Blodåremisdannelser (vaskulære malformasjoner og hemangiomer) - behandling
Behandling av vaskulære malformasjoner og hemangiomer kan gjøres medikamentelt, ved radiologisk intervensjon eller kirurgisk. Kirurgisk behandling vurderes der radiologisk intervensjon ikke har nytte. I enkelte tilfeller kan forandringene vurderes for laserbehandling. Dette gjøres i samråd med hudavdelingen. Behandlingen blir gjennomført for å dempe smerter og plager.
Før
Du være fri for infeksjonssykdommer ved behandling. Seks timer før operasjonen eller radiologisk intervensjon må du faste.
Under
Medisiner
Det finnes flere aktuelle medisiner som kan benyttes. Tidligere brukte man ofte steroider, men i denne behandlingen er i større grad tatt over av beta-blokkere. Det er alltid en individuell vurdering, ofte i samråd med barneleger, når man skal starte denne behandlingen.
Radiologisk intervensjon
Gjøres for å minske volum og for å dempe smerter og plager av misdannelsen. Behandlingen må ofte gjentas.
Ved radiologisk intervensjon kjøres du fastende til røntgenavdelingen (angiolab). Enkelte ganger er det behov for narkose. Dersom man skal sklerosere må man stikke inn et kateter i blodårene og injisere kontrastvæske for å kartlegge misdannelsen og deretter skleroseringsvæske. Innstikket er ofte i lysken, eller direkte over skaden (lesjonen).
Radiologiske intervensjoner kan være embolisering der det foretas en gjenplugging av blodårer via kateter inn i blodårene eller sklerosering der det gjøres injeksjon av irriterende middel i sykdomskarene slik at de klapper/skrumper sammen. Skleroseringer gjøres ofte ca fem ganger med seks ukers intervaller.
Kirurgisk eksisjon
Operasjon der man fjerner forandringen kirurgisk. Kirurgisk behandling vurderes på vaskulære misdannelser der radiologisk intervensjon ikke har nytte.
Ved kirurgi kjøres du fastende til operasjonsstuen og legges i narkose. Etter operasjonen vekkes du på operasjonsstuen og kjøres deretter til oppvåkningsavdelingen. Etter et par timer kjøres du som regel tilbake til sengepost.
Annen behandling
I enkelte tilfeller kan forandringene vurderes for laserbehandling. Dette gjøres i samråd med hudavdelingen
Behovet for bedøvelse vurderes fra pasient til pasient. Man kan velge lokalbedøvelse, lokalbedøvelse med beroligende medisin eller full narkose. Ved direkte innstikk i lesjonene gjør det litt vondt, som ved et nålestikk dersom man ikke har narkose.
Etter
Etter fullført radiologisk intervensjon foretar røntgenlegen en vurdering. Dersom behandlingen anses som vellykket tar man som regel kontakt via egen lege for ny utredning og evt. behandlingsserie.
Etter kirurgisk behandling vil du vanligvis komme til postoperativ kontroll hos operatør etter en og tre måneder
Ved radiologisk intervensjon kan du oftest reise dagen etter prosedyren. Ved kirurgiske inngrep er du oftest innlagt en til tre dager.
Vær oppmerksom
Etter skleroseringsterapi kan du få en hevelse og økte smerter ca to uker etter behandlingen for så å få en forbedring fra utgangspunktet. Dersom skleroseringsvæske kommer utenfor blodårene vil det oppstå vevsskade i vevet rundt.
Etter operasjon vil du ha to til seks ukers gradvis belastnings- og funksjonssøkning til såret er grodd.
Kontakt
Rikshospitalet
Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi
Oppmøtested
Plastikkirurgisk poliklinikk: D3b, 1. etg., Dagkirurgisk enhet: D5, 2. etg., Sengepost, voksen: C5, 3. etg.Rikshospitalet
Sognsvannsveien 20
0372 Oslo