HELSENORGE
Velg språk
Ortopedisk avdeling Rikshospitalet

Benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og voksne

Det finnes ulike behandlinger for benlengdeforskjell og aksefeil hos barn og voksne.

Innledning

Mange barn og voksne har ulik lengde på bena. Små benlengdeforskjeller har som regel ukjent årsak. Moderate og store benlengdeforskjeller kan skyldes medfødt diagnose, skade, infeksjon eller andre tilstander som for eksempel etter hoftesykdom hos barn.

Aksefeil vil si at aksen gjennom hofte, lår, kne, legg og fot ikke er rett. Barnet kan være hjulbeint, kalvbeint, gå med inntåing eller uttåing. Barn i vekst har en naturlig utvikling av denne aksen og det er sjelden behov for behandling. Både barn og voksne må ha henvisning fra legen sin for å få en undersøkelse av benlengdeforskjell eller aksefeil. Voksne undersøkes av ortoped ved sitt sykehus.

Alle barn og unge som henvises kommer til poliklinisk vurdering hos en barneortoped. Barneortopeden vil snakke med deg og dine foresatte, se på eventuelt røntgenbilder hvis du har tatt det, og gjennomføre en undersøkelse. Ortopeden vil gi deg relevant informasjon. Sammen med deg og dine foresatte vil vi legge en plan for videre oppfølging, dersom det er behov for det.

I praksis vil vi sjelden korrigere benlengdeforskjell på under en cm, med mindre du har ryggplager uten annen årsak. Større benlengdeforskjeller over to cm hos voksne med plager, og benlengdeforskjeller over en cm som øker hos et barn i vekst bør henvises av fastlege til ortopedisk vurdering.

Henvisning og vurdering

Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger behandling og eventuelt hvilken behandling som kan være den riktige for deg.

Målet med behandlingen er at bena dine skal være rette og like lange når du er ferdig utvokst (gjelder barn), eller ferdig behandlet. Det endelige målet er at du opprettholder eller får den fysiske funksjonen du skal ha. Det vanligste er at fastlegen henviser til det nærmeste sykehuset som har en seksjon for barneortopedi og/eller rekonstruktiv kirurgi.

For en liten gruppe pasienter som har medfødte deformiteter i bena er det aktuelt å henvise til Nasjonal behandlingstjeneste for medfødte deformiteter i underekstremitetene hos barn. Den nasjonale behandlingstjenesten er på Oslo universitetssykehus og håndterer henvisninger og forespørsler om behandling fra hele landet.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hvis du i forkant av undersøkelsen eller behandlingen må forberede deg, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet du får fra sykehuset. CT og MR av skjelettet tas kun i veldig sjeldne tilfeller som del av utredningen.

Behandling

Det finnes flere mulige behandlinger, avhengig av situasjonen din, tilstanden din og alderen din. Alle typer behandlinger som regnes opp her, er ikke mulig for alle. Det er i utrednings-fasen det legges en plan for å finne ut hva som er aktuelt for deg.

Les mer om Vekststopp ved benlengdeforskjell (epifysiodese)

Vekststopp ved benlengdeforskjell (epifysiodese)

Epifysiodese er en kirurgisk teknikk som brukes hos barn for å stoppe veksten i en knokkel for å utligne en benlengdeforskjell. Tidspunktet for prosedyren er avhengig av kjønn, alder, årsaken til ulik benlengde, hvor stor benlegdeforskjellen er og kommer til å bli ved vekstslutt.

I hver ende av lårbena og leggbena dine sitter det vekstskiver som sørger for at bena dine vokser. Noen ganger kan bena vokse ujevnt og man får en benlengdeforskjell.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å utligne en benlengdeforskjell. Med epifysiodese kan vi stoppe veksten i vekstskivene i det lange benet slik at det korte benet kan ta igjen det lange benet. Det er ulike teknikker som brukes, men den mest brukte metoden er oppdrilling av vekstskiven for permanent lukking. Målet med behandlingen er at du ender opp med en utligning av benlengdeforskjell til under en cm ved vekstslutt.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?

    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandling må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være lagt ved i innkallingsbrevet du får.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?
    Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.
    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer førMorsmelk: Stoppes 3 timer førDrops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før Klare væsker: Stoppes 1 time før

    Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.

    Selve operasjonen
    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Du som er under 18 år kan ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.
    Selve operasjonen foregår i generell anestesi. Ved hjelp av røntgen identifiseres vekstskiven. Det lages en liten åpning i huden på begge sider av vekstskiven. Deretter åpnes vekstskiven med drill og ortopeden ødelegger 1/3 av vekstskiven på hver side, hudsnittet lukkes med sting som ikke behøver å fjernes.
    Gjør det vondt?
    Det kan være noe smerter i etterkant av operasjon. Det settes lokalbedøvelse i sårene og det er vanligvis ikke behov for mer smertestillende enn Paracet og medisiner med betennelsesdempende virkning (NSAID-medisiner) etter operasjonen.
    Hvor lenge varer behandlingen?
    Selve operasjonen vil vare mellom 30-45 min. Du må regne med å være innlagt cirka tre dager på sykehuset.
    Annen informasjon om behandlingen

    Ved Oslo universitetssykehus bruker vi rutinemessig hudsnitt og oppdrilling av vekstskivene.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Det legges vanlig bandasje og til slutt en kompresjonsbandasje som kan fjernes etter to-tre dager.

    Fysioterapi

    Du vil få tilbud om fysioterapi dagen etter operasjon. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, gjøre øvelser for operert ben og øve på krykker. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Det er som regel ikke behov for fysioterapi når du kommer hjem.

