Det er vanlig å oppdage tilstanden under rutinemessig ultralyd i svangerskapet. I noen tilfeller oppdages det først etter fødselen.

Det nyfødte barnet opereres vanligvis kort tid etter fødsel. Bukveggsdefekten lukkes og barnet får god venetilgang.

Etter operasjonen foregår behandlingen først på barneintensiv avdeling og innebærer intravenøs ernæring og respiratorbehandling den første tiden etter lukning av bukveggsdefekten.

Etter hvert kan barnet overflyttes til videre overvåkning/oppfølgning på sengepost.

Barnet trenger god venetilgang i form av et sentralt venekateter for intravenøs ernæring inntil tarmfunksjonen er kommet i gang. Det tar ofte 2-4 uker, iblant lenger. Barnet må ha en sonde gjennom nesen i denne perioden. Respiratorbehandling er som regel nødvendig i 1-3 dager etter primærlukning, og ved bag-lukning, til bukveggen er lukket.

Forekommer det tilleggsmisdannelser ved gastroschise?

De fleste barna med gastroschise har ikke andre misdannelser. Imidlertid har noen få av barna med gastroschise (5-10%) samtidig tarmatresi, dvs. at tarmavsnitt ender blindt. For å få normal tarmfunksjon må de lukkede endene åpnes og tarmen skjøtes. Dette gjøres enten under primærlukningen eller senere i forløpet, når tarmen ellers er blitt mer normal.

Hos noen av barna som har både gastroschise og tarmatresi er det nødvendig å ha utlagt tarm (stomi) en periode.

Når tarmen er kommet i gang, og barnet tar all nødvendig næring gjennom munnen, er det å oppfatte som friskt.

Som hos alle barn som er operert i magen, er det etter operasjonen en viss fare for infeksjoner, og senere i forløpet kan det oppstå "arrbrokk" og eventuelt "tarmslyng".

Noen få barn med gastroschise kan få alvorlige tarmkomplikasjoner og hvis dette rammer store deler av tarm kan det gi "kort tarm syndrom" (sjeldent).