HELSENORGE
Avdeling for blodsykdommer

Benmargskreft (myelomatose)

Benmargskreft eller myelomatose er en sykdom som kan ha et svært ulikt forløp fra person til person. Det er en alvorlig sykdom som starter i plasmacellene i benmargen. Vanligvis behandles benmargskreft med cellegift og/eller strålebehandling.

Innledning

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av utredningen blir du undersøkt for å avklare om du har kreft eller ikke.Ved mistanke om kreft blir du undersøkt av lege. Vi tar blodprøver, beinmargsprøve og ofte ulike røntgenundersøkelser.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Har du ikke kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om benmargskreft (helsedirektoratet.no).

Les mer om Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet

Røntgen av skjelettet gir oss bilder som beskriver en eller flere knokler eller ledd. Vi gjør undersøkelsen for å finne ut om det er skade eller sykdom i eller rundt beinvevet eller for å kontrollere proteser, gamle brudd eller tidligere forandringer. Skjelettundersøkelser er også ofte kontroller på innopererte proteser, gamle brudd, eller tidligere forandringer.

  1. Før

    • Det kan hende at du må tømme tarmen, dette avhenger av hvor på kroppen du blir undersøkt. Hvis dette gjelder deg, får du nærmere beskjed om hva du skal gjøre.
    • Hvis du er gravid, må du kontakte oss i god tid før undersøkelsen.
    • Du må fjerne metallgjenstander (belte, smykker o.l.) fra stedet vi skal ta bilde av.

  2. Under

    Det er viktig at du holder deg helt i ro når vi tar bildene. Du kan også bli bedt om å holde pusten. Det varierer hvor lang tid undersøkelsen tar, men 3 til 20 minutter er vanlig.

  3. Etter

    Røntgenlegen beskriver bildene og sender resultatet av undersøkelsen til den som har henvist deg.

Gå til Røntgen av skjelettet

Les mer om
Les mer om
Les mer om


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Hvis du har kreft, vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg. 

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?

Benmargskreft trenger noen ganger ikke behandling, men når behandling er aktuelt vil dette oftest være med cellegift, av og til med strålebehandling. Benmargskreft er en sykdom du vanligvis ikke blir frisk av, men som du kan leve med i lengre tid. Hensikten med behandlingen er derfor å bremse sykdommen, lindre symptomer, bedre livskvaliteten og forlenge livet ditt.

Behandlingsopplegget vil være ulik ut i fra alder og hvor syk den enkelte pasient er. 

Under 65 - 70 år

Les mer om Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (autolog stamcelletransplantasjon)

Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (autolog stamcelletransplantasjon)

Blodcellene som dannes i benmargen (hvite og røde blodlegemer og blodplater) er veldig følsomme for cellegiftbehandling. Derfor kan vi vanligvis ikke gi større doser enn det benmargscellene kan tåle, selv om det i mange tilfeller ville være ønskelig å gi høyere doser for å få bedre effekt på kreftsykdommen. 

HMAS-teknikken løser dette problemet ved at stamceller først tas ut via blodbanen og lagres nedfrosset til senere bruk. Deretter vil du få en dose cellegift som kan være betydelig høyere enn de som vanligvis gis. De høstede stamcellene tines så opp og gis tilbake i blodbanen. Stamcellene vil finne tilbake til benmargen og begynner å lage nye blodceller.

Det er påvist at en slik behandling med større cellegiftdoser fører til økt tilbakegang av kreftsykdom, men tilbakegangen er ikke alltid fullstendig. Noen pasienter kan derfor få tilbakefall av sykdommen etter en tid.

Kort oversikt over behandlingsopplegget

  • Fase 1: Fra 3-4 vanlig doserte cellegiftkurer med 3 ukers mellomrom.

  • Fase 2: Høstekur etterfulgt av stamcellehøsting etter ca. 10 dager

Etter ca 3 uker:

  • Fase 3: Høydose cellegiftkur og tilbakesetting av stamceller

  • Fase 4: Oppfølgende kontroller hver 2. - 6. uke. Pasienter med noen kreftsykdommer vil starte etterbehandling 2-3 måneder etter HMAS

For noen kan opplegget være annerledes i forhold til antall kurer og lengde mellom kurene, men dette er i grove trekk. Det blir i noen tilfeller høstet stamceller til 2 HMAS-behandlinger.

  1. Før

    Før hver fase i behandlingen vil diverse blodprøver og undersøkelser bli gjort for å sjekke at alt er greit før behandlingen, og om hvordan behandlingen så langt har virket.

  2. Under

    Høydosebehandling med perifer stamcellestøtte
    Forbehandling (fase 1)

    Denne behandlingen består av 3-4 cellegiftbehandlinger gitt hver 3. uke. For pasienter med benmargskreft, er det vanlig at lokalsykehuset tar ansvar for denne fasen.

