Bekkenleddsmerter, langvarige - operasjon
Bekkenleddsmerter blir også kalt smerter i iliosakralleddet, og ble tidligere kalt bekkenløsning. Langvarige bekkenleddsmerter kan ramme både kvinner og menn. En operasjon kan være et alternativ når annen behandling ikke hjelper.
Vi kjenner ikke årsaken til langvarige bekkenleddsmerter. Antagelig kommer smertene fra selve leddet, de sterke ligamentene som holder leddene sammen, eller de store musklene som omslutter og jobber rundt bekkenleddene.
Bekkenleddsmerter oppstår oftest i forbindelse med skade av bekkenet eller svangerskap. Bekkenleddsmerter i forbindelse med svangerskap går som regel over etter fødselen.
Om smertene ikke går over må du kontakte helsepersonell med kompetanse på bekkenleddsmerter, som fastlege, fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor. Om heller ikke dette hjelper og smertene varer i mer enn to år kan det være aktuelt å vurdere en operasjon. Før et slikt inngrep må smertene dine vurderes nøye av fastlege og sykehus.
Den kirurgiske behandlingsmetoden er å sette inn et implantat for å stive av det bakre bekkenleddet gjennom en liten åpning på siden av rompa. Dette kaller vi mini-invasiv kirurgi.
Inngrepet kan hjelpe mange med langvarige bekkenleddsmerter, men ikke alle. Selv de som får en forbedret funksjon etter operasjonen kan ikke forvente den samme funksjonen de hadde før smertene inntraff. Som ved alle kirurgiske inngrep er også denne operasjonen forbundet med en viss risiko.
Henvisning og vurdering
Behandling med operasjon har vist lovende resultater som reduserte smerter og bedre funksjon hos pasientene. Fordi behandlingen er såpass ny vet vi ennå for lite om langtidsresultatene. Behandlingen blir derfor ennå ansett som eksperimentell, og skjer kun på Oslo universitetssykehus.
Kirurgisk behandling mot langvarig bekkenleddsmerte utføres per i dag ikke på pasienter over 70 år. Det er fordi vi vet for lite om risikoen for komplikasjoner øker med alderen, og om risikoen øker med dårligere beinkvalitet hos eldre.
Din fastleges vurdering
De fleste med langvarige bekkenleddsmerter har vondt for å sitte, stå, og gå over lengre tid. Før du kommer til vurdering på Oslo universitetssykehus bør fastlegen din og lokalt helsevesen vurdere smertene dine grundig. Vi ønsker at fastlegen vurderer symptomene dine opp mot andre årsaker og sykdommer. Eksempler er
- underliggende reumatologisk sykdom som kan gi deg smerter,
- annen sykdom i korsryggen som skiveprolaps, nerveaffeksjon, tranghet for nervene inne i ryggmargen (spinal stenose),
- sjeldne tilstander som lavgradig infeksjon, eller kreft.
Hvis du peker der du har vondt, kan fastlegen begynne vurderingen med det som kalles en «Fortin Finger Test». Det er nødvendig med kliniske undersøkelser og flere tester for å avklare om smertene dine kommer fra bekkenleddene.
Testene er positive hvis den smerten du kjenner kan framprovoseres under testene. Hvis minst tre av følgende fem bekkenleddtester er positive har vi god grunn til å tro du har bekkenleddsmerter:
- Thigh thrust test (P4-test)
- Active Straight leg Raise test (ASLR)
- Kompresjon/distraksjons test
- FABER /Patricks test (Fleksjon, abduksjon, utadrotasjon i hofte)
- Gaenslens test
I tillegg må fastlegen din vurdere videre utredninger med blodprøver og MR, helst av korsryggen og bekkenet. Dersom dere ikke klarer å finne andre årsaker til smertene dine, kan fastlegen din henvise deg til flere vurderinger og utredning på Oslo universitetssykehus. Det er først på sykehuset vi avgjør om du kan være kandidat for en operasjon.