    Restriksjoner

    Du kan bevege deg fritt og belaste benet fullt, men ofte brukes krykker i sju til 10 dager med belastning til smertegrensen. Du skal unngå kontaktidrett i åtte uker etter operasjonen.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende opptil en uke etter operasjonen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Du skal unngå kontaktidrett i åtte uker grunnet økt risiko for brudd. I noen tilfeller fortsetter veksten til tross for kirurgi, enten på begge sider eller bare den ene siden, og operasjonen må gjentas. Dette finner vi vanligvis ut ved seks-måneders kontroll, som det er viktig at du kommer på.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til kontroll på poliklinikken etter seks måneder, med røntgen.

    Oppfølging

    Du vil følges videre på poliklinikken til du er ferdig utvokst for å vurdere resultatet og kontrollere at det ikke er behov for ytterligere tiltak.

Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.

Gå til Vekststopp ved benlengdeforskjell (epifysiodese)

Les mer om Vekststyring ved aksefeil (hemiepifysiodese)

Vekststyring ved aksefeil (hemiepifysiodese)

Hemiepifysiodese er en kirurgisk teknikk som brukes hos barn for å rette ut feilstillinger i bena under vekst. Teknikken brukes som regel for å korrigere en aksefeil i form av hjul- og kalvbenthet.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

I hver ende av lårbena og leggbena dine sitter det vekstskiver som sørger for at bena dine vokser. Noen ganger kan bena vokse skjevt og man blir hjulbent eller kalvbent. Med hemiepifysiodese kan vi begrense vekst på en av sidene i vekstskiven midlertidig ved å plassere en plate, krampe eller skrue over denne.
Feilstillingen vil da gradvis korrigeres mens du vokser. Når feilstillingen er korrigert fjernes implantatet og benet kan fortsette å vokse. Målet med behandlingen er at du ender opp med rette akser ved vekstslutt.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandling må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være lagt ved i innkallingsbrevet du får.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?

    Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer førMorsmelk: Stoppes 3 timer førDrops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før Klare væsker: Stoppes 1 time før

    Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.

    Selve operasjonen

    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.

    Selve operasjonen foregår i generell anestesi. Ved hjelp av røntgen identifiseres vekstskiven. Det lages en liten åpning i huden på begge sider av vekstskiven. Platen festes med to skruer- en på hver side av vekstskiven. Huden lukkes med tråd som ikke behøver å fjernes.

    Gjør det vondt?

    Det kan være noe smerter i etterkant av operasjon. Det settes lokalbedøvelse i sårene og det er vanligvis ikke behov for mer smertestillende enn Paracet og NSAIDs etter operasjonen.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Selve operasjonen vil vare mellom 30-45 min. Du må regne med å være innlagt ca. 2 dager på sykehuset.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Det legges vanlig bandasje og til slutt en kompresjonsbandasje som kan fjernes etter 2-3 dager.

    Fysioterapi

    Du vil få tilbud om fysioterapi dagen etter operasjon. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, gjøre øvelser for operert ben og øve på krykker. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Det er som regel ikke behov for fysioterapi når du kommer hjem.

    Restriksjoner

    Du kan bevege deg fritt og belaste benet fullt, men ofte brukes krykker i 7-10 dager med belastning til smertegrensen. Du kan returnere til vanlig aktivitet så snart smerter og funksjon tillater det. Det varierer hvor raskt barn er tilbake til samme aktivitetsnivå som før operasjonen. Litt under halvparten av de som opereres er tilbake på samme nivå etter fire uker i følge en nyere studie.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende opptil en uke etter operasjonen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Det kan oppstå en for tidlig lukning av vekstskiven under implantatet, feilstillingen eller deformiteten kan komme tilbake etter fjerning av implantatet, implantatet kan svikte eller miste feste og vandre i knokkelen.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til jevnlige kontroller på poliklinikken, og første kontroll etter operasjon er etter seks måneder. Du skal ta røntgen ved hver kontroll. Avhengig av hvor mye korreksjon som gjenstår avtales videre kontroller. Det tar vanligvis 6-12 måneder å korrigere en feilstilling. Det er svært viktig at du kommer til planlagte kontroller slik at det ikke oppstår komplikasjoner i form av overkorreksjon. Når korreksjonen er fullført må implantatet (platen, skruen eller krampen) fjernes.

    Oppfølging

    Du vil følges videre på poliklinikken til du er ferdig utvokst for å vurdere resultatet og kontrollere at det ikke er behov for ytterligere tiltak.

Vær oppmerksom

Faresignal
Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.

Gå til Vekststyring ved aksefeil (hemiepifysiodese)

Les mer om Benforlengelse med innvendig nagle

Benforlengelse med innvendig nagle

Ved forlengelseskirurgi med margnagle forlenger vi et ben ved hjelp av en nagle som settes på innsiden av benet. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.

Margnaglen kan settes inn enten i lår- eller leggbenet. Som regel velger man den knokkelen hvor det meste av forkortningen sitter
Ved forlengelseskirurgi benytter vi kroppens egne reparasjonsmekanismer. Knokkelen deles og stabiliseres med en forlengelsesnagle som settes i margkanalen. Naglen festes med to skruer over og under bruddet. Naglen har en innebygd motor som aktiveres med en magnet. Under hver strekkesekvens settes magneten på huden. Den aktiverer den innebygde motoren som skyver bruddendene fra hverandre og fører til at benet forlenges 0,33 mm per sekvens.
Kroppen responderer på bruddet med å lage nytt benvev for å tette bruddspalten. Ved å forlenge med oppgitt hastighet vil knokkelen fortsette å danne nytt ben, men rekker ikke å tette spalten helt, slik at vi kan forlenge benet videre. Benets tilheling og bløt-delene (som muskler, sener, nerver og kar) sin tøyelighet begrenser hvor mye vi kan forlenge.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å forlenge et ben. Dette er i hovedsak aktuelt dersom du har ulik lengde på bena eller skal øke ståhøyden. Etter endt forlengelse og opptrening etter forlengelse er målet at du skal ha to like lange ben og tilsvarende eller bedre fysisk funksjon enn før operasjonen.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?