    Pasienter med lymfekreft og andre kreftsykdommer hvor HMAS er nyttig, vil få forbehandlingen ved Kreftavdelingen. Disse pasientene får andre typer cellegiftkurer.

    Høstekur (fase 2)

    For pasienter med benmargskreft vil denne kuren gå over 1 dag. Du vil da være innlagt på sengeposten.

    For pasienter med lymfekreft vil kuren ofte gå over 5 dager.

    Vi gir deg mye væske intravenøst i tillegg til selve cellegiftsdosen slik at de store mengdene med cellegift effektivt kan skilles ut av kroppen.

    Vi observerer blodtrykk, puls og vekt under kuren.

    Fra 4 dager etter høstekuren må det settes daglig injeksjoner med Tevagrastim. Dette stimulerer benmargen til storproduksjon av stamceller. Disse slippes ut i blodet, slik at vi kan høste dem derfra.

    Sprøytene skal settes daglig til høstingen er avsluttet. Ofte kan du eller noen av dine pårørende lære å sette disse sprøytene selv, slik at du kan være hjemme før selve høstingen.

    Stamcellehøsting (leukaferese)

    Etter ca. 8 - 10 dager må du møte for blodprøvetaking. Resultatet av denne avgjør når det blir høsting.

    Under høsting er du tilkoblet på en maskin som skiller stamcellene fra blodet. Høstingen varer ca. 3 timer.

    Det kreves en viss mengde stamceller for at vi kan gi deg høydosekur i neste omgang. Derfor kan det hende at høstingen må gjentas for å få tilstrekkelig mengde. Stamcellene vil være nedfrosset til du trenger dem.

    Når du er ferdig med høstingen, får du 2- 4 uker hjemme før du kommer inn til høydosekur og tilbakesetting av stamceller.

    Høydosebehandling (fase 3)

    Denne behandlingen varer fra 1 - 5 dager alt etter hvilken sykdom du har. For benmargskreftpasienter vil den vare bare en dag. Denne behandlingen krever også stort urinvolum, så vi gir deg mye væske. Blodtrykk, puls og vekt vil bli nøye observert under hele kuren.

    Tilbakesetting av stamceller:

    Stamcellene føres tilbake til din kropp 2 dager etter at høydosekuren er avsluttet. Denne dagen ligner de tidligere kurdagene, med mye tilførsel av væske som skal gis før og etter tilbakesettingen. Stamcellene gis som en intravenøs infusjon.

    Du kan oppleve reaksjoner på frysevæsken som stamcellene har vært nedfryst i, som blant annet allergiske reaksjoner og kvalme. Derfor vil du få forebyggende medikamenter før selve tilbakesettingen. Du vil også være tilkoblet et hjerteovervåkningssystem.

  3. Etter

    Tiden etter tilbakesetting av stamceller - Aplasiperioden

    Aplasiperioden varer vanligvis fra 7 til 10 dager. I denne perioden forventer vi at verdiene for røde blodceller, blodplater og hvite blodceller skal synke betraktelig. Du er da svært utsatt for infeksjoner på grunn av lavt immunforsvar.

    Forholdsregler i aplasiperioden

    I aplasiperioden er det viktig å beskytte deg mot bakterier og virus som kan gi deg alvorlig infeksjon. Feber, frysninger/frostanfall, infeksjoner og mageproblemer er ikke uvanlig. Frostanfall skyldes at temperaturen er i ferd med å stige.

    Det er ofte din egen bakterieflora som gir deg infeksjon, derfor er din personlige hygiene viktigst. Du vil få nærmere informasjon om forhåndsreglene mens du er innlagt.

    Ernæring

    Cellegiftbehandlingen kan føre til kvalme og oppkast. Medikamentene kan også påvirke smakssansen og redusere appetitten i dager og uker. For at kroppen skal fungere optimalt, trenger den proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler. Dette får du i deg ved å spise allsidig kost. Kroppen klarer et kortvarig vekttap, men den har best av å få jevnlig tilførsel av næring. Hvis næringsinntaket blir ekstremt lavt og du taper mye vekt, vil vi vurdere om du bør få ernæringstilskudd intravenøst. Vi vil holde vekten din under kontroll.

    Fysisk aktivitet

    Tiden i aplasiperioden kan bli en psykisk påkjenning, så du bør prøve å holde deg i aktivitet på dagtid. En fysioterapeut kan legge opp et aktivitetsprogram for deg. Tilpass aktivitet etter dagsformen. Et enkelt prinsipp er å prøve å følge døgnrytmen. Prøv å stå opp i forbindelse med måltid, evt. sett deg på sengekanten når maten serveres.

    Det er viktig at du forsøker å være noe oppe hver dag. Dette virker forebyggende både på urinveisinfeksjon og lungebetennelse. Sjansen for å miste mye muskelmasse reduseres også dersom musklene blir brukt litt hver dag, og opptreningstiden går raskere.

    Etter hjemkomst
    Utreise

    Når blodverdiene dine er tilfredsstillende igjen og du er i bra form, vil du få reise hjem. Den medisinske oppfølgingen foregår som regel ved ditt lokalsykehus.

    Du får jevnlige kontroller etter endt høydosebehandling. Pasienter som har gjennomgått høydose cellegiftbehandling med stamcellestøtte vil få tilbud om et revaksineringsprogram fra 6 måneder etter behandling.

    Tretthet

    Det kan være du føler deg svært trett når du kommer hjem. Dette er normalt. Du har nå i lang tid vært i en tilstand med stort stress, og når du kommer hjem starter den følelsemessige bearbeidelsen av hva du har gjennomgått. Det kan være godt å ha noen å dele dette med. Det er derfor en fordel om en eller flere av dine nærmeste har vært mye hos deg under sykehusoppholdet. Da er det lettere for dine pårørende å forstå hva du har gjennomgått og hvorfor du er så trett. Det kan ta noe tid å komme over denne trettheten.

    Mosjon

    Det er lurt å ikke overdrive aktiviteten i begynnelsen, samtidig som det er viktig å ikke bli sittende stille. Det er bra å komme seg ut på daglige, korte turer for å trene opp kroppen, men ikke overdriv. Lev så normalt som mulig.

    Huden

    Hud og slimhinner er fremdeles følsomme en stund framover. Noen blir plaget med skjellende hud og kløe. Dette er helt normalt og vil avta etter hvert. Smør huden med mild fuktighetskrem. (Mot kløe kan hvitvask liniment forsøkes - dette kan du kjøpe på apotek. Følg bruksanvisningen på flasken).

    Unngå soling i solarium og direkte sollys. Bruk alltid solkrem da huden din lett blir solbrent det første året etter HMAS- behandling.

    Samliv

    Samlivet kan være vanskelig under og etter en slik behandlingsperiode. Endring av kroppsbilde som følge av behandlingen kan også oppleves som vanskelig. Det er bra om du klarer å snakke med din partner om hvordan du føler det, og at dere gir hverandre tid. Et velfungerende samliv kan ha positiv effekt på helbredelsesprosessen. Kvinner kan miste menstruasjonen og gå over i klimakteriet og vil ofte trenge varig hormonbehandling (gjelder spesielt lymfompasienter). Slimhinnene nedentil er også følsomme og kan lett begynne å blø. Dette behøver ikke å være noe hinder for seksuelt samliv. Glidemiddel kan være til hjelp dersom slimhinnene kjennes tørre og skjøre. Enkelte typer cellegift kan gi kortvarige ereksjonsproblemer hos menn. Ta kontakt med lege dersom du har spørsmål angående dette, eller at problemene blir langvarige.

    Sosialt

    Den første tiden etter utskrivelsen bør du unngå store folkeansamlinger, for eksempel kino, konserter og butikker.

    Det er ingen restriksjoner i forhold til det å være sosial, men du bør ta hensyn til dagsformen. Unngå kontakt med personer som kan smitte deg, for eksempel med forkjølelse.

    Vi anbefaler at du unngår utenlandsreiser de første 3 månedene etter behandlingen. De fleste er i bra form og i vanlig aktivitet ½ til 1 år etter behandlingen.

Vær oppmerksom

Ta kontakt med sykehuset dersom det er noe du lurer på.Ta kontakt med lege ved feber:

  • 38 på to målinger med en time i mellom, eller
  • 38,5 på en måling
Informasjon om personvern for pasienter som mottar medikamentell kreftbehandling

Gå til Høydose cellegiftbehandling med autolog stamcellestøtte (autolog stamcelletransplantasjon)

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Over 65 - 70 år

Les mer om
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

For de pasienter som har en asymptomatisk benmargskreft eller MGUS (forstadie til benmargskreft), er ikke behandling nødvendig. Disse vil bli kontrollert jevnlig.

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om

Oppfølging

Etter behandling skal du til oppfølgende kontroller livet ut.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med god livskvalitet.

 

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Ved Oslo universitetssykehus har vi en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

Kontaktinformasjon er listet under hvert av tilbudene.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.
    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.
    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.
    Les mer om fysioterapi på Radiumhospitalet og Ullevål sykehus
    Pusterommene

    Pusterommet tilbyr veiledet trening under kreftbehandling, og inntil fire måneder i etterkant. Du kan få individuell oppfølging og/eller delta i gruppeaktiviteter. Du må ha henvisning fra lege for å delta (henvisning via avd. KSS, Seksjon Psykososial onkologi/LMS/Kreftrehabilitering).

    Se oppdatert timeplan på aktivmotkreft.no, under Pusterommet Oslo universitetssykehus.