Før
Poliklinisk vurdering på Oslo universitetssykehus
Ved poliklinisk vurdering hos oss gjennomgår vi din sykehistorie, spør om hva slags behandling du tidligere har forsøkt og undersøker deg nøye. Billeddiagnostikk av korsryggen og/eller bekkenet ditt er viktig for å kartlegge godt:
Alle pasienter som er kandidater for kirurgisk operasjon får en diagnostisk injeksjon, en sprøyte med litt lokalbedøvelse, i bekkenleddene. Dette skjer som regel mellom vår kliniske vurdering av deg og tidspunktet for når du kan bli operert.
Selve injeksjonen foregår på operasjonsstuen der vi setter en nål inn i bekkenleddet ditt ved hjelp av røntgen. Så setter vi litt lokalbedøvelse inn i leddet ditt for å se om dette lindrer smertene. Du er våken mens dette pågår og oppholdet i forbindelse med injeksjonen tar cirka to-tre timer.
Denne injeksjonen gjøres for å, med størst mulig sikkerhet, kunne si at smertene dine stammer fra bekkenleddet. Hensikten med injeksjonen er å stille diagnosen, og dermed om du er kandidat til å bli operert. Det betyr at denne lokalbedøvelsen ikke er ment å redusere smertene dine på lang sikt.
Forberedelser når du drar hjemmefra
Hvis testene våre viser at du skal opereres og du er blitt innkalt til operasjon kan det være lurt å pakke med seg behagelig tøy og sko som er enkle å ta av og på. Ta også med egne krykker. Vær også forberedt på en del venting, så pakk med deg lesestoff eller lignende.
Operasjonen må skje på tom mage. Du faster fra kl. 00.00 (midnatt) på operasjonsdagen. Dette får du også et eget skriv om, i innkallingen din:
Faste
Før operasjonen må du faste. Det betyr at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi/drops, snuse eller røyke. Magesekken må være tom for at ikke mat eller væske skal komme over i lungene under narkosen. Det er viktig at du følger instruksjonene om hvordan du skal komme godt forberedt til sykehuset. Dersom du ikke følger regler om faste og røyking, kan du risikere at vi må utsette operasjonen.
Du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før operasjonen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før planlagt operasjon. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før operasjonen. Inntil 1 time før operasjonen kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Ved spesielle inngrep kan det være andre rutiner som gjelder. Dette blir du orientert om på sykehuset før operasjonen.
Forberedelser for operasjon på sykehuset
Når du kommer på sykehuset blir du møtt av sykepleier, fysioterapeut, lege og anestesilege. Du må fylle ut et spørreskjema den dagen du kommer. Dagen består av en del venting, så det er lurt å ha med noe å lese på eller aktivisere deg med. Gi beskjed til oss på sykehuset hvis du har problemer med å sitte slik at vi eventuelt kan hjelpe deg med en seng.
Som en del av forberedelsene måler vi blodtrykket ditt, og veier deg. Du skal dusje kvelden før operasjonen. Etter siste dusj får du på kompresjonsstrømper på beina ("flystrømper"). Du må også ta blodprøve og noen ganger foreta andre undersøkelser som for eksempel røntgen CT av bekkenleddet ditt:
Under
Operasjonen foregår i full narkose. Vi lager et lite snitt på siden av setet (rompa) eller hoften. Så stiver vi av bekkenleddet ditt, og vi bruker implantater til dette. Selve operasjonen tar cirka 45 minutter.
Du vil få lokalbedøvelse som vi setter inn mot ryggmargen som en del av smertelindringen. Denne bedøvelsen kalles morfin spinal. Dette kan gjøre at du ikke klarer å tisse for en kort stund.
Mens du sover og er lagt i narkose kan du derfor få lagt inn et kateter i blæra. Dette er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæra og som gjør det mulig å følge med på produksjonen av urin. Kateteret fjernes av en sykepleier ett til to døgn etter operasjonen, når du kan tisse som normalt igjen.
Etter
Operasjonssåret
Såret er sydd med tråd og skal behandles tørt. Du må bestille time hos fastlegen for fjerning av stingene dine to til tre uker etter operasjonsdagen. Du skal bruke kompresjonsstrømper, som settes på før operasjonen. Strømpene skal du ha på til du reiser hjem, også på flyreisen hvis du må reise med fly for å komme hjem.