    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.

    I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.

    Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.

    I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?

    Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

    Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Selve operasjonen

    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

    Gjør det vondt?

    Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka en uke på sykehuset.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Den innvendige naglen er stabil og du kan bevege deg fritt i sengen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen. Dagen etter operasjonen blir du kjørt til røntgenavdeling for å ta røntgen av det opererte benet for å kontroller plassering av nagle og skruer.

    Fysioterapi

    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging. Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen med magneten når du kommer hjem. Som regel bruker ortopeden sting som er selvoppløsende. Etter 14 dager behøver du som regel ikke å bruke bandasje lenger. Skal du dusje i de første to ukene, så er det viktig at såret holdes tørt.

    Restriksjoner

    Du kan bevege benet fritt. Du vil få beskjed om hvor mye du får lov til å belaste etter operasjon, men vanligvis er det cirka 10-20 kg. Du må bruke krykker helt til benet er grodd og du mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger. Det er mulighet for å få infeksjon i såret. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det.Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd. Når benet er grodd så mye at du får belaste operert ben fullt, er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen. Eksempel på hvor lenge behandlingen vil vare: Du skal forlenge seks cm. Du forlenger en mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x tre) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr at du totalt må regne cirka åtte måneder før benet er grodd.

    Videre oppfølging

    Når benet er grodd vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilsvarende funksjon som før forlengelsen startet. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

    Når kan jeg komme tilbake på skolen?

    Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.

    Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?

    Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.

    Må/kan jeg ha kroppsøving i forlengelsesperioden?

    Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etterhvert dersom du ønsker det.

    Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

    Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.

Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.

Gå til Benforlengelse med innvendig nagle

Les mer om Benforlengelse med ekstern fiksatør

Benforlengelse med ekstern fiksatør

Ved forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et ben ved hjelp av et apparat som sitter utenpå benet og er festet til knokkelen din gjennom huden. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.

Som regel brukes ekstern fiksatør på lårbenet og leggbenet dersom det ikke lar seg gjøre å forlenge med innvendig margnagle:
Les mer om Benforlengelse med innvendig nagle

Benforlengelse med innvendig nagle

Ved forlengelseskirurgi med margnagle forlenger vi et ben ved hjelp av en nagle som settes på innsiden av benet. Forlengelsen skjer gradvis med inntil en mm daglig over flere strekkesekvenser hver dag til vi har nådd ønsket forlengelse.

Margnaglen kan settes inn enten i lår- eller leggbenet. Som regel velger man den knokkelen hvor det meste av forkortningen sitter
Ved forlengelseskirurgi benytter vi kroppens egne reparasjonsmekanismer. Knokkelen deles og stabiliseres med en forlengelsesnagle som settes i margkanalen. Naglen festes med to skruer over og under bruddet. Naglen har en innebygd motor som aktiveres med en magnet. Under hver strekkesekvens settes magneten på huden. Den aktiverer den innebygde motoren som skyver bruddendene fra hverandre og fører til at benet forlenges 0,33 mm per sekvens.
Kroppen responderer på bruddet med å lage nytt benvev for å tette bruddspalten. Ved å forlenge med oppgitt hastighet vil knokkelen fortsette å danne nytt ben, men rekker ikke å tette spalten helt, slik at vi kan forlenge benet videre. Benets tilheling og bløt-delene (som muskler, sener, nerver og kar) sin tøyelighet begrenser hvor mye vi kan forlenge.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å forlenge et ben. Dette er i hovedsak aktuelt dersom du har ulik lengde på bena eller skal øke ståhøyden. Etter endt forlengelse og opptrening etter forlengelse er målet at du skal ha to like lange ben og tilsvarende eller bedre fysisk funksjon enn før operasjonen.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?

    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.

    I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.

    Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.

    I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?

    Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

    Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Selve operasjonen

    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

    Gjør det vondt?

    Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka en uke på sykehuset.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Den innvendige naglen er stabil og du kan bevege deg fritt i sengen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen. Dagen etter operasjonen blir du kjørt til røntgenavdeling for å ta røntgen av det opererte benet for å kontroller plassering av nagle og skruer.

    Fysioterapi

    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging. Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen med magneten når du kommer hjem. Som regel bruker ortopeden sting som er selvoppløsende. Etter 14 dager behøver du som regel ikke å bruke bandasje lenger. Skal du dusje i de første to ukene, så er det viktig at såret holdes tørt.

    Restriksjoner

    Du kan bevege benet fritt. Du vil få beskjed om hvor mye du får lov til å belaste etter operasjon, men vanligvis er det cirka 10-20 kg. Du må bruke krykker helt til benet er grodd og du mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger. Det er mulighet for å få infeksjon i såret. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det.Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd. Når benet er grodd så mye at du får belaste operert ben fullt, er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen. Eksempel på hvor lenge behandlingen vil vare: Du skal forlenge seks cm. Du forlenger en mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x tre) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr at du totalt må regne cirka åtte måneder før benet er grodd.

    Videre oppfølging

    Når benet er grodd vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilsvarende funksjon som før forlengelsen startet. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

    Når kan jeg komme tilbake på skolen?

    Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.

    Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?

    Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.

    Må/kan jeg ha kroppsøving i forlengelsesperioden?

    Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etterhvert dersom du ønsker det.

    Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

    Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.

Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.

Gå til Benforlengelse med innvendig nagle

Ved forlengelseskirurgi benytter vi kroppens egne reparasjonsmekanismer. Knokkelen deles og stabiliseres med 4-6 pinner og/eller skruer. Disse festes i et ringsystem og støttes med flere stag langs beinet. Stagene har innebygde gjenger og avstand mellom knokkelendene økes ved å skru stagene i en gitt retning.
Kroppen svarer med å lage nytt benvev for å tette spalten mellom endene. Ved å forlenge med en bestemt hastighet vil knokkelen fortsette å danne nytt ben, men rekker ikke å tette spalten helt, slik at vi kan forlenge benet videre. Benets tilheling og bløtdelenes (som muskler, sener, nerver og kar) tøyelighet begrenser hvor mye man kan forlenge.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å forlenge et ben. Dette er i hovedsak aktuelt dersom du har ulik lengde på bena, har feilstilling i knokkelen eller begge deler.
Forlengelsen skjer gradvis med forlengelse en mm per dag. Etter endt forlengelse og opptrening etter forlengelse er målet at du skal ha to like lange ben og tilsvarende eller bedre fysisk funksjon enn før operasjonen.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?
    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.Du vil ha behov for fysioterapioppfølging tre til fem ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i ankel, kne og hofte, og du må du være innstilt på å tøye og gjøre øvelser to-tre ganger om dagen på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?
    Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.
    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

    Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Selve operasjonen
    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
    Gjør det vondt?
    Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge et ben. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertelindret.
    Hvor lenge varer behandlingen?
    Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min. Du må regne med å være innlagt totalt cirka en uke på sykehuset.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?
    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Den eksterne fiksatøren rundt foten din er helt stabil og du kan bevege deg fritt og løfte i ringene. De to første dagene etter operasjonen skal pinner og sår få være i fred. Sykepleier vil foreta stell rundt pinnene to – tre dager etter operasjonen. Du vil få grundig opplæring i dette før du reiser hjem.
    Fysioterapi
    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging. Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen. Som oftest får du med et skjema hjem som viser hvor ofte du skal forlenge. I tillegg får du nøye gjennomgang av håndtering av selve fiksatøren.
    Restriksjoner
    Du kan bevege benet fritt og belaste benet fullt. Du vil trolig ha behov for å bruke krykker i hele eller deler av behandlingsperioden. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.
    Må jeg ta medisiner?
    Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.
    Bivirkninger og komplikasjoner
    Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger.
    Det er ganske vanlig at pasienter med ekstern fiksasjon opplever infeksjon rundt pinnehullene i løpet av behandlingsprosessen. Tegn på dette kan være væsking fra såret, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Hvis det blir gul sekresjon bør behandling med antibiotika startes opp, og alle får med seg resept på dette fra sykehuset. Ved feber bør du kontakte sykehuset.
    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?
    Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av benet i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Ortoped eller sykepleier vil sjekke pinnehull og gjøre sårstell ved behov. Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver sjette uke til benet er grodd. Det er forventet at det tar minst tre ganger tiden det tar å forlenge før benet er helt grodd.Når benet er grodd blir du søkt inn for fjerning av apparat. Du blir lagt inn dagen før operasjonen, og kan som regel reise dagen etter operasjonen. Du vil under innleggelse få en gips som du skal ha på i seks uker, og du kan som regel belaste til smertegrensen med mindre operatør gir deg beskjed om noe annet. Etter fjerning av gips er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen.
    Eksempel på hvor lenge apparatet skal være på
    Du skal for eksempel forlenge seks cm. Da forlenger du 1 mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 180 dager (60 dager x 3) som tilsvarer cirka seks måneder. Det betyr det at du totalt må regne med å ha på apparatet i cirka 8 mnd.
    Videre oppfølging
    Når gipsen er fjernet vil du fortsatt ha kontroller på poliklinikken. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.
    Når kan jeg komme tilbake på skolen?
    Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.
    Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?
    Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.
    Må/kan jeg ha kroppsøving når jeg har fiksasjonen på?
    Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen dersom du ønsker det.
    Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?
    Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.

Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.

Gå til Benforlengelse med ekstern fiksatør

Les mer om Armforlengelse med ekstern fiksatør

Armforlengelse med ekstern fiksatør

Ved forlengelseskirurgi med ekstern fiksatør forlenger vi et arm-ben ved å montere en forlengelsesskinne til overarmsbenet med fire skruer, deretter kuttes overarmsknokkelen og de to delene trekkes gradvis fra hverandre med en hastighet på ca en mm per dag.

Når ønsket lengde er oppnådd skal benet gro og bli solid før skinnen kan fjernes. Dersom begge overarmer skal forlenges, gjennomføres operasjonen med en til to ukers mellomrom.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å øke armlengden for å oppnå større rekkevidde og på den måten selv kunne ivareta personlig hygiene og andre funksjonelle gjøremål.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?

    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helsen din som du må fylle ut og ta med til sykehuset den dagen du legges inn. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.

    I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at de setter av tid til deg etter operasjonen.

    Du vil ha behov for fysioterapioppfølging to til tre ganger per uke fra du kommer hjem fra sykehuset og gjennom hele forlengelsesperioden.

    I tillegg er det svært viktig å tøye for å unngå redusert bevegelighet i albuen, og du må du være innstilt på å tøye daglig på egenhånd i forlengelsesperioden. Noen opplever å ha mindre overskudd under forlengelsesprosessen da det tar både tid og krefter å følge opp behandlingen.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?

    Den dagen du kommer til sykehuset for innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi deg informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger informasjon om, for eksempel røntgen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

    Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Selve operasjonen

    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

    Gjør det vondt?

    Det vil være noe smerte forbundet med å forlenge overarmene. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ut i armen som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertelindret.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Selve operasjonen vil vare cirka to timer. Du må regne med å være innlagt totalt cirka fem dager på sykehuset.

    Før du reiser hjem

    Vi ønsker å ønsker vi å se at armen din gjenvinner sin funksjon og at smertene er under kontroll før du reiser hjem fra sykehuset. Du skal også trene armen og lære ulike tøyningsøvelser for å opprettholde fulle bevegelsesutslag i skulder og albue.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten.

    Den eksterne forlengelsesskinnen er helt stabil og du kan bevege deg fritt. Det kan ta noen dager før du gjenvinner full funksjon i armen. Sykepleier vil foreta stell rundt pinnene to – tre dager etter operasjonen. Du vil få grundig opplæring i dette før du reiser hjem.

    Fysioterapi

    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi 1-2 ganger per dag og i helgen ved behov. Fysioterapeuten skal lære deg øvelser og tøyninger som du skal gjøre i hele behandlingsforløpet. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.

    Før utskrivelse får du nøye instruksjon av ortopeden om hvordan du skal gjennomføre selve forlengelsen. Som oftest får du med et skjema hjem som viser hvor ofte du skal forlenge. I tillegg får du nøye gjennomgang av håndtering av selve fiksatøren. Restriksjoner: Du kan bevege armen fritt, men du skal ikke belaste armene tungt før du får beskjed om det på poliklinisk kontroll.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende under forlengelsen. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped. Noen vil trenge smertestillende i forkant av behandling hos fysioterapeut for å klare å fullføre treningsopplegget.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    En komplikasjon som kan oppstå under operasjon, er irritasjon eller skade på nerven. Dersom dette skjer, vil det som regel være forbigående, slik at du etter en periode får tilbake funksjon i armen og hånden.

    Det kan hende at du opplever smerter etter hjemreise i forbindelse med aktivitet eller forlengelse. I hovedsak skyldes dette at muskler, sener, nerver og blodkar strekkes når man forlenger. Dersom du opplever nedsatt funksjon i hånd eller arm under forlengelsen, bør avdeling kontaktes.

    Det er ganske vanlig at pasienter med ekstern fiksasjon opplever infeksjon rundt pinnehullene i løpet av behandlingsprosessen. Tegn på dette kan være væsking fra såret, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Hvis det blir gul sekresjon bør behandling med antibiotika startes opp, og alle får med seg resept på dette fra sykehuset. Ved feber bør avdelingen kontaktes.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til kontroll hos ortoped og fysioterapeut på poliklinikken annenhver uke i forlengelsesperioden. Du skal ta røntgen av armen i forkant av hver kontroll. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg, vurdere røntgenbilder og sikre at forlengelsen skjer etter planen. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet, og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Ortoped eller sykepleier vil sjekke pinnehull og gjøre sårstell ved behov.

    Etter at du er ferdig med å forlenge skal du komme til kontroll hver 6 uke til armen er grodd. Det er forventet at det tar to til tre ganger tiden det tar å forlenge før armen er helt grodd.

    Når armen er grodd blir du søkt inn for fjerning av apparat. Du blir lagt inn dagen før operasjonen, og kan som regel reise dagen etter operasjonen. Du kan som regel bevege armen fritt, men du skal være forsiktig med belastning de første seks ukene. Etter apparatfjerning er det viktig med opptrening hos fysioterapeut til du har oppnådd funksjon som før du startet forlengelsen.

    Eksempel på hvor lenge apparatet skal være på

    Du skal for eksempel forlenge seks cm. Du forlenger en mm per dag i 60 dager for å oppnå ønsket lengde. Deretter skal benet gro i cirka 120-180 dager (60 dager x 2-3) som tilsvarer cirka 4-6 måneder. Det betyr at du totalt må regne med å ha på apparatet i cirka 6-8 måneder.

    Videre oppfølging

    Du fortsetter med kontroller på poliklinikken etter apparatfjerning. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

    Når kan jeg komme tilbake på skolen?

    Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.

    Trenger jeg noen hjelpemidler?

    Du trenger ingen hjelpemidler, men det kan være praktisk å ha dobbelt sett med bøker for å unngå å bære for tungt i forlengelsesfasen.

    Må/kan jeg ha kroppsøving når jeg har fiksasjonen på?

    Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset aktiviteter. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen dersom du ønsker det.

    Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

    Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut under hele forlengelsen, men hvor ofte du bør være der varierer, og bestemmes underveis på poliklinikken.

    Hvor lenge må jeg ha på apparatet?

    Dette varierer veldig fra person til person. En tommelfingerregel er at det tar dobbelt så lang tid for beinet å gro som den tiden det tok å forlenge armen.

Vær oppmerksom

Faresignal: Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon.

Andre komplikasjoner som kan oppstå i forbindelse med operasjonen er irritasjon eller skade på nerven. Dersom det skjer, er det som regel forbigående og du får tilbake funksjonen i armen og hånden etter en stund.

Gå til Armforlengelse med ekstern fiksatør

Oppmøte
Les mer om Aksekorreksjon i kne

Aksekorreksjon i kne

Aksekorreksjon og/eller korreksjon av rotasjonsfeilstilling rundt kne, hofte eller ankel gjøres hos barn og voksne for å rette opp feilstillinger i bena. Operasjonen kan korrigere aksefeil som hjul- og kalvbenthet, eller en inn- eller uttåing.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Behandlingen gjennomføres fordi du har en skjevstilling i benet som ikke korrigeres spontant. For å unngå overbelastning på hofte, kne og ankel, og risiko for slitasje og smerter på sikt, kan du få tilbud om en korreksjon av feilstillingen med kirurgi. Målet med behandlingen er å få rettet opp akser.