    Pusterommene OUS - Aktiv mot kreft

    Kontakt oss på telefon:

    Pusterommet Radium 46 90 68 84 (mobil) eller 22 93 47 08 (kontor)

    Pusterommet Ullevål: 94 79 81 04 (mobil) eller 23 02 66 16 (kontor)

    Treningstilbud ved Sagene og Frogner frisklivssentraler
    Er du, eller har vært rammet av kreft, er du velkommen til å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Treningen foregår både på Sagene frisklivssentral og på Oscar frisklivssentral på Frogner. Tilbudet er gratis og omfatter hele Oslo-regionen.
    Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetssykehus, stiftelsen Aktiv mot kreft og Oslo kommune.
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, opptrening av arm/håndfunksjon og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat.
    For mer informasjon, kontakt Seksjon for kreftrehabilitering
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved sykehuset arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser.
    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.
    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.
    Vardesenteret
    Vardesenteret er åpent for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Senteret, som er eid av Oslo universitetssykehus og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.
    Ved Oslo universitetssykehus finnes det Vardesenter på Ullevål sykehus og Radiumhospitalet. Les mer om:
    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.
    Sykehuset tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.
    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.
    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.
    Sosionomene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Sosionomtjenestene er et tilbud til polikliniske og inneliggende pasienter. Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.
    Lærings- og mestringskurs
    Oslo universitetssykehus tilbyr en rekke lærings- og mestringskurs. Dette er et tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.
    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.
    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Poliklinisk tverrfaglig kreftrehabilitering:

    Gruppebaserte dagrehabiliteringsprogram som går en hel dag i uken over syv uker og inkluderer individuelle konsultasjoner. Dette er et tilbud til pasienter som nylig har avsluttet behandling for brystkreft, gynekologisk kreft mage/tarmkreft eller blod/lymfekreft.

    Individuelt tilrettelagt rehabiliteringsprogram for pasienter som nylig har avsluttet kreftbehandling, og hvor gruppetilbud ikke er aktuelt.

    Matlagingskurs:

    Går over 4 uker med oppmøte en dag i uken fra kl 09.30-13.00. Dette er et tilbud til de pasienter som har behov for å gå ned i vekt eller unngå vektøkning.

    Psykososial poliklinikk:

    Kortvarig individuelt samtaletilbud for kreftpasienter og deres pårørende, med fokus på mestring av følelsesmessige utfordringer knyttet til kreftsykdommen.

    Tilbudet ved sykehuset er tverrfaglig bemannet med sosionom, fysioterapeut, kreftsykepleier, klinisk ernæringsfysiolog, helsesekretær, psykolog og overlege.

    Dersom du tenker at dette er et tilbud du kan ha nytte av, må du snakke med legen din om henvisning.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Oppmøte
Tilbud i rehabilitering og mestring foregår ved alle de store behandlingsstedene ved Oslo universitetssykehus. 
 
Kontaktinformasjon er listet over under hvert av tilbudene. 

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Aktuelt om koronavirus til pasienter og pårørende

Apotek

​Apotek på Rikshospitalet

Du finner sykehusapoteket  i vestibylen like ved hovedinngangen.

Åpningstidene for publikumsavdelingen er
  • mandag til fredag kl. 08.00–17.00
  • lørdag kl. 10.00–14.00
Det kan forekomme avvik i åpningstider i forbindelse med høytider. Se apotekets egne nettsider.​

​Kontakt​

  • Telefon: 23 07 34 09
  • Fax: 23 07 34 11​

Barne- og ungdomsaktiviteter

​Barne- og ungdomsaktiviteter på Rikshospitalet

Dette er noe av aktivitetene som foregår på Rikshospitalet.
  • Natursti
  • Lekeplass 

​​Ungdom​srom:

  • Ungdomsrommet ligger i 1.etasje på Barneklinikken ​(E2.1001).

Fritids​klubb:

  • Mandag og onsdag fra kl 17.00 til​ 19.00 for barn og ungdom i skolealder. Fritidsklubben foregår på ungdomsrommet. Søsken og pårørende er også hjertelig velkommen.

Arrangementer​:​

  • Arrangementer for barn og ungdom. Egne oppslag for aktuelle arrangementer henges opp på alle avdelinger.

Pa​​sientb​​ibliotek:

  • Biblioteket ligger i 1. etasje mellom hovedinngangen og Barneklinikken. Her kan man låne bøker, filmer og spillutstyr (spillkonsoller og spill).
Trimrom:
  • Under personalkantina i B-avsnittet ligger trimrommet.
Lekerom:
  • Alle de store barnepostene har egne flotte lekerom og førskolelærer som jobber på posten. 
  • I Barneklinikkens vestibyle er det en lekekrok med klatrevegg og myke puter til å bygge med. Denne kan brukes av alle.​
Musikkterapi:​​
  • Musikkstund ved musikkterapeutene OUS: Samspill og lek med instrumenter, tirsdager klokken 11.15–12.00 i 3. etasje, Barneklinikken. 
  • Musikk i Vaktskiftet ved musikkterapeutene OUS: torsdager fra kl. 14.30 i Vestibylen 1. etasje, Barneklinikken. ​
Sykehusklovner​:
  • Sykehuset har egne sykehusklovner mandag til torsdag hver uke.
  • Klovnene går rundt på huset og er innom faste barneposter. De kan også komme på besøk til deg hvis du vil det. Kanskje er du redd eller gruer deg veldig? Da kan kanskje sykehusklovnene gjøre at du føler deg litt bedre.
  • Vil du vite mer om klovnene, kan du be en av oss som jobber her om å ta kontakt med Barneprogrammet ved ragnhild.hals@rikshospitalet.no

Besøk og permisjon

​Besøk og permisjon

  • Unngå besøk fra 08.00–15.30, da utredning og behandling ​foregår.
  • Besøkstider finner du p​å en tavle på sengeposten. Besøk utenom dette avtales med personalet.
  • Permisjoner avklares med behandlingsansvarlig lege.

Bibliotek

Deichman OUS Rikshospitalet

Deichman Etat, Oslo kommune har ansvaret for driften av Pasientbiblioteket på Rikshospitalet.​

Du finner biblioteket i Rikshospitalets 1. etasje, mellom Barneklinikken og Glassgata – like ved kafèen.

Hvem kan lå​ne?

Pasientbiblioteket kan benyttes av pasienter (også dagpasienter), pårørende og ansatte ved Oslo universitetssykehus (OUS). Vi leverer bøkene på rommet til pasienter som selv ikke kan besøke biblioteket.

Hv​​a kan du låne?

Bøker, lydbøker, tegneserier, tidsskrifter, film (DVD), musikk, CD- og DVD-spillere og spillmaskiner med tilhørende spill. I biblioteket er det også en PC med tilgang til internett, som pasienter og pårørende kan benytte seg av.

Åpningstider​

  • Mandag: 11.00–16.00
  • Tirsdag: 11.00–16.00
  • Onsdag: 11.00–14.00
  • Torsdag: 11.00–16.00
  • Fredag: 11.00–14.00
  • Lørdag og søndag stengt
  • Ferietid og helligdager se bibliotekets egne internettsider. Rikshospitalet - Deichman.no

Kontakt​​​

Telefon: 23 07 46 40

E-post: deichman.rikshospitalet@deb.oslo.kommune.no

Følg pasientbiblioteket på Facebook

Blomster og gaver

​Blomster og gaver på Rikshospitalet

Ved Rikshospitalet er det mulig å kjøpe blomster og gaver i kiosken ved hovedinngangen.

Noen sengeposter tillater ikke blomster på rommene. Sjekk med den avdlingen du skal til, om de tillater blomster på rommet.​

Butikk i nærheten

​Dagligvarebutikk nært Rikshospitalet

Det ligger ikke dagligvarebutikker i umiddelbar tilknytning til sykehusområdet.

Nærmeste Kiwi finnes på John Colletts Plass, tre trikkestopp unna Rikshospitalet og Gaustad. Dette er det beste alternativet for besøkende som ikke har bil, eller som ikke ønsker å gå et stykke for å komme til butikken.

Ved Ullevål stadion, i gangavstand fra sykehuset, ligger det flere dagligvarebutikker – blant annet Kiwi og Coop. Her er det gode parkeringsmuligheter.

På Vinderen er det også gode handlemuligheter og cafeer. Elleve minutter gåavstand, eller du kan ta T-banen et stopp fra Gaustad (sju minutter). Forøvrig gode parkeringsmuligheter om du kjører (ut av bomringen).

Inne i Sogn studentby ligger det en Rema1000. Her er det gode parkeringsmuligheter.

Endre time

​Hvis du har fått innkallingsbrev fra sykehuset på helsenorge.no, kan du nå sende beskjed direkte til avdelingen hvis du trenger et nytt tidspunkt for timen eller ønsker å avbestille timen din. ​​Foresatte (med foreldreansvar) til barn under 16 år kan gjøre dette på vegne av barna. ​

Du får denne muligheten når du åpner innkallingsbrevet i din innboks på helsenorge.no, der du har tilgang til en svarknapp. Du kan bruke svarknappen for å gi beskjed om at oppsatt tid ikke passer. Det betyr at du i stedet for å ringe til sykehuset kan gi beskjed digitalt hvis du trenger å endre tidspunkt eller ønsker å avbestille timen din.

Du må si i fra senest 24 timer før for å unngå å måtte betale gebyr for timen som ikke passet.

Tjenesten er tilgjengelig for alle som har samtykket til full tilgang på helsenorge.no og har registrert seg som bruker der. 

Hvis du mottar innkallingsbrevet på Digipost, e-Boks eller som papirpost må du fortsatt ringe til avdelingen for å endre eller avbestille timen din. Kontaktopplysninger til avdelingen finner du i brevet eller via våre nettsider i oversikten Avdelinger A-Å

Sikker kan​​al for kontakt med sykehuset

Du kan se dialogen i ditt personlige helsearkiv på helsenorge.no og i dokumentoversikten i pasientjournal.

Foreldreovernattingen

Dette er et tilbud til foreldre med barn under 18 år som er innlagt på sykehuset. Avdelingen der pasienten ligger er ansvarlige for å bestille rom.
Vi holder til i gamle Gaustad Hotell, rett ved trikkeholdeplassen. 

Foto, film, lydopptak og sosiale medier

På et sykehus befinner mange seg i en ekstra sårbar situasjon, og har krav på at deres privatliv blir respektert. Det er fort gjort å overse, men det kan befinne seg andre personer i nærheten som ikke ønsker å bli tatt bilde av, filmet eller gjort lydopptak av.

Enten du er privatperson eller journalist, må du ha tillatelse til å ta bilde eller gjøre film- eller lydopptak ved sykehuset. Alle pasienter på sykehuset har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.

Vis hensyn ved å ikke ta bilder, film eller omtale andre på sosiale medier uten å ha spurt dem først.

Husk at det er helt i orden å si nei om du skulle bli spurt.

Frisør

​Frisør på Rikshospitalet

Rikshospitalet har dame- og herrefrisør i korridoren mellom Kvinne- og barneklinikken og hovedinngangen. Frisørbesøk på avdelingen kan ordnes.

Salong Aqua åpningstider: 09.00–17.00.

Telefon: 23 07 46 90.

Det formidles også bestilling av parykk.

Hotell

​Hotell på Rikshospitalet

Det vil ikke lenger være mulig å overnatte på Gaustad hotell for pasienter og pårørende. Oslo universitetssykehus vil sørge for alternativ overnatting. Det vil fortsatt være mulig å spise frokost, lunsj og middag på Gaustad hotell. ​

​Alternativ overnatting

Oslo universitetssykehus sørger for alternativ overnatting ved:
Alternativt: Thon Hotell Ullevål Stadion

Bestilling, endring og kansellering gjøres via avdelingene på Oslo universitetssykehus eller direkte til hotellet. Du får tildelt overnatting basert på ønske og kapasitet på hotellene. ​

Transport til og fra​

Transport til og fra Rikshospitalet blir ivaretatt av resepsjonen på hotelle​t.

​Pasienthotell

Pasienthotell ​er et tilbud for pasienter og deres pårørende. Tilbudet er beregnet på pasienter som er selvhjulpne og som er til poliklinisk- og/eller dagbehandling. Tilbudet gjelder ikke for pasienter som er innskrevet ved sykehuset.

Ledsagere til pasienter og andre gjester kan også bo på hotellet, så fremt det er ledig kapasitet.

Det er også mulig å leie møtelokaler.

Kontakt resepsjon og bookingen​

Pasientreiser

Du kan få dekket din pasientreise når du reiser til eller fra offentlig godkjent behandling.

Trykk her for mer informasjon om dekning av reiseutgifter i forbindelse med pasientreiser.

Du kan ha rett på godtgjørelse for utgifter til mat og overnatting når du har vært på reise til eller fra behandling.
Trykk her for mer informasjon om dekning av hotellopphold via Paisentreiser.

Internett

​Internett på Rikshospitalet

Det er fri, kodeløs internettilgang på sykehuset.

Biblioteket har en PC med internettilgang som er tilgjengelig for pasienter/pårørende.

Kafe, kantine og kiosk

​Kafé, kantine og kiosk på Rikshospitalet

På Rikshospitalet kan pasienter, pårørende og andre besøkende få kjøpt mat følgende steder (vær oppmerksom på at det kan være andre åpningstider i ferier og høytider):

Kiosken i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 12.00–18.30.

Kaféen i Hovedinngangen

  • Mandag til fredag: 06.30–18.00.
  • Lørdag til søndag: 09.00–18.30.

​Person​alkantina (bak resepsjonen)

  • Mandag til fredag: 07.00–17.30 (kun ansatte og pasienter og pårørende med rekvisisjon).
  • Lørdag til søndag: 10.00–17.00 (åpent for alle).

Restauranten på Gaustad hotell 

Mandag til fredag:

  • Frokost: 07.00–09.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Helg- og helligdager:

  • Frokost: 08.00–10.00
  • Lunsj: 12.00–13.00
  • Middag: 16.00–18.00

Kontakt

Telefon: 23 25 24 00.

Restauranten er åpen også mellom hovedmåltidene, og da er det mulig å få kjøpt drikke og diverse småretter.

Hotellets kafè og kiosk er bemannet hele døgnet. Her får man kjøpt kaffe, mineralvann, øl, vin, diverse utvalg av kaker, baguetter, salater, iskrem og et enkelt kioskutvalg.

Kart over Rikshospitalet

​Kart over Rikshospitalet

Medisinliste

​Pasienter bør ha med oppdatert medisinliste ved innleggelse.

Nyttige ting pasienten bør ha med seg ved innleggelse

Ta med gode sko, behagelige klær,  toalettmappe og hjelpemidler

Parfyme og allergier

​Det frarådes å anvende parfyme på sykehus. Sterke lukter medfører alvorlig ubehag hos mange og allergiske reaksjoner hos noen. Ikke bruk parfyme når du skal på sykehus, hverken som pasient eller besøkende.

Parkering

Parkering på Rikshospitalet​

På Rikshospitalet er det gode muligheter for å parkere i parkeringshuset (hovedparkeringen) som ligger rundt 250 meters gange fra hovedinngangen – ned mot Esso-stasjonen.

Adkomsttorget

På torget foran hovedinngangen er det forbudt å parkere, men kortest mulig stans for av- og påstigning er tillatt. Ikke kjør inn på torget hvis du ikke har spesielt behov for det, da det kan være dårlig fremkommelighet. Plassen benyttes hovedsakelig til utrykningskjøretøy, til varelevering og som holdeplass for Helsebussekspressen samt av-/påstigning.

Korttidsgarasje

Under adkomsttorget er det en garasje med parkeringsplasser beregnet for kortest mulig parkering. Maksimal tillatt parkeringstid er to timer, til en høyere takst enn ellers i sykehuset.

I denne garasjen finnes det også 15 plasser for forflytningshemmede, med maksimalt tillatt parkeringstid fire timer. Forflytningshemmede kan parkere uten avgift, så lenge den maksimalt tillatt parkeringstiden overholdes.

Ved eiendomsseksjonen

På nordsiden av Rikshospitalet, ved Eiendomsseksjonen, finnes korttidsparkeringsplasser og en billettautomat. 

  • EasyPark-kode: 3006.

Pasienthotellet

Det finnes reserverte plasser for forflytningshemmede utenfor Pasienthotellet. Andre gjester ved hotellet henvises om å bruke parkeringshuset.

Foreldreparkering

Rikshospitalet har et begrenset antall parkeringsplasser til disposisjon for foreldre/foresatte eller ledsagere. De kan parkere uten avgift på ansattparkeringen (P1–P3), dersom barnet er under 18 år og er innlagt på sykehuset.

  • Vis bekreftelse på foreldreparkering i hovedresepsjonen. Bekreftelsen finner du i innkallingsbrevet.
  • Resepsjonen er betjent mellom kl. 07.00–21.00 mandag til fredag og 10.00–20.00 lørdag og søndag.
  • Resepsjonen fyller ut elektronisk parkeringstillatelse for perioden (periode a maks. 14 dager) pasienten er innlagt på sykehuset
  • Du trenger ikke parkeringstillatelse i frontruten. Ditt registreringsnummer blir elektronisk registrert, og du får en kvittering på sms dersom du legger igjen ditt mobiltelefonnummer.
  • Allerede betalt parkering refunderes ikke av sykehuset.

For barn som er til poliklinisk eller dagbehandling, må man selv legge ut for parkering og søke refusjon fra Pasientreiser.

Betalingsmuligheter

Sykehuset tilbyr parkering utendørs på alle behandlingsstedene. Du kan velge om du vil betale med kort, mynt eller EasyPark sin mobiltelefonløsning.

Sykehuset anbefaler at de som skal parkere utendørs benytter seg av etterskuddsvis betaling eller betaling med mobiltelefon. Det er fordi det ikke alltid er like lett å beregne hvor lang tid sykehusbesøket vil ta.

Etterskuddsvis betaling

Ved etterskuddsvis betaling bruker du et betalingskort (for eksempel VISA-kort) og reserverer et beløp på parkeringsautomaten. Dersom du ikke bruker opp hele parkeringstiden, blir det overskytende beløp refundert.

Slik gjør du: 

  1. Trekk betalingskortet i betalingsautomaten.
  2. Reserver et beløp.
  3. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Det er ikke nødvendig med billett i frontruten.
  4. Når du avslutter besøket, trekker du betalingskortet igjen (det samme som først benyttet) i betalingsautomaten (den samme betalingsautomat som først benyttet) og du blir logget ut.

Fordelen med denne ordningen er at du hverken betaler for mye parkeringsavgift eller risikerer at parkeringstiden løper ut på grunn av forsinkelser.

Parkeringstid kan kjøpes ved automaten eller ved bruk av EasyPark-app (EasyPark tar 15 prosent tillegg for bruk av deres app). EasyPark SMS tjeneste – transaksjonsavgift 3 prosent minimum 2 kr (se beskrivelse på automat).

Priser 2023

  • 46 kr per time
  • 290 kr per døgn
  • 975 kr per uke
  • 75 kr per time, kortidsgarasjen maks. 2 timer​
EasyPark-koder:
  • Rikshospitalet langtid, EasyPark-kode: 3012
  • Kortidsgarasjen, EasyPark-kode: 3000
  • Eiendom ved f-avsnittet, EasyPark-kode: 3006

Gjelder alle dager og hele døgnet.​

Kontakt

Generelle henvendelser:

Klager​

Klage på kontrollsanksjon kan legges inn via ous.parkerings.info eller per brev til

Oslo universitetssykehus HF
Oslo Sykehusservice
Postboks 4956 Nydalen
0424 Oslo

Merk Kontrollsanksjon – Parkering.