Oppfølging av fysioterapeut på sykehuset
En fysioterapeut besøker deg på sengeposten dagen etter at du er operert for å veilede deg i avlastning og bruk av krykker. Du skal avlaste det benet på den siden du er operert i åtte uker. Du får maksimalt belaste benet ditt med 15 kilo. En pekepinn på hva som er 15 kilo kan være at du skal stå på et knekkebrød uten å knuse det med foten.
Du må bruke krykker når du forflytter deg. Etter åtte uker kan du begynne med diagonal-gange med krykker. Deretter kan du gradvis øke belastningen. Har du behov kan du fortsette å bruke krykker, spesielt ved forflytning utendørs over lengre distanser også etter 12 uker. Fysioterapeuten vil ha en gjennomgang av et øvelsesark med deg. Her får du øvelser for å opprettholde bevegeligheten og muskelkontrollen din.
Smerter
Du vil få smertelindrende medisiner etter behov på sykehuset. I tillegg får du med deg en sprøyte mot blodpropp som skal settes rett under huden (subkutant) i 10 dager etter operasjonen. Du får opplæring i å sette sprøyta av en sykepleier på sykehuset før du drar hjem.
Du reiser som oftest hjem en til to dager etter operasjonen.
Aktivitetsnivå hjemme
Uke 0-8: Del-belaste med maksimalt 15 kilo på opererte bein
Du skal bare så vidt berøre gulvet, og del-belaste beinet med maksimalt 15 kilo med krykker på det opererte benet, i åtte uker etter operasjonen.
Du kan ha foten nedi når du står og pusser tennene eller heller opp en kopp kaffe, men ikke over lengre perioder enn dette. Du får som nevnt denne opplæringen i hvordan du bruker krykkene dine av fysioterapeutene på sykehuset.
Vi anbefaler at du så tidlig som mulig etter operasjonen starter bevegelser og tøyninger av nakke, rygg, bekken, armer og ben. Dette hjelper på å avlaste stiv muskulatur i rygg og bekken. Du skal unngå å tøye i ytterpunkter over bekkenet.
Uke 8-12: Gradvis mer belastning
Etter åtte uker kan du begynne gradvis å belaste mer på det opererte benet. Vi anbefaler at du bruker i hvert fall to uker på å kaste krykkene. Det vil si at du skal kunne belaste fullt på det opererte benet og at dette skal være så godt som smertefritt før du kaster krykkene.
Du kan nå oppsøke fysioterapeut i kommunen din for å komme i gang med bevegelsestrening med fokus på normalisering av ganglag og skrittlengde. Finn en fysioterapeut med kompetanse på bekkenleddsmerter om det finnes nær der du bor.
Dersom du fortsatt bruker krykker på grunn av smerter bør du konsentrere deg om å gå diagonalgang med krykker.
Uke 12 og utover
Du kan nå begynne å ta opp igjen ditt normale aktivitetsnivå slik det var før operasjonen. Husk at det er viktig med nok ro og hvile, balansert med aktivitet. Restitusjon er viktig.
Støvsuging, gulv-vask og lignende er ofte smerteprovoserende så her kan det være lurt å be om hjelp.
Ha fokus på å normalisere ganglaget ditt, unngå halting og gå smertefritt før du øker på med trening. Ta heller flere korte turer enn én lang. Pass på å få nok hvile i mellom.
Får du økte smerter kan du godt bruke krykker til å del-belaste til smertegrensen i noen uker, før du prøver å øke aktivitetsnivået igjen.
Om å kjøre bil
Du kan ikke kjøre bil hvis du går på smertestillende med trekant-merke. Du kan ikke kjøre bil på minst 12 uker hvis du er operert på høyre eller begge sider av bekkenet. Hvis du bare er operert på venstre side kan du kjøre bil med automatgir. Da kan du både gasse og bremse med høyre fot.
Hvordan går det - prognose
De fleste pasienter opplever en bedret funksjon og reduksjon i smertenivået sitt. Vi ser allikevel at det tar tid før du oppnår smertereduksjon. De fleste merker bedring først etter seks til 12 måneder. Det er viktig å huske at denne operasjonen ikke er en "quick-fix". Dette er et inngrep som skal gi deg bedre forutsetning for å kunne bygge opp igjen muskulatur og ligamenter som har vært vonde og feilbelastet i lang tid.
Dette tar tid.