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?

    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandlingen må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?

    Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må barnet faste. Hvis barnet ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal ikke barnet spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Spedbarn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal barnet unngå drops og tyggegummi, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre. Barnet kan drikke klare væsker frem til 1 time før operasjon/undersøkelser: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Barnet kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Morsmelkerstatning: Stoppes 4 timer førMorsmelk: Stoppes 3 timer førDrops og tyggegummi, røyk og snus: Stoppes 2 timer før Klare væsker: Stoppes 1 time før

    Hvis barnet likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får dere i så fall beskjed om.

    På operasjonsdagen

    Den dagen du skal opereres vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen. Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

    Gjør det vondt?

    Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før utskrivelse. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Selve operasjonen vil vare mellom 60-120 min Du må regne med å være innlagt cirka fem dager på sykehuset.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp av sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.

    Fysioterapi

    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp.

    Fysioterapeuten kan ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.

    Restriksjoner

    Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Du skal ta røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging/ egentrening hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.

    Oppfølging

    Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

    Ofte stilte spørsmål
    Når kan jeg komme tilbake på skolen?

    Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.

    Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?

    Dette avhenger fra person til person og type inngrep du skal gjøre. Dette kan bestemmes mens du er innlagt på sykehuset.

    Kan jeg ha kroppsøving med en gang jeg starter opp på skolen?

    Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset kroppsøving. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etterhvert når du klarer det. Dette avtales med lege på kontrollene.

    Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

    Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.

Vær oppmerksom

Risiko, komplikasjoner og farsignaler

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på Hvis du får feber bør avdelingen kontaktes. Det kan være tegn på infeksjon.

Gå til Aksekorreksjon i kne

Les mer om Benforkortning med forkortningsosteotomi

Benforkortning med forkortningsosteotomi

Forkortningsoperasjon kan gjøres hos ungdom og voksne med ulik benlengde, og når det ikke er grunnlag for vekststopp-operasjon eller benforlengelse. Operasjonen gjøres for å oppnå lik benlengde.

En benforkortning kan enten gjøres i lårbenet eller i skinnebenet. Prinsippet er at vi under operasjonen tar ut et stykke ben tilsvarende lengdeforskjellen din, og så fikserer vi avstanden med plate og skruer. Vi kan normalt ikke forkorte mer enn cirka 2,0 til 2,5 cm i leggen og ikke mer enn 4,0 til 5,0 cm i låret.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Hensikten med behandlingen er å forkorte et ben og oppnå like lange ben (kalt "isomeli").

  1. Før

    Hvordan kan jeg forberede meg?

    Du får tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse.

    Hvis du må gjøre noen flere forberedelser før du kommer på sykehuset, vil du få informasjon om dette sammen med innkallingsbrevet ditt.

  2. Under

    Hvordan foregår behandlingen?

    Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Det er ønskelig å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.

    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

    Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    På operasjonsdagen

    Den dagen du skal opereres får du hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.

    Selve operasjonen foregår i full narkose. Under operasjonen legger de inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så rask det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.

    Gjør det vondt?

    Det vil være noe smerte forbundet med å operere benet. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før du skrives ut av sykehuset. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Selve operasjonen vil vare mellom 80-120 min. Du må regne med å være innlagt cirka fem dager på sykehuset.

  3. Etter

    Hva skjer etterpå?

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme en del blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør at man ikke har full kraft i operert ben. Du får hjelp at sykepleier til å finne gode stillinger i sengen.

    Fysioterapi

    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi en til to ganger per dag, og i helgen ved behov. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, øve på å gå på krykker og fysioterapeuten skal lære deg øvelser du kan gjøre mens du er innlagt og når du kommer hjem. Før du reiser skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.

    Restriksjoner

    Du vil få beskjed om hvor mye du kan belaste og trene det opererte benet etter operasjon. Dette avhenger av hvilken type operasjon du har gjort. Du må i de fleste tilfeller bruke krykker frem til benet er grodd og mestrer å gå uten å halte. Dersom du har en fysisk krevende jobb vil det ofte være behov for sykemelding i behandlingsperioden fordi du ikke kan belaste benet som normalt. Dette vurderes i samråd med ortoped i hvert enkelt tilfelle.

    Må jeg ta medisiner?

    Noen har behov for smertestillende etter hjemreise. Behovet for reseptbelagte eller reseptfrie medisiner bestemmes i samråd med ortoped.

    Skal jeg til kontroll eller følges opp på noen måte?

    Du kommer til kontroll hos ortoped og eventuelt fysioterapeut på poliklinikken seks uker etter operasjon. Det vil tas røntgen av benet i forkant av kontrollen. På kontrollen ønsker vi å høre hvordan det går med deg og vurdere røntgenbilder. Vi vil undersøke din funksjon, styrke og bevegelighet og eventuelt justere lokal fysioterapioppfølging eller egentrening, hvis det er behov for det. Du vil få beskjed om videre belastningsrestriksjoner.

    Oppfølging

    Du vil fortsatt ha kontroller på poliklinikken for å sikre at du oppnår tilfredsstillende funksjon. Hyppigheten på kontrollene bestemmes av legen.

    Ofte stilte spørsmål
    Når kan jeg komme tilbake på skolen?

    Etter at du skrives ut fra sykehuset er det ofte greit å være hjemme noen dager. Du kan starte opp på skolen så fort du er klar for det.

    Trenger jeg flere hjelpemidler enn krykker?

    Dette avhenger fra person til person, men mange synes det er fint å ha en rullestol tilgjengelig på skolen eller hjemme hvis man blir sliten eller skal på lengre turer.

    Kan jeg ha kroppsøving med en gang jeg starter opp på skolen?

    Når du reiser hjem fra sykehuset vil du få med et skriv om at du trenger tilpasset kroppsøving. Kroppsøvingstimen kan brukes til å gå til fysioterapeut eller gjennomføre egentreningsøvelser. Du kan være med på deler av kroppsøvingstimen etterhvert dersom du ønsker det. Dette avtales med lege på kontrollene.

    Hvor lenge må jeg gå til fysioterapeut?

    Vi anbefaler at du følges opp av fysioterapeut på hjemstedet ditt helt til du kan bevege deg fritt rundt og mestre fritidsaktiviteter som før operasjonen.

Vær oppmerksom

Risiko, komplikasjoner og faresignaler

Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet.

Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven. Kontakt avdelingen ved tegn på infeksjon.

Hvis du får feber bør du kontakte sykehusavdeling. Det kan være tegn på infeksjon. Du bør også kontakte avdelingen hvis du får akutte smerter i benet eller du generelt har mer smerter en forventet.

Gå til Benforkortning med forkortningsosteotomi

Les mer om Inntåing - operasjon

Inntåing - operasjon

Barn og unge som har store plager med inntåing grunnet økt rotasjon av lårbenet, kan ha nytte av å rette opp benet med en operasjon. Operasjonen utføres for å rette opp alvorlige tilfeller av inntåing, og kalles også rotasjonsostetomi med platefiksasjon.

Barn i vekst har en naturlig utvikling av rotasjonsaksen gjennom hofte, lår, kne, legg og fot. Hos de fleste barn forsvinner inntåing av seg selv når de blir 10-12 år. Det er sjelden behov for behandling, men i alvorlige tilfeller av inntåing kan en operasjon bli nødvendig. Både barn og voksne må ha henvisning fra legen sin for å få en undersøkelse for å vurdere om en operasjon er nødvendig. Voksne undersøkes av ortoped ved sitt sykehus.

Hvorfor gjennomføres behandlingen?

Barn i vekst har en naturlig utvikling av aksen gjennom hofte, lår, kne, legg og fot. Behandlingen gjennomføres fordi du har en inntåing som ikke korrigeres spontant gjennom veksten, og som gir deg store plager eller gjør det vanskelig for deg å være i daglig fysisk aktivitet. Målet med behandlingen er at du etter operasjon og opptrening skal få rettet opp inntåingen og få redusert dine plager.

  1. Før

    Fastlege eller annen helsetjeneste må henvise deg til utredning. Vi gjør en utredning for å finne ut om du trenger behandling og eventuelt hvilken behandling som kan være den riktige for deg.

    Det vanligste er at fastlegen henviser til det nærmeste sykehuset som har en seksjon for barneortopedi og/eller rekonstruktiv kirurgi. Der møter du opp for å bli undersøkt.
    Hvordan kan jeg forberede meg?
    Hvis du i forkant av undersøkelsen eller behandlingen må forberede deg, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet du får fra sykehuset. CT og MR av skjelettet tas i noen tilfeller som del av utredningen.
    Hvis du blir kalt inn til operasjon, får du tilsendt egenerklæringsskjema om helse som du må fylle ut og ta med til innleggelsen. Dersom du er syk må du kontakte oss før innleggelse. Hvis du i forkant av behandling må gjøre noen forberedelser, vil informasjon om dette være vedlagt i innkallingsbrevet. Gi beskjed om du eller dine foresatte har behov for tolk. Du må følge sykehusets rutiner for faste som beskrevet i innkallingsbrevet.
    I god tid før du opereres er det viktig at du kontakter en fysioterapeut på hjemstedet ditt, slik at han/hun setter av tid til deg etter operasjonen. Du må ha med egne krykker ved innleggelse. Krykker kan kjøpes på blant annet apotek eller lånes på ditt lokale hjelpemiddellager.
    Hvis du blir kalt inn til operasjon må du følge sykehusets rutiner for faste som følger av innkallingen din.
    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. Barn kan få morsmelkerstatning inntil 4 timer før operasjon/undersøkelse, og morsmelk inntil 3 timer før. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk, fordi dette kan øke mageinnhold og magesyre.

    Frem til 2 timer før operasjon/undersøkelse kan voksne drikke klare væsker. Barn kan drikke klare væsker frem til 1 time før. Klare væsker er: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Alle kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før. Du kan pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, snus og røyk: Stoppes 2 timer før Klare væsker, barn: Stoppes 1 time før

    Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

  2. Under

    Den dagen du kommer til innleggelse for operasjon vil du møte ortoped, anestesilege, fysioterapeut og sykepleier for samtale. Vi ønsker å få vite litt om deg og gjøre nødvendige undersøkelser for å forberede operasjonen. Vi vil gi informasjon om hva som skal skje av forberedelser før operasjonen, under operasjonen og videre på sengeposten. Du skal ta blodprøver og eventuelt andre undersøkelser som legene trenger, for eksempel røntgen.
    På operasjonsdagen vil du få hjelp av sykepleier til å gjøre deg klar for operasjon. Er du under 18 år kan du ha med en forelder opp til operasjon til du har fått narkose. På operasjonsavdelingen vil du møte operasjonssykepleier og anestesisykepleier som passer på deg under operasjonen.
    Selve operasjonen
    Du blir lagt i narkose før operasjonen. Du ligger på siden under operasjonen. Ved hjelp av røntgen markerer vi lårbenet med tusj på huden. Vi åpner huden cirka 10 cm på siden av låret. Etter å ha løsnet den øvre delen av lårmuskelen, bestemmer vi hvor mye benet skal vris utover. Vi markerer hvor platen skal stå og deler benet i to deler. Deretter vrir vi nederste del utover og fester med plater og 7 skruer. Lårmuskelen sys tilbake og vi lukker huden med en tråd som løser seg opp av seg selv.
    Under operasjonen legges det inn et kateter i blæren din. Det er et mykt gummirør som går via urinrøret til blæren og som gjør det mulig å følge med på urinproduksjonen. Dette kateteret blir fjernet på sengepost så raskt det lar seg gjøre, slik at du kan gå på toalettet på vanlig måte.
    Gjør det vondt?
    Det vil være noe smerter etter et slikt inngrep. Under operasjonen vil anestesilegen legge inn en nerveblokade som gir deg kontinuerlig bedøvelse ned i det benet som er operert. Denne vil trappes ned og fjernes i god tid før du blir skrevet ut. Du vil gjennom hele innleggelsen få tett oppfølging av lege og sykepleier som passer på at du er godt smertestilt.
    Hvor lenge varer behandlingen?
    Selve operasjonen vil vare mellom 1 og 2 timer. Du må regne med å være innlagt cirka en uke på sykehuset.

  3. Etter

    Rett etter operasjonen

    Etter operasjonen vil du ligge på oppvåkningsavdeling før du blir kjørt tilbake på sengeposten. Barn og unge får følge av en voksen. Du vil ha en bandasje over operasjonsområdet og det er vanlig at benet blir hovent og det kan komme litt blod i bandasjen. Mange opplever at nerveblokaden gjør det opererte benet litt svakere, men det er normalt og vil gå seg til. Du får hjelp av oss på sykehuset med å finne gode stillinger i sengen.
    Fysioterapi, trening og belastning
    Mens du er innlagt på sykehus får du tilbud om fysioterapi 1-2 ganger per dag. Du skal trene på å komme deg rundt på egenhånd, gjøre øvelser og øve på å gå med krykker. Fysioterapeuten vil gi deg et øvelsesprogram som du skal gjøre frem til du starter med oppfølging av fysioterapeut lokalt. Før du reiser hjem skal du mestre å gå med krykker i trapp. Fysioterapeuten på sykehuset vil ta kontakt med din fysioterapeut på hjemstedet og gi informasjon om anbefalt videre oppfølging.
    Du skal bruke krykker de første 6 ukene og belaste med benets egen vekt. Du kan bevege fritt i hofteleddet fra dag 1.
    Den første kontrollen er etter 6 uker hvor vi tester funksjonen og tar røntgen for å se om det har grodd. Enkelte idrettsaktiviteter kan du starte etter at såret har grodd. Kontaktidrett kan du tidligst starte med etter 12 uker.

Vær oppmerksom

Hvis du får feber må du kontakte sykehuset snarest. Det kan være tegn på infeksjon. Som ved all kirurgi er det risiko for infeksjon og blødning i forbindelse med inngrepet. Tegn på infeksjon kan være væskende sår, vond lukt fra bandasjen, feber, økt smerte eller at huden blir rød og hoven.

Gå til Inntåing - operasjon

Sykehuset har mer informasjon om de tilgjengelige behandlingsformene.

Oppfølging

Omfang av oppfølging i etterkant av en behandling varierer, og er beskrevet mer detaljert under hver behandling. Hvor ofte du skal komme på kontroller i etterkant og hvor lenge du skal følges opp, avgjøres av lege på sykehuset. I mange tilfeller vil et barn følges opp til hen er ferdig utvokst.

Når det gjelder lokal oppfølging i kommunen der du bor, vil dette avhenge fra pasient til pasient, og hvilken behandling du får. Du vil få oppfølging av fastlege og lokal fysioterapeut i de tilfellene hvor det er behov for det.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Se under den enkelte behandlingen.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Se mer informasjon om korona-situasjonen i Oslo universitetssykehus her

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet.
  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

Deichman OUS Rikshospitalet

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata – like ved kafèen.

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

  • Mandag: 11.00–16.00
  • Tirsdag: 11.00–16.00
  • Onsdag: 11.00–14.00
  • Torsdag: 11.00–16.00
  • Fredag: 11.00–14.00
  • Lørdag og søndag stengt
  • Ferietid og helligdager se bibliotekets egne internettsider. Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å​

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foreldreovernattingen

​Overnatting for foreldre på Rikshospitalet er i ​E4. ​​Du kan bruke inngangen "Barn kvinner"​ til venstre for hovedinngangen.​​

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 09.00–17.00.

Telefon: 23 07 46 90.

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Gaustad hotell er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling ved Gaustad sykehus eller Rikshospitalet. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Om hotellet

Hotellet på Gaustad har 124 rom, enkelt og dobbelt, samt connectingrom og handicaprom. Alle rommene har bad med dusj, WC, kjøleskap, internettilgang og TV. Det er heis, døgnåpen resepsjon, bagasjerom, møterom  og restaurant med alle rettigheter. Parkeringshus i tilknytning til Rikshospitalet.

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafé, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 12.00–18.30.

Kaféen i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 09.00–18.30.

​Person​alkantina (bak resepsjonen)

  • Mandag til fredag: 07.00–17.30 (kun ansatte og pasienter og pårørende med rekvisisjon).
  • Lørdag til søndag: 10.00–17.00 (åpent for alle).

Restauranten på Gaustad hotell 

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Helg- og helligdager:

  • Frokost: 08.00–10.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Kontakt

Telefon: 23 25 24 00.

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Medisinliste

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av-/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.

I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Kortidsgarasjen, EasyPark-kode: 3000
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Sist oppdatert 14.04.2021
Fant du det du lette etter?