Fra 1. januar 2017 håndheves OUS parkeringsområder etter Parkeringsforskriften av 18. mars 2016 nummer 260

Lenke til Parkeringsregisteret hos Statens vegvesen.

Postkasse

​Postkasse på Rikshospitalet

Postkasse finnes ved hovedinngangen, bygg B1.

Røyking

​Røyking på Rikshospitalet

Oslo universitetssykehus er et røykfritt sykehus. Røyking må kun skje i røykeskuret ved nedgangen til korttidsparkeringen.  

Sykehusskole

​Sykehusskolen på Rikshospitalet

Sykehusskolen på Rikshospitalet finner du på Barneklinikken E1.

Sykehusskolen har egne lærere og egne rom på sykehuset. Det kan være godt å komme ut av sykehusavdelingen og tenke på noe av det du vanligvis gjør. Hvis du ikke kan komme til skolerommet, kan du få undervisning på pasientrommet.  

Sykehusskolen er annerledes enn skolen din hjemme. Her er det ikke klasser. På Rikshospitalet betyr det at barn og ungdom fra ulike klassetrinn i grunnskolen og videregående skole kan få undervisning i det samme rommet.

På sykehusskolen får du en egen kontaktlærer som har ansvaret for å følge deg opp. Hun/han tar kontakt med skolen din for å finne ut hva de andre jobber med, og hva som kan være gode læringsmål for deg mens du er pasient.

Åpningstider

  • Mandag: 09.30–12.30.
  • Tirsdag til torsdag: 09.30–12.30 og 13.30–15.30.
  • Fredag: 09.30–12.30 og 13.30–15.00.

Skolen holder åpent høst- og vinterferie.

Sykehusvert

​I 2015 gikk startskuddet for tjenesten Sykehusvert ved Oslo universitetssykehus. Pensjonister med røde vester er tilstede ved hovedinngangen på Ullevål, Aker (bygg 2) sykehus, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. Deres oppgave er å hjelpe pasienter, pårørende og besøkende å finne fram på sykehuset.

Sykehusver​​tens oppgaver

  • Være synlige i miljøet og yte service til pasienter, pårørende og besøkende.
  • Følge og vise vei til poliklinikker, sengeposter, radiologisk undersøkelse, blodgivning osv.
  • Informere om andre tilbud ved sykehuset.

Sykehusvertene stiller opp frivillig. De er pensjonister og de fleste er tidligere ansatte ved OUS. Alle har fått opplæring, slik at de har kunnskap om hvor enheter holder til i byggene.

Sykehusvertene kan selv avgjøre hvor ofte de vil bidra. De får gratis lunsj, parkering og mulighet til å delta på ulike sosiale arrangementer.

Ønsker du å bli sykehuservert på Radiumhospitalet og Ake​r?

Vi ønsker først og fremst å rekuttere de som er pensjonister med ledig tid på dagtid og ønsker å gjøre noe for andre.

Det kan være en fordel å ha jobbet ved OUS, men det er ingen nødvendighet.

For øyeblikket er det ikke behov for flere sykehusverter på Ullevål og Rikshospitalet.

Kontaktinformasjon

Ta kontakt med May Hemstad:

Tolk

​Tolketjenester ved Oslo universitetssykehus

Sykehuset ordner med kvalifisert tolk til pasienter som ikke snakker norsk. Tolketjenester er gratis for pasienter. Pårørende skal ikke tolke på sykehuset.

Les mer om tolk og Tolkesentralen.

Tro og livssyn

​Sykehuskirke på Rikshospitalet

Kirken i glassgaten er alltid åpen. Her kan du sitte i stillhet. Du kan også tenne lys,be eller skrive ned det du har på hjertet hvis du vil at vi skal be for deg eller andre.

Kirken er i avdeling C2, rom 1034.  

Kapell på Rikshospitalet

Kapellet benyttes til båreandakter, begravelser og syninger av døde. Rommet er tilrettelagt for bruk av alle tros-og livssyn.

Kapellet er i A2, rom 1034. 

Tilrettelegging for tro og livssyn

Se hvordan vi kan tilrettelegge for deg og din utøvelse av tro og livssyn.

Verdisaker

Vi ber om at pasientene i størst mulig utstrekning ikke tar med seg verdisaker ved planlagt innleggelse. 

Mindre verdisaker som lommebok, kontanter, smykker og nøkler kan sykehuset oppbevare i en verdipose i et spesialsikret rom. Verdisakene leveres inn ved innleggelse og utleveres ved utskrivning.

Større ting må oppbevares på post eller overleveres pårørende.

Ta kontakt med posten du skal innlegges for mer informasjon.

Relaterte nyheter

Relaterte artikler

Fant du det du lette etter?