Oslo universitetssykehus følger alle våre opererte pasienter i et lokalt kvalitetsregister med anonymiserte data. Her har vi sett at de aller fleste opplever betydelig bedring av smertene sine og opplever at funksjonen blir bedre. I gjennomsnitt ser vi at opplevd smerte faller til rundt tre eller fire. Utgangspunktet er smerteskalaen som går fra 0 - 10, der 0 er ingen smerte og 10 er verst tenkelig smerte. De fleste av pasientene våre rapporterer at den største forskjellen før og etter operasjonen er at smerten er forutsigbar. De sier også at smerten ikke blir verre etter aktivitet. I tillegg er det mange som opplever en betydelig bedring av sitt funksjonsnivå.
Skal jeg til kontroll?
Du kommer til kontroll hos lege hos oss på Oslo universitetssykehus cirka tre og ni måneder etter operasjonen. Her får du mulighet til å ta opp spørsmål om mer enn vi skisserer her.
Oppfølging
De første 12 ukene bør du ha fokus på normalisering av gange og daglige bevegelser som del av egentreningsøvelser. For noen er det tøyningsøvelser som virker, for andre er det bedre med gradvis styrkende øvelser. Hvis du har erfaring med at dette har hjulpet fra tidligere behandling kan du gjøre de samme øvelsene.
Du kan kontakte fysioterapeut eller manuellterapeut med kompetanse på bekkenleddsmerter for videre oppfølgning, men du skal unngå styrketrening før din første kontroll.
Vi understreker at dette er generelle retningslinjer. Hver enkelt pasient må vurderes individuelt. Det er derfor mulig at opplegget for deg kan avvike noe fra det vi har skrevet her.
Vær oppmerksom
All kirurgisk behandling innebærer fare for komplikasjoner. Selv om noen komplikasjoner er sjeldne for dette mini-invasive inngrepet er likevel viktig å være oppmerksom på følgende:
- Blødning fra muskulaturen vi går igjennom i rumpa, når vi opererer. Dette er sjelden alvorlig og leder stort sett til en blodutredelse som går tilbake i løpet av noen uker.
- Infeksjon: Du får forebyggende antibiotika under operasjonen (en dose). Vi har hittil ikke sett infeksjoner i etterkant av dette inngrepet.
- Nerveskade: Det ligger mange nerver i området der operasjonen foregår og det kan være fare for at implantatet kan skade nerver når vi setter det inn. Dette kan i så fall lede til økte utstrålende smerter, enten nedover beinet eller i rumpen, og i verste fall bortfall av funksjon i foten. Dette er en veldig sjelden komplikasjon.
- Peroperativ fraktur: Hos noen pasienter har vi sett at det oppstår et brudd rundt implantatene vi setter inn. Dette medfører lenger tid med avlastning på krykker etter operasjonen (minimum tre til fem måneder), men bruddet heles som regel fint.
- Løsning av implantatene: Vi har sett at implantatene vi setter inn for å stive av bekkenledd har løsnet hos noen pasienter. Dette viser seg som regel ved at du får økte smerter etter en periode med bedring av smertene. I verste fall kan det bli nødvendig med en reoperasjon for å fiksere bekkenleddet på nytt. Det er derfor viktig å holde seg til de åtte ukene med krykker slik at implantatene får gro godt fast.
- Blodpropp: På grunn av økt fare for blodpropp i etterkant av kirurgi og fordi benet ditt blir stivet av med avlastning får du sprøyter med blodfortynnende i 10 dager etter operasjonen.
Kontakt
Rikshospitalet
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet
Oppmøtested
Sognsvannsveien 20
- Operasjon 2 ORO: Oppgang D3, 4. etasje.
- Poliklinikk: Glassgaten inngang D3b, 1. etasje.
- Dagkirurgi: Inngang D5, 2. etasje.
- Dagenhet for barn: Inngang D3b, 1. etasje.
- Sengepost: Inngang C5, 3. etasje.
- Barnepost: Inngang C6, 3. etasje.
- Ergo- og fysioterapi: D7, 3. etasje. Oppgang D4. Følg skilting til D7, 3. etasje.
- Barneergoterapi: E2, 2. etasje. Følg skilting til Barneergoterapi.
Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo