Den første tiden etter transplantasjon vil du følges tett opp av avdelingen din på Rikshospitalet, og senere av ditt lokale sykehus eller legespesialist. Dette for å prøve å redusere eventuelle komplikasjoner, minske faren for at kroppen din støter fra seg det nye organet og for å gradvis trappe ned på medisiner.
Immundempende medisiner
For å forhindre avstøtning av det nye organet må du bruke flere immundempende medikamenter resten av livet. Du starter med disse før operasjonen. Det blir ditt ansvar å ta riktig dose til riktig tid, og dette vil du få undervisning om i løpet av oppholdet. Den første tida etter transplantasjonen er dosene høye, og så reduseres de etterhvert. Det er viktig å huske at medisiner er avgjørende for å beholde det nye organet.
Alle medikamenter har bivirkninger. Ingen kan si om du kommer til å få bivirkninger, hvilke du eventuelt får og i hvilken grad du kan få dem, fordi det varierer veldig fra person til person. Bivirkninger avtar vanligvis i takt med
at dosen reduseres.
Avstøtning
Immunforsvaret trenger litt tid for å reagere på det nye organet, og derfor er avstøtning uvanlig den første uken. Flest avstøtninger oppstår fra en til tre uker etter transplantasjonen. Etter to til tre uker avtar risikoen for avstøtning, og etter tre måneder skjer det relativt sjeldent. 25-30 % av de som får transplantert pankreas vil oppleve å få en avstøtning i løpet av det første året. Det vil si at en avstøtning må regnes som en relativt naturlig del av prosessen. Alle får insulin når en avstøtning behandles.
Infeksjoner
På grunn av at immunforsvaret er dempet er det økt risiko for infeksjoner med virus og bakterier. Dette gjelder spesielt de første 2 månedene når dosene med immundempende medisiner er høyest. Infeksjoner kan behandles
med antibiotika (mot bakterier) eller medisiner som dreper virus.
Brokk
Pasienter som er operert i magen kan oppleve å få brokk i operasjonsarret. Dette kan skje når lagene i bukveggen ikke gror skikkelig sammen igjen etter operasjonen. Arrbrokk kan gi smerter og ubehag ved bruk av magemusklene. Brokk er i tillegg ofte kosmetisk skjemmende for pasienten. I noen tilfeller kan brokk føre til inneklemming av for eksempel tarm med fare for tarmslyng.
Behandlingen er utelukkende kirurgisk og kan utføres både med kikkhullskirurgi og med åpen kirurgi, som oftest i full narkose. Små brokk kan opereres med lokalbedøvelse. Operasjonstiden varierer, men kan ta mellom 1 til 3 timer. Alt avhengig av brokkets størrelse og karakter.
Du må være fastende minst seks timer før operasjonen for å fjerne brokket. Du kan ta dine faste medisiner helt inntil innleggelsesdagen. Hvis du bruker blodfortynnende må du høre med legen din om du må ta en pause før operasjonen.
Hos de fleste pasienter som bruker Sirolimus/Everolimus kan det være aktuelt med et midlertidig bytte av medikament for å forbedre sårtilhelingen. Dette bør skje ca en måned før operasjonen og du vil ikke gå tilbake til Sirolimus/Everolimus før ca 3 måneder etter operasjonen. Snakk med din lege om dette.
Under og etter operasjonen vil du få smertestillende i form av tabletter, intravenøst eller gjennom et tynt kateter som legges inn i ryggen (epidural). Dette vurderes i forhold til hvor stort brokk du opereres for. Fortsatt god smertelindring etter operasjonen er også viktig for at du skal kunne være i aktivitet, kunne hoste opp slim, puste ubesværet, hvile og få god nattesøvn.
Hjemreise
Hvis det ikke oppstår komplikasjoner blir du utskrevet fra kirurgisk avdeling omtrent 10 dager etter transplantasjonen.
Kontroll på Rikshospitalet
Etter transplantasjon med pankreas går de fleste til kontroll ved medisinsk poliklinikk på Rikshospitalet til det er gått ca. 8-10 uker etter transplantasjonen. Dette er fordi risikoen for å få avstøtning og/eller infeksjon er størst i
denne perioden.
Hvis du bor så nær at du kan reise til Rikshospitalet tre ganger i uken, kan du bo hjemme. Hvis du bor for langt unna og klarer deg selv får du bo på pasienthotell. Her får du enerom og måltider serveres i restauranten. Det er mulighet for å ha pårørende boende hos deg. Disse må selv dekke reise og opphold. Hvis du blir innlagt mens du og pårørende bor på hotellet, må pårørende dekke alle utgifter til hotellet selv mens du er innlagt.
For å følge blodsirkulasjonen til pankreas blir det regelmessig tatt ultralyd og ofte blir det også utført CT da ultralyd ikke alltid er tilstrekkelig.
Biopsi
Biopsi (vevsprøve) blir i tillegg tatt rutinemessig den første tiden. Vanligvis 3 og 6 uker etter transplantasjonen og ved 1-års kontrollen. Ved mistanke om avstøtning vil man ofte ta ekstra biopsier. Det er to typer biopsimetoder i forhold til pankreas. En metode er å stikke en nål gjennom huden fra utsiden av magen og inn i pankreasen ved hjelp av ultralyd. Du vil få lokalbedøvelse slik at undersøkelsen ikke gjør vondt. Den andre metoden er å føre en slange (et skop) gjennom munnen, ned gjennom magesekken og videre til pankreas. Via dette skopet kan legen både se pankreasen og ta en biopsi via en nål i skopet.
Denne undersøkelsen gjøres uten narkose, men du vil få et avslapningsmiddel før undersøkelsen. Selve biopsien vil du ikke kjenne da man ikke har følelse i selve tarmen eller pankreasen.
Kontroll hos ditt lokale sykehus/legespesialist
Når du reiser hjem blir det kontroll på sykehuset der du ble utredet, med mindre noe annet er avtalt. Kontrollene utføres enten hos nyrelege eller endokrinolog. I starten er det kontroll 2 ganger i uken, og så sjeldnere etterhvert. Etter 1-2 år er det vanlig med kontroll hver andre eller tredje måned. En vellykket transplantasjon vil bety at du får et liv som er bedre enn det du hadde før og at du er fri fra insulin.
Det er ingen hinder for at pankreastransplanterte kan være i arbeid.