggmargen (spinal stenose),
  • sjeldne tilstander som lavgradig infeksjon, eller kreft.

Hvis du peker der du har vondt, kan fastlegen begynne vurderingen med det som kalles en «Fortin Finger Test». Det er nødvendig med kliniske undersøkelser og flere tester for å avklare om smertene dine kommer fra bekkenleddene.

Testene er positive hvis den smerten du kjenner kan framprovoseres under testene. Hvis minst tre av følgende fem bekkenleddtester er positive har vi god grunn til å tro du har bekkenleddsmerter:

  • Thigh thrust test (P4-test)
  • Active Straight leg Raise test (ASLR)
  • Kompresjon/distraksjons test
  • FABER /Patricks test (Fleksjon, abduksjon, utadrotasjon i hofte)
  • Gaenslens test

I tillegg må fastlegen din vurdere videre utredninger med blodprøver og MR, helst av korsryggen og bekkenet. Dersom du røyker ønsker vi at du forsøker å slutte i samråd med din fastlege dersom du skal vurderes til kirurgisk behandling.

Dersom dere ikke klarer å finne andre årsaker til smertene dine, bør fastlegen din henvise deg til lokal ortoped eventuelt fysikalsk medisiner da dette er en sammensatt tilstand med potensiell andre underliggende årsaker.  Dersom det fortsatt mistenkes bekkenleddssmerte etter slik nøye utredning kan du henvises til Rikshospitalet for flere vurderinger og utredning på Oslo universitetssykehus. Det er først på sykehuset vi avgjør om du kan være kandidat for en operasjon.

Ønsket utredning av lokal spesialisthelsetjeneste før viderehenvisning til Rikshospitalet.

Dersom du som ortoped eller annen spesialist vurderer pasient med mistenkt bekkenleddsmerter på ditt lokalsykehus ønsker vi at man vurderer følgende før viderehenvisning inn til RH:

  1. Utelukke andre mulige underliggende diagnoser:
    a, Teste pasienten for underliggende revmatologisk sykdom, med evt MR Bekken og henvisning til Revmatolog dersom mistanken er tilstede. 
    b. Fersk/oppdatert MR LS for å utelukke annen lumbal rygglidelse som kan gi refererte smerter til iliosakralleddet.
    i.    Spinal stenose
    ii.   Lumbal prolaps
    iii.   Nerverotsaffeksjon i recess, foraminelt, eller av prolaps.
    iv.   Degenerasjon av skiver (MODIC-forandringer)
    v.    Pasienten skal være nøye utredet for dette og evt behandlet for det før man vurderer bekkenleddet som kilde. 
    c.   Eskludere evt hofteleddsartrose dersom symptomer på dette. 
    d.   Vurdere behov for vurdering hos gynekolog ved symptomer på gynekologisk problemstilling. 
  2. Dersom pasienten ikke har forsøkt tilpasset fysioterapi for sine bekkenleddsmerter anbefales å følge denne link og se om de kan få hjelp av lokal fysioterapeut før henvisning inn til oss:
    a.    Bekkenleddsmerter Arkiver - Finn Fysioterapeut
  3. Dersom lokal fysioterapeut med kompetanse har vært forsøkt anbefaler vi opphold på tverrfaglig rehabiliteringssenter dersom man ser det fornuftig. 
  4. Dersom sykehuset/avdelingen har mulighet for at man gjennomfører en CT-veiledet eller gjennomlysnings-veiledet injeksjon med lokalbedøvelse og evt tillegg av steroider inn i aktuelle iliosakralledd kan dette gjerne være forsøkt med dokumentasjon på effekt før henvisning inn til Rikshospitalet.
  5. Ved henvisning til Rikshospitalet ønsker vi at informasjon om hvilken utredning, billedundersøkelser, forsøk på behandling og evt andre inngrep som er gjennomført er inkludert og overført. 

Send henvisninger til Oslo universitetssykehus til henvisningsmottaket

Før

Poliklinisk vurdering på Oslo universitetssykehus

Ved poliklinisk vurdering hos oss gjennomgår vi din sykehistorie, spør om hva slags behandling du tidligere har forsøkt og undersøker deg nøye. Billeddiagnostikk av korsryggen og/eller bekkenet ditt er viktig for å kartlegge godt:

MR-undersøkelse

Diagnostisk injeksjon ved dagkirurgisk enhet Rikshospitalet

Alle pasienter som er kandidater for kirurgisk operasjon får en diagnostisk injeksjon, en sprøyte med litt lokalbedøvelse, i bekkenleddene. Dette skjer som regel mellom vår kliniske vurdering av deg og tidspunktet for når du kan bli operert.

Selve injeksjonen foregår på operasjonsstuen der vi setter en nål inn i bekkenleddet ditt ved hjelp av røntgen. Så setter vi litt lokalbedøvelse inn i leddet ditt for å se om dette lindrer smertene. Du er våken mens dette pågår og oppholdet i forbindelse med injeksjonen foregår på dagkirurgisk enhet og tar mesteparten av dagen pga forberedelser og samtaler ifm injeksjonen.

Denne injeksjonen gjøres for å, med størst mulig sikkerhet, kunne si at smertene dine stammer fra bekkenleddet. Hensikten med injeksjonen er å stille diagnosen, og hjelper oss med å beslutte hvilken behandling du er kandidat for. Det betyr at denne lokalbedøvelsen ikke er ment å redusere smertene dine på lang sikt. Vi setter altså ikke injeksjoner med behandlende evne(kortison) ved Rikshospitalet. 

Når du skal til diagnostisk injeksjon vil du få en egen innkalling der du bes om å møte opp på dagkirurgisk enhet ved Rikshospitalet. Dette er dagbehandling og du skal ikke overnatte på sykehuset. Derfor trenger du ikke pakke med deg en bag, men det kan være lurt å ha noen som kan kjøre deg til og fra sykehuset den dagen.  

Dersom du er kandidat for operativ behandling av bekkenleddsmertene dine:

Forberedelser når du drar hjemmefra

Hvis testene våre viser at du skal opereres og du er blitt innkalt til operasjon kan det være lurt å pakke med seg behagelig tøy og sko som er enkle å ta av og på. Ta også med egne krykker. Vær også forberedt på en del venting, så pakk med deg lesestoff eller lignende.

Operasjonen må skje på tom mage. Du faster fra kl. 00.00 (midnatt) på operasjonsdagen. Dette får du også et eget skriv om, i innkallingen din:

Faste

​Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

  • Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
  • Klare væsker, drops og tyggegummi, snus og røyk: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det.

Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Hvis dette gjelder deg, vil du få beskjed.

Forberedelser for operasjon på sykehuset

Når du kommer på sykehuset blir du møtt av sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege. Du må fylle ut et spørreskjema den dagen du kommer. Dagen består av en del venting, så det er lurt å ha med noe å lese på eller aktivisere deg med. Gi beskjed til oss på sykehuset hvis du har problemer med å sitte slik at vi eventuelt kan hjelpe deg med en seng.

Som en del av forberedelsene måler vi blodtrykket ditt, og veier deg. Du skal dusje kvelden før operasjonen. Etter siste dusj får du på kompresjonsstrømper på beina ("flystrømper"). Du må også ta blodprøve og noen ganger foreta andre undersøkelser som for eksempel røntgen CT av bekkenleddet ditt:

CT-undersøkelse



Under

Operasjonen foregår i full narkose. Vi lager et lite snitt på siden av setet (rompa) eller hoften. Så stiver vi av bekkenleddet ditt, og vi bruker implantater til dette. Selve operasjonen tar cirka 60 minutter.

Du vil få lokalbedøvelse som vi setter inn mot ryggmargen som en del av smertelindringen. Denne bedøvelsen kalles morfin spinal. Dette kan gjøre at du ikke klarer å tisse for en kort stund.

Mens du sover og er lagt i narkose kan du derfor få lagt inn et kateter i blæra. Dette er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæra og som gjør det mulig å følge med på produksjonen av urin. Kateteret fjernes av en sykepleier ett til to døgn etter operasjonen, når du kan tisse som normalt igjen.

Etter

Operasjonssåret

Såret er sydd med tråd og skal behandles tørt. Du må bestille time hos fastlegen for fjerning av stingene dine to til tre uker etter operasjonsdagen. Du skal bruke kompresjonsstrømper, som settes på før operasjonen. Strømpene skal du ha på til du reiser hjem, også på flyreisen hvis du må reise med fly for å komme hjem.

Oppfølging av fysioterapeut på sykehuset

En fysioterapeut besøker deg på sengeposten dagen etter at du er operert for å veilede deg i avlastning og bruk av krykker. Du skal avlaste det benet på den siden du er operert i åtte uker. Du får maksimalt belaste benet ditt med 15 kilo. En pekepinn på hva som er 15 kilo kan være at du skal stå på et knekkebrød uten å knuse det med foten.

Du må bruke krykker når du forflytter deg. Etter åtte uker kan du begynne med diagonal-gange med krykker. Deretter kan du gradvis øke belastningen. Har du behov kan du fortsette å bruke krykker, spesielt ved forflytning utendørs over lengre distanser også etter 12 uker. Fysioterapeuten vil ha en gjennomgang av et øvelsesark med deg. Her får du øvelser for å opprettholde bevegeligheten og muskelkontrollen din.

Smerter

Du vil få smertelindrende medisiner etter behov på sykehuset og evt resepter på smertestillende medisiner dersom du trenger det når du reiser hjem. 

Du reiser som oftest hjem en til tre dager etter operasjonen avhengig av hvor lang reisevei du har.

Aktivitetsnivå hjemme

Uke 0-8: Del-belaste med maksimalt 15 kilo på opererte bein

Du skal bare så vidt berøre gulvet, og del-belaste beinet med maksimalt 15 kilo med krykker på det opererte benet, i åtte uker etter operasjonen.

Du kan ha foten nedi når du står og pusser tennene eller heller opp en kopp kaffe, men ikke over lengre perioder enn dette. Du får som nevnt denne opplæringen i hvordan du bruker krykkene dine av fysioterapeutene på sykehuset.

Vi anbefaler at du så tidlig som mulig etter operasjonen starter bevegelser og tøyninger av nakke, rygg, bekken, armer og ben. Dette hjelper på å avlaste stiv muskulatur i rygg og bekken. Du skal unngå å tøye i ytterpunkter over bekkenet.

Uke 8-12: Gradvis mer belastning

Etter åtte uker kan du begynne gradvis å belaste mer på det opererte benet. Vi anbefaler at du bruker i hvert fall to uker på å kaste krykkene. Det vil si at du skal kunne belaste fullt på det opererte benet og at dette skal være så godt som smertefritt før du kaster krykkene.

Du kan nå oppsøke fysioterapeut i kommunen din for å komme i gang med bevegelsestrening med fokus på normalisering av ganglag og skrittlengde. Finn en fysioterapeut med kompetanse på bekkenleddsmerter om det finnes nær der du bor.

Dersom du fortsatt bruker krykker på grunn av smerter bør du konsentrere deg om å gå diagonalgang med krykker.

Uke 12 og utover

Du kan nå begynne å ta opp igjen ditt normale aktivitetsnivå slik det var før operasjonen. Husk at det er viktig med nok ro og hvile, balansert med aktivitet. Restitusjon er viktig.

Støvsuging, gulv-vask og lignende er ofte smerteprovoserende så her kan det være lurt å be om hjelp.

Ha fokus på å normalisere ganglaget ditt, unngå halting og gå smertefritt før du øker på med trening. Ta heller flere korte turer enn én lang. Pass på å få nok hvile i mellom. Hvile er like viktig som aktivitet for å kontrollere smerter og få fremgang.

Får du økte smerter kan du godt bruke krykker til å del-belaste til smertegrensen i noen uker, før du prøver å øke aktivitetsnivået igjen.

Om å kjøre bil

Du kan ikke kjøre bil hvis du går på smertestillende med trekant-merke. Du kan ikke kjøre bil på minst 12 uker hvis du er operert på høyre eller begge sider av bekkenet. Hvis du bare er operert på venstre side kan du kjøre bil med automatgir. Da kan du både gasse og bremse med høyre fot.

Hvordan går det - prognose

De fleste pasienter opplever en bedret funksjon og reduksjon i smertenivået sitt. Vi ser allikevel at det tar tid før du oppnår smertereduksjon. De fleste merker bedring først etter seks til 12 måneder. Det er viktig å huske at denne operasjonen ikke er en "quick-fix". Dette er et inngrep som skal gi deg bedre forutsetning for å kunne bygge opp igjen muskulatur og ligamenter som har vært vonde og feilbelastet i lang tid.

Dette tar tid.

Oslo universitetssykehus følger alle våre opererte pasienter i et lokalt kvalitetsregister med anonymiserte data. Her har vi sett at de aller fleste opplever betydelig bedring av smertene sine og opplever at funksjonen blir bedre. I gjennomsnitt ser vi at opplevd smerte faller til rundt tre eller fire på smerteskalaen. Utgangspunktet er smerteskalaen som går fra 0 - 10, der 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelig smerte. De fleste av pasientene våre rapporterer at den største forskjellen før og etter operasjonen er at smerten er forutsigbar. De sier også at smerten ikke blir verre etter aktivitet. I tillegg er det mange som opplever en betydelig bedring av sitt funksjonsnivå.

Oppfølging

De første 12 ukene bør du ha fokus på normalisering av gange og daglige bevegelser som del av egentreningsøvelser. For noen er det tøyningsøvelser som virker, for andre er det bedre med gradvis styrkende øvelser. Hvis du har erfaring med at dette har hjulpet fra tidligere behandling kan du gjøre de samme øvelsene.

Du kan kontakte fysioterapeut eller manuellterapeut med kompetanse på bekkenleddsmerter for videre oppfølgning, men du skal unngå styrketrening før din første kontroll.

Vi understreker at dette er generelle retningslinjer. Hver enkelt pasient må vurderes individuelt. Det er derfor mulig at opplegget for deg kan avvike noe fra det vi har skrevet her.

Kontroll

Du kommer til kontroll hos lege hos oss på Oslo universitetssykehus cirka 6 tli 9 måneder etter operasjonen. Her får du mulighet til å ta opp spørsmål om mer enn vi skisserer her.

Du vil få en telefonsamtale fra en sykepleier på avdelingen etter ca 2-3 uker for å høre hvordan det går med deg. 

Fysioterapeuten ringer deg etter 3 måneder for en kontroll. 

Vær oppmerksom

All kirurgisk behandling innebærer fare for komplikasjoner. Selv om noen komplikasjoner er sjeldne for dette mini-invasive inngrepet er likevel viktig å være oppmerksom på følgende:

  • Blødning fra muskulaturen vi går igjennom i rumpa, når vi opererer. Dette er sjelden alvorlig og leder stort sett til en blodutredelse som går tilbake i løpet av noen uker.
  • Infeksjon: Du får forebyggende antibiotika under operasjonen (en dose). Vi har hittil ikke sett infeksjoner i etterkant av dette inngrepet.
  • Nerveskade: Det ligger mange nerver i området der operasjonen foregår og det kan være fare for at implantatet kan skade nerver når vi setter det inn. Dette kan i så fall lede til økte utstrålende smerter, enten nedover beinet eller i rumpen, og i verste fall bortfall av funksjon i foten. Dette er en veldig sjelden komplikasjon.
  • Peroperativ fraktur: Hos noen pasienter har vi sett at det oppstår et brudd rundt implantatene vi setter inn. Dette medfører lenger tid med avlastning på krykker etter operasjonen (minimum tre til fem måneder), men bruddet heles som regel fint.
  • Løsning av implantatene: Vi har sett at implantatene vi setter inn for å stive av bekkenledd har løsnet hos noen pasienter. Dette viser seg som regel ved at du får økte smerter etter en periode med bedring av smertene. I verste fall kan det bli nødvendig med en reoperasjon for å fiksere bekkenleddet på nytt. Det er derfor viktig å holde seg til de åtte ukene med krykker slik at implantatene får gro godt fast.
Sist faglig oppdatert 06.05.2026

Kontakt

Rikshospitalet Ortopedisk avdeling Rikshospitalet

Kontakt Ortopedisk avdeling Rikshospitalet

Oppmøtested

Sognsvannsveien 20

  • Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
  • Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
  • Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
  • Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
  • Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
  • Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
  • Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Følg skilting til venteområde i D7.
  • Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Oversiktsbilde av RIkshospitalet i snø

Rikshospitalet

Sognsvannsveien 20

0372 Oslo

Finn frem

Transport

​Kart over Rikshospitalet

​Internbussen frakter deg raskt og trygt mellom Rikshospitalet og Radiumhospitalet på dagtid hverdager.

Se tidtabellen her​

Kollektivtrafikk til Rikshospitalet

Kollektivtrafikken til Rikshospitalet blir noe påvirket av arbeidene med nytt sykehusbygg. Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet er nå stengt, og det er for tiden buss for trikk fra John Colletts plass. For nærmere informasjon, se Trikkeholdeplassen ved Rikshospitalet stenges.

For oppdaterte ruteinformasjon for buss, trikk og t-bane, se ruter.no eller ring 177.

 

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

Nytt adkomsttorg åpnet Rikshospitalet 1. oktober 2025. Følg skilting og se kartet over.  

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Hvordan betale for parkering

Se denne siden for priser, koder og mer informasjon.

Har du vært til behandling, kan du søke om å få pengestøtte til reisen. Trenger du tilrettelagt transport for å komme til behandling, kan du ha rett til å få en organisert reise.

Les mer om hvordan du søker om å få betalt pasientreise og vilkår for å få dette innvilget

Praktisk informasjon

Sykehusapoteket på Rikshospitaler er sentralt plassert i vestibylen.
 
Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag til søndag: stengt
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Dette er noen av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet:

  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Pasientbibliotekene på Rikshospitalet og Ullevål sykehus er åpne for alle pasienter, pårørende og ansatte. De har en oppdatert og rikholdig samling av helsefaglig litteratur og skjønnlitteratur for barn og voksne. Bibliotekene fungerer også som oppholdssted, med behagelige møbler og omgivelser som tar fokus vekk fra sykehuskorridorene.

Det arrangeres høytlesningsgrupper hver onsdag klokka 13.30 på Ullevål og hver torsdag klokka 12.30 på Rikshospitalet.

Du finner biblioteket på Ullevål sykehus i bygg 10 (Ullevål hotell), og på Rikshospitalet ved hovedinngangen i bygg B.

Åpningstider

  • Mandag til fredag: 10.00–15.00
  • Lørdag og søndag: Stengt

Begge bibliotekene er selvbetjente utenom åpningstiden, og pasienter, pårørende og ansatte kan selv låne bøker på utlånsautomatene.

Alle ansatte i OUS har tilgang til biblioteket på Ullevål med sitt ansattkort, og biblioteket kan kun benyttes av pasienter og pårørende i følge av ansatte utenom åpningstiden.

Kontakt​

Telefon: 23 01 51 40

Telefontiden er fra 08.30 til 16.00.

E-post: pasientbibliotekene@ous-hf.no

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

​Dagligvarebutikk nær Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
 
Foreldreovernattingshuset er et frittstående modulbygg som ligger i nordenden av RIkshospitalet, nedenfor Bygg 14 på Gaustad sykehus. 

Frisørsaleongen på Rikshospitalet er for tiden stengt på grunn av byggearbeider. 

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. 

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:

Bestille, endre eller kansellere opphold

Du bestiller, endrer og kansellerer via sykehusavdelingen du er på eller med hotellet du skal bo på. 

Du kan også bestille direkte via Medirest som drifter hotellene på vegne av sykehuset:

Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Resepsjonen på hotellet sørger for at du blir transportert til og fra Rikshospitalet. 

​Hvem kan bo på pasienthotellene?

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en datamaskin med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Foto, filming, lydopptak og sosiale medier

Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus. Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Les mer om reglene for bilder, film og lydopptak ved OUS.

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus.

